Urbanisering: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>[[Bilde:Strandgata Gaagata Mosjoeen.jpg|thumb|[[Mosjøen]] fyller mange funksjoner for Vefsn kommune.]]</onlyinclude>Et meget innflytelsesrikt uttrykk for den første tilnærmingen er Walter Christallers verk ''Die zentralen Orte in Süddeutschland'' (1933), som har gitt opphav til den såkalte sentralstedsteorien. Denne teorien vil forklare byers antall, størrelse og beliggenhet på bakgrunn av deres funksjoner i forhold til et nærmere avgrenset omland. Christaller var primært opptatt av de økonomiske funksjonene. Ifølge teorien ville økonomiske funksjoner fordele seg etter et bestemt mønster mellom byene innenfor en nasjon eller region. Visse typer av sentralfunksjoner – som for eksempel dagligvarehandel – fordrer et relativt lavt befolkningsunderlag og fordeler seg dermed på alle byer, også de aller minste. Slike funksjoner har derfor lav terskelverdi, sier man gjerne. Andre funksjoner derimot, som utpregede luksusvarer eller spesialiserte servicefunksjoner, krever et større befolkningsunderlag og har derfor høyere terskelverdier. Slike funksjoner fordeler seg derfor på færre steder; jo høyere terskelverdi en funksjon har – desto færre steder er den representert på. Som en konsekvens av dette vil byene innenfor et bysystem – for eksempel innenfor et land – over en viss tid fordele seg i et hierarkisk system, et byhierarki, ordnet etter forekomsten av sentralstedsfunksjoner. På det øverste nivået står byer med riksdekkende funksjoner, mens byer på laveste nivå bare har rent lokale funksjoner som sentralsted. Den høyeste plass i hierarkiet – og dermed den sterkeste sentraliteten – har det stedet som har funksjoner (varer og tjenester) som når lengst ut.<ref>Nærmere om sentralstedsteorien, se Nilsson 1989: s. 18, Helle et al. 2006: s. 12f.</ref>