291 440
redigeringer
→Durban
Ingen redigeringsforklaring |
(→Durban) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Utvandring til Sør-Afrika]]''' var av langt mer begrensa omfang enn utvandringa til Nord-Amerika og andre deler av verden, men hadde allikevel et visst omfang. Det ble bare gjennomført én større, vellykka fellesutvandring til [[Sør-Afrika]]. Det var også en del nordmenn som bosatte seg der på egen hånd. De fleste av disse var enten sjømenn som valgte å bli i landet, eller forretningsfolk som så muligheter i det mineralrike landet. | <onlyinclude>{{thumb|Sør-Afrika, Cape Town 4.jpg|Ferdighus fra [[Strømmen Trævarefabrik]] i Muizenberg i Cape Town. Fabrikken på [[Romerike]] leverte ferdighus til Natal og Cape Town, muligens til norske utvandrere eller med norske utvandrere som agenter. De kan også ha levert til andre steder i det sørlige Afrika.|Ukjent/Colin Johnstone}} | ||
'''[[Utvandring til Sør-Afrika|Utvandringa til Sør-Afrika]]''' var av langt mer begrensa omfang enn utvandringa til Nord-Amerika og andre deler av verden, men hadde allikevel et visst omfang. Det ble bare gjennomført én større, vellykka fellesutvandring til [[Sør-Afrika]]. Det var også en del nordmenn som bosatte seg der på egen hånd. De fleste av disse var enten sjømenn som valgte å bli i landet, eller forretningsfolk som så muligheter i det mineralrike landet. </onlyinclude> | |||
==Hvor mange og hvorfra?== | ==Hvor mange og hvorfra?== | ||
Hovedperioden for norsk utvandring til Sør-Afrika var fra omkring 1882 til 1914. Disse årstallene er ikke tilfeldige. I 1880–1881 ble Transvaalkrigen, senere også kjent som den første boerkrigen, utkjempa mellom briter og boere, det vil si etterkommere av de nederlandske kolonistene. Etter denne krigen ble området noe mer stabilt en periode, og det ble også en del oppmerksomhet omkring det. | <onlyinclude>Hovedperioden for norsk utvandring til Sør-Afrika var fra omkring 1882 til 1914. Disse årstallene er ikke tilfeldige. I 1880–1881 ble Transvaalkrigen, senere også kjent som den første [[Boerkrigene|boerkrigen]], utkjempa mellom briter og boere, det vil si etterkommere av de nederlandske kolonistene. Etter denne krigen ble området noe mer stabilt en periode, og det ble også en del oppmerksomhet omkring det.</onlyinclude> | ||
Lars Aase dokumenterte i sin masteroppgave fra 2010 at det var 1460 nordmenn som emigrerte til Sør-Afrika i perioden 1886 til 1914. Han viste også at med omkring 200 fra [[Lister og Mandals amt]] var det dette området som hadde høyeste utvandring til Sør-Afrika sett i forhold til folketallet. Vi skal også se i denne artikkelen at det før perioden Lars Aase tok for seg var en fellesemigrasjon fra [[Sunnmøre]] i 1882. Tallene er for lave til å kunne gi helt sikre mønstre, men de antyder at utvandring til Sør-Afrika, i stedet for til Nord-Amerika eller Australia som langt flere valgte som mål, kan ha hengt sammen med lokal bevissthet om mulighetene der, mens det i befolkninga generelt var et langt større fokus på de mer kjente utvandringsmålene. | Lars Aase dokumenterte i sin masteroppgave fra 2010 at det var 1460 nordmenn som emigrerte til Sør-Afrika i perioden 1886 til 1914. Han viste også at med omkring 200 fra [[Lister og Mandals amt]] var det dette området som hadde høyeste utvandring til Sør-Afrika sett i forhold til folketallet. Vi skal også se i denne artikkelen at det før perioden Lars Aase tok for seg var en fellesemigrasjon fra [[Sunnmøre]] i 1882. Tallene er for lave til å kunne gi helt sikre mønstre, men de antyder at utvandring til Sør-Afrika, i stedet for til Nord-Amerika eller Australia som langt flere valgte som mål, kan ha hengt sammen med lokal bevissthet om mulighetene der, mens det i befolkninga generelt var et langt større fokus på de mer kjente utvandringsmålene. | ||
| Linje 14: | Linje 15: | ||
Jordbruket var det som nevnt ikke lett å leve av, men gullgruvene i Witwatersrand ga jobbmuligheter fra 1886, og flere av de norske kolonistene fikk seg arbeid der. | Jordbruket var det som nevnt ikke lett å leve av, men gullgruvene i Witwatersrand ga jobbmuligheter fra 1886, og flere av de norske kolonistene fikk seg arbeid der. | ||
==Durban== | |||
{{thumb|Norsk menighet i Durban 1884.JPG|Notis fra ''Haugesund Budstikke'' i 1884, om at det var oppretta en norskspråklig menighet i Durban.}} | |||
Mens Marburg-settlementet var en norsk koloni, var det i Durban man kunne finne den største norske bosetningen. At nordmenn slo seg ned i en kystby er ikke så merkelig - og spesielt ikke at migranter fra sørlandskysten gjorde det. Flere ble involvert i hvalfangst, og tjente gode penger på det. | |||
Også i Durban satte nordmenn et visst preg på samfunnet. I 1884 kom en notis i norske aviser (se bilde) om at det var oppretta en skandinavisk menighet i byen, og at den hadde gudstjenester på norsk.<ref>Notis i ''Haugesunds Budstikke'' 1884-07-26. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_haugesunderen_null_null_18840726_5_60_1}}</ref> Dette skjedde åtte år før [[Sjømannskirken]] etablerte seg i Durban i 1892. Det norske miljøet i Durban hadde også et eget blad, ''[[Fram (Sør-Afrika)|Fram]]''. | |||
Fordi det var en norsk tilstedeværelse i Durban ble dette det vanlige stedet å sende norske misjonærbarn som skulle gå på skole. Forholdene på misjonsstasjonene var ofte nokså enkle, og mange foretrakk å få barna inn på en norsk skole i byen. Nordmennene i Sør-Afrika samla inn penger til et internat hvor disse barna kunne bo. | |||
==Boerkrigen== | ==Boerkrigen== | ||
| Linje 33: | Linje 43: | ||
==Norske spor i Sør-Afrika== | ==Norske spor i Sør-Afrika== | ||
Selv om Marburg-settlementet ikke lenger er rent norsk, eksisterer fremdeles [[Norwegian Settlers Association of Marburg]]. Medlemmene feirer den 2. september hvert år «Landingsfest» til minne om dagen utvandrerne ankom selve kolonien. I dagens Port Shepstone finner man en rekke norske gatenavn, som Brauteseth Road, Ørsta Road, Aalesund Avenue, Stranda Road, King Haakon Road, Prince Olaf Road med flere. Med unntak av de kongelige navnene viser de andre til steder på Sunnmøre, der de opprinnelige kolonistene kom fra. | Selv om Marburg-settlementet ikke lenger er rent norsk, eksisterer fremdeles [[Norwegian Settlers Association of Marburg]]. Medlemmene feirer den 2. september hvert år «Landingsfest» til minne om dagen utvandrerne ankom selve kolonien. I dagens Port Shepstone finner man en rekke norske gatenavn, som Brauteseth Road, Ørsta Road, Aalesund Avenue, Stranda Road, King Haakon Road, Prince Olaf Road med flere. Med unntak av de kongelige navnene viser de andre til steder på Sunnmøre, der de opprinnelige kolonistene kom fra. | ||
I Cape Town finner man [[Norskeforeningen (Cape Town)|Norskeforeningen]], som ble grunnlagt i 1897. | I Cape Town finner man [[Norskeforeningen (Cape Town)|Norskeforeningen]], som ble grunnlagt i 1897. | ||
[[ | [[Strømmen Trævarefabrik]] leverte ferdighus til Natal og Cape Town, muligens til norske utvandrere eller med norske utvandrere som agenter. De kan også ha levert til andre steder i Sør-Afrika. | ||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
| Linje 49: | Linje 62: | ||
[[kategori:Migrasjon]] | [[kategori:Migrasjon]] | ||
[[Kategori:Sør-Afrika]] | [[Kategori:Sør-Afrika]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} | {{bm}} | ||