291 440
redigeringer
→Durban
(Flytter bilde, utdrag, F2) |
(→Durban) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Sør-Afrika, Cape Town 4.jpg|Ferdighus fra [[Strømmen Trævarefabrik]] i Muizenberg i Cape Town. Fabrikken på [[Romerike]] leverte ferdighus til Natal og Cape Town, muligens til norske utvandrere eller med norske utvandrere som agenter. De kan også ha levert til andre steder i det sørlige Afrika.|Ukjent/Colin Johnstone}} | <onlyinclude>{{thumb|Sør-Afrika, Cape Town 4.jpg|Ferdighus fra [[Strømmen Trævarefabrik]] i Muizenberg i Cape Town. Fabrikken på [[Romerike]] leverte ferdighus til Natal og Cape Town, muligens til norske utvandrere eller med norske utvandrere som agenter. De kan også ha levert til andre steder i det sørlige Afrika.|Ukjent/Colin Johnstone}} | ||
'''[[Utvandring til Sør-Afrika]]''' var av langt mer begrensa omfang enn utvandringa til Nord-Amerika og andre deler av verden, men hadde allikevel et visst omfang. Det ble bare gjennomført én større, vellykka fellesutvandring til [[Sør-Afrika]]. Det var også en del nordmenn som bosatte seg der på egen hånd. De fleste av disse var enten sjømenn som valgte å bli i landet, eller forretningsfolk som så muligheter i det mineralrike landet. </onlyinclude> | '''[[Utvandring til Sør-Afrika|Utvandringa til Sør-Afrika]]''' var av langt mer begrensa omfang enn utvandringa til Nord-Amerika og andre deler av verden, men hadde allikevel et visst omfang. Det ble bare gjennomført én større, vellykka fellesutvandring til [[Sør-Afrika]]. Det var også en del nordmenn som bosatte seg der på egen hånd. De fleste av disse var enten sjømenn som valgte å bli i landet, eller forretningsfolk som så muligheter i det mineralrike landet. </onlyinclude> | ||
==Hvor mange og hvorfra?== | ==Hvor mange og hvorfra?== | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Jordbruket var det som nevnt ikke lett å leve av, men gullgruvene i Witwatersrand ga jobbmuligheter fra 1886, og flere av de norske kolonistene fikk seg arbeid der. | Jordbruket var det som nevnt ikke lett å leve av, men gullgruvene i Witwatersrand ga jobbmuligheter fra 1886, og flere av de norske kolonistene fikk seg arbeid der. | ||
==Durban== | |||
{{thumb|Norsk menighet i Durban 1884.JPG|Notis fra ''Haugesund Budstikke'' i 1884, om at det var oppretta en norskspråklig menighet i Durban.}} | |||
Mens Marburg-settlementet var en norsk koloni, var det i Durban man kunne finne den største norske bosetningen. At nordmenn slo seg ned i en kystby er ikke så merkelig - og spesielt ikke at migranter fra sørlandskysten gjorde det. Flere ble involvert i hvalfangst, og tjente gode penger på det. | |||
Også i Durban satte nordmenn et visst preg på samfunnet. I 1884 kom en notis i norske aviser (se bilde) om at det var oppretta en skandinavisk menighet i byen, og at den hadde gudstjenester på norsk.<ref>Notis i ''Haugesunds Budstikke'' 1884-07-26. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_haugesunderen_null_null_18840726_5_60_1}}</ref> Dette skjedde åtte år før [[Sjømannskirken]] etablerte seg i Durban i 1892. Det norske miljøet i Durban hadde også et eget blad, ''[[Fram (Sør-Afrika)|Fram]]''. | |||
Fordi det var en norsk tilstedeværelse i Durban ble dette det vanlige stedet å sende norske misjonærbarn som skulle gå på skole. Forholdene på misjonsstasjonene var ofte nokså enkle, og mange foretrakk å få barna inn på en norsk skole i byen. Nordmennene i Sør-Afrika samla inn penger til et internat hvor disse barna kunne bo. | |||
==Boerkrigen== | ==Boerkrigen== | ||
| Linje 34: | Linje 43: | ||
==Norske spor i Sør-Afrika== | ==Norske spor i Sør-Afrika== | ||
Selv om Marburg-settlementet ikke lenger er rent norsk, eksisterer fremdeles [[Norwegian Settlers Association of Marburg]]. Medlemmene feirer den 2. september hvert år «Landingsfest» til minne om dagen utvandrerne ankom selve kolonien. I dagens Port Shepstone finner man en rekke norske gatenavn, som Brauteseth Road, Ørsta Road, Aalesund Avenue, Stranda Road, King Haakon Road, Prince Olaf Road med flere. Med unntak av de kongelige navnene viser de andre til steder på Sunnmøre, der de opprinnelige kolonistene kom fra. | Selv om Marburg-settlementet ikke lenger er rent norsk, eksisterer fremdeles [[Norwegian Settlers Association of Marburg]]. Medlemmene feirer den 2. september hvert år «Landingsfest» til minne om dagen utvandrerne ankom selve kolonien. I dagens Port Shepstone finner man en rekke norske gatenavn, som Brauteseth Road, Ørsta Road, Aalesund Avenue, Stranda Road, King Haakon Road, Prince Olaf Road med flere. Med unntak av de kongelige navnene viser de andre til steder på Sunnmøre, der de opprinnelige kolonistene kom fra. | ||
| Linje 40: | Linje 48: | ||
[[Strømmen Trævarefabrik]] leverte ferdighus til Natal og Cape Town, muligens til norske utvandrere eller med norske utvandrere som agenter. De kan også ha levert til andre steder i Sør-Afrika. | [[Strømmen Trævarefabrik]] leverte ferdighus til Natal og Cape Town, muligens til norske utvandrere eller med norske utvandrere som agenter. De kan også ha levert til andre steder i Sør-Afrika. | ||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||