291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Også i [[andre verdenskrig]] ble nordmenn involvert. Man kjenner til omkring femten norskætta soldater i de britiske styrkene som inntok Tysk Sørvest-Afrika, ([[Namibia]]), og omkrign ti som deltok i angrepet på Tysk Øst-Afrika ([[Tanzania]] unntatt [[Zanzibar]], [[Rwanda]] og [[Burundi]]). Den eneste falne man kjenner er [[Oluf Dahle]], som var sønn av to norskfødte innvandrere. | Også i [[andre verdenskrig]] ble nordmenn involvert. Man kjenner til omkring femten norskætta soldater i de britiske styrkene som inntok Tysk Sørvest-Afrika, ([[Namibia]]), og omkrign ti som deltok i angrepet på Tysk Øst-Afrika ([[Tanzania]] unntatt [[Zanzibar]], [[Rwanda]] og [[Burundi]]). Den eneste falne man kjenner er [[Oluf Dahle]], som var sønn av to norskfødte innvandrere. | ||
==Kolonisering og apartheid== | |||
Man kan ikke omtale sør-afrikansk historie uten å snakke om elefanten i rommet, apartheid. Ordet er afrikaans og betyr adskillelse, det vil si rasebasert segregering. Dette var offisiell politikk i Sør-Afrika i perioden 1948 til 1994. Befolkninga ble delt inn i fire grupper: Hvite, svarte, fargede og indere. Kun de som var definert som hvite hadde politiske rettigheter, rett til å ha eiendom og så videre. Alt i samfunnet var delt, med egne fasiliteter for gruppene og et forbud mot seksuell kontakt mellom dem. På det tidspunktet da apartheid ble offisiell politikk var det lite norsk emigrasjon til Sør-Afrika, men nordskætta sørafrikanere levde under og med dette systemet. | |||
Det er gjort lite forskning på norskætta sørafrikaneres holdninger til aparteid, men det vi vet er at de norske utvandrerne i svært stor grad ble en del av koloniseringsapparatet i Sør-Afrika. Som nevnt over ble Marburg-settlementet til dels finansiert av britiske kolonimyndigheter, mens andre fikk et nært forhold til boerne. Som andre steder hvor nordmenn, og også andre skandinaver, slo seg ned oppsto det sterke bånd mellom kolonistene. Utvandringa til Sør-Afrika hadde også sitt høydepunkt i en tid da teorier om raser og deres forhold til hverandre ble akseptert av de fleste. Apartheid oppsto ikke over natta, men var en formalisering av en segregeringspolitikk som hadde foregått lenge, også under britisk styre. Nordmennenes rolle i det sørafrikanske samfunnet ble ikke å være fredsmeglere mellom svarte og hvite. De ble først og fremst et bindeledd mellom briter og boere; begge parter trengte å handle med hverandre, og nordmenn og andre skandinaver ble ofte brukt som mellomledd. Slik gjorde flere nordmenn gode penger på kolonisystemet, mens den opprinnelige flertallsbefolkninga mista stadig flere rettigheter. | |||
==Norske spor i Sør-Afrika== | ==Norske spor i Sør-Afrika== | ||
| Linje 38: | Linje 44: | ||
* {{WP-lenke|Marburg-settlementet|nb}}. | * {{WP-lenke|Marburg-settlementet|nb}}. | ||
* [http://www.norsettler.co.za/index.htm Norwegian Settlers Association of Marburg], hjemmeside. | * [http://www.norsettler.co.za/index.htm Norwegian Settlers Association of Marburg], hjemmeside. | ||
* Olsen, Marthe-Berg: [https://forskning.no/samfunnsgeografi-historie-samfunnskunnskap/nordmenn-skodde-seg-pa-kolonisystemet/573661 «Nordmenn skodde seg på kolonisystemet»], forskning.no. | |||
* Aase, Lars: ''Migrasjon, misjon og mammon : en nærstudie av sørlandsk utvandring til Sør-Afrika i perioden 1849-1920''. Masteroppgave i historie. Universitetet i Aghder. 2010. [http://hdl.handle.net/11250/139492 Digital versjon]. | * Aase, Lars: ''Migrasjon, misjon og mammon : en nærstudie av sørlandsk utvandring til Sør-Afrika i perioden 1849-1920''. Masteroppgave i historie. Universitetet i Aghder. 2010. [http://hdl.handle.net/11250/139492 Digital versjon]. | ||