Urbanisering: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>[[Bilde:1. mai 1908 på Youngstorget.jpg|thumb|1.mai-demonstrasjonen på [[Youngstorget]] i Oslo i 1908.]]Ut fra det første perspektivet dreier urbaniseringsprosessen seg primært om å analysere årsakene til at byen oppstår og vokser. Byen blir dermed den avhengige variabel, det som skal forklares, mens det som forklarer urbaniseringen ligger i samfunnet utenfor byen. </onlyinclude>I dette perspektivet er urbaniseringen nærmest en underordnet prosess: «Byutviklingen tillegges verken noen egen logikk eller noen forklaringskraft i forhold til andre samfunnsfenomener.»<ref>Myhre 1987 (II): s. 182</ref> Et slikt urbaniseringsperspektiv har ikke minst stått sterkt innenfor marxistisk byhistorie, der byen er blitt betraktet som et avledet fenomen av den moderne kapitalismen eller som et verktøy i borgerskapets tjeneste, slik det for eksempel formuleres i Det kommunistiske manifest: «Borgerskapet har underkastet landsbygda under byenes herredømme. Det har skapt enorme byer, det har i høy grad økt tallet på bybefolkninga i forhold til landsbygdsbefolkninga og slik vristet en betydelig del av befolkninga ut av landlivets idioti.»[http://akp.no/hefter/manifest/manifestet.htm] Et konkret eksempel på en norsk byhistorie skrevet på basis av dette urbaniseringsperspektivet, er kanskje bind I av ''Kristianias historie'' fra 1922, der forfatteren [[Edvard Bull]] skriver at oppgaven for en norsk byhistoriker er: «at undersøke hvad det var for økonomiske faktorer som drev folk til at flytte sammen i byer og som siden presset byene fremover i rigdom, folketal og magt.»<ref>Bull 1922: s. 2</ref>}}