Urfolk og nasjonale minoriteter: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(spire for å få noe på forsida, trenger innledninger om de enkelte folkeslag)
 
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|C04019 Snaaasen gaerjagaaetie.jpg|Urfolket og majoriteten møtes. {{byline|Olve Utne (2011)}}}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|C04019 Snaaasen gaerjagaaetie.jpg|Urfolket og majoriteten møtes. {{byline|Olve Utne (2011)}}}}
'''[[Urfolk og nasjonale minoriteter]]''' er en fellesbetegnelse på en rekke grupper som i utgangspunktet ofte har lite felles. ''Urfolkene'' representerer den tidligste befolkningen på et sted, med en historie som ofte strekker seg mye lenger tilbake enn majoritetens. I Norge er [[samer|samene]] landets urbefolkning, som først i senere år har tilkjempet seg rettigheter på linje med de den norsk-etniske majoriteten har. De ''nasjonale minoritetene'' er grupper som har en lang historie i landet de lever i uten å være urfolk, det vil si innvandrergrupper som kom for svært lenge siden og har en klar tilhørighet i landet. De folkeslagene som i Norge er definert som nasjonale minoriteter er [[kvener]], [[romanifolk]], [[rom]], [[jøder]] og [[skogfinner]]. Innenfor hver av disse folkeslagene er det en rekke undergrupper. To av folkeslagene, rom og jøder, tilhører større folkegrupper som finnes i mange land, mens de tre andre primært har etnisk og kulturell tilknytning til folkegrupper i [[Norden]]. Disse fem folkeslagene har et særskilt vern i Norge som følge av at Norge i [[1998]] ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.
'''[[Urfolk og nasjonale minoriteter]]''' er en fellesbetegnelse på en rekke grupper som i utgangspunktet ofte har lite felles. ''Urfolkene'' representerer den tidligste befolkningen på et sted, med en historie som ofte strekker seg mye lenger tilbake enn majoritetens. I Norge er [[samer|samene]] landets urbefolkning, som først i senere år har tilkjempet seg rettigheter på linje med de den norsk-etniske majoriteten har. De ''nasjonale minoritetene'' er grupper som har en lang historie i landet de lever i uten å være urfolk, det vil si innvandrergrupper som kom for svært lenge siden og har en klar tilhørighet i landet. De folkeslagene som i Norge er definert som nasjonale minoriteter er [[romanifolk]], [[rom]], [[jøder]], [[kvener]] og [[skogfinner]]. Innenfor hver av disse folkeslagene er det en rekke undergrupper. To av folkeslagene, rom og jøder, tilhører større folkegrupper som finnes i mange land, mens de tre andre primært har etnisk og kulturell tilknytning til folkegrupper i [[Norden]]. Disse fem folkeslagene har et særskilt vern i Norge som følge av at Norge i [[1998]] ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.


Det man først og fremst tenker på som samlende faktor er utfordringene de har i møtet med majoriteten; utfordringer som går slikt som på tilhørighet, språk, kulturuttrykk og -forståelse, religion og tradisjoner. Her har de også mye til felles med de [[Forside:Nyere minoriteter|nyere minoriteter]]. En hovedforskjell er at urfolk og nasjonale minoriteter opplever å være fremmede i sitt eget og sine forfedres land, mens nyere minoriteter ofte opplever å ha lagt det kjente bak seg og befinner seg i en fremmed verden.</onlyinclude>
Det man først og fremst tenker på som samlende faktor er utfordringene de har i møtet med majoriteten; utfordringer som går slikt som på tilhørighet, språk, kulturuttrykk og -forståelse, religion og tradisjoner. Her har de også mye til felles med de [[Forside:Nyere minoriteter|nyere minoriteter]]. En hovedforskjell er at urfolk og nasjonale minoriteter opplever å være fremmede i sitt eget og sine forfedres land, mens nyere minoriteter ofte opplever å ha lagt det kjente bak seg og befinner seg i en fremmed verden.</onlyinclude>
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer