Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Värmland: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
lenke
(→Innflyttere fra Värmland til Norge: legger til Otto Gjefverts) |
(lenke) |
||
| (47 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Riksgrensen gjennom Morokulien infocenter.jpg |Riksgrensa mellom Norge og Sverige, mellom kommunene | {{thumb høyre|Riksgrensen gjennom Morokulien infocenter.jpg |Riksgrensa mellom Norge og Sverige, mellom kommunene Eidskog i Hedmark og Eda i Värmland, går tvers gjennom et felles svensk-norsk informasjonssenter på [[Morokulien]], og er markert i gulvet. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2007)}} | ||
'''[[Värmland]]''' er et landskap i Sverige. Det avgrenses av Norge i vest, [[Dalarna]] i nordøst, Västmanland og Närke i øst og Vänern i sør. Det meste av landskapet tilhører Värmlands län, men området rundt Karlskoga tilhører Örebro län. | '''[[Värmland]]''' er et landskap i [[Sverige]]. Det avgrenses av Norge i vest, [[Dalarna]] i nordøst, Västmanland og Närke i øst og Vänern i sør. Det meste av landskapet tilhører Värmlands län, men området rundt Karlskoga tilhører Örebro län. Området omfatter også de svenske finnskogene, som sammen med [[Finnskogen]] i Norge utgjør kjerneområdet til [[skogfinner|skogfinnene]]. | ||
[[Karlstad]] er største by og administrasjonssenter (residensstad) i Värmlands län. | |||
== Kontakt == | |||
{{thumb|Unionsoppløsningen 1905 skilt Karlstad.jpg|Karlstadforhandlingene fant sted i Frimurerlosjens lokaler i Karlstad. Et skilt ved inngangen forteller om dette.|Stig Rune Pedersen|2005}} | |||
Som en følge av både forarbeidet og oppfølgingen av [[grensetraktaten av 1751]] ble grensen mellom Norge og Sverige gått opp, definert og deretter oppmerket, også mellom Värmland og [[Hedmark]] hvor det gjennom årene har vært mye samkvem på tvers av grensa. På slutten av 1800-tallet var det mange [[Kjeldearkiv:Svenske sesongarbeidere|sesongarbeidere]] fra Värmland på gardene på [[Østlandet]], og på samme tid kom det mange fra grensestrøkene som søkte jobb i Kristiania og østfoldbyene. [[Jernbaneforbindelsen Oslo-Stockholm|Jernbaneforbindelsen Christiania-Stockholm]], som åpna i 1871, gikk gjennom Värmland, og bidrog til kontakten. | |||
[[Karlstadkonvensjonen]], også kalt ''Karlstadforliket'', var avtalen om [[Unionsoppløsningen|unionsoppløsning]] som ble inngått mellom Norge og [[Sverige]] [[23. september]] [[1905]]. Den ble forhandla fram i Karlstad. | |||
I 2000-åra arbeider det en god del värmlendinger i Oslo-området, unge mennesker som ofte har blitt titulert som [[partysvenske]]r. I perioden 2000 til 2010 ble det registrert ca. 6000 personer som flytta fra Värmland til Norge. Litt flere, ca. 7000, flytta fra Norge til Värmland. I tillegg kommer alle nordmennene som har sommerhus i det svenske landskapet. | |||
I Värmland er det også en god del grensehandel, spesielt i [[Charlottenberg]]. | |||
== Språk == | |||
Värmland hører til det vestsvenske dialektområdet, som også omfatter landskapa [[Dalsland]], [[Västergötland]] og det opphavlig norske [[Bohuslän]], i tillegg til [[Göteborg]] by. Karakteristisk for vestsvenske dialekter er lågtone, altså at tonefallet er stigende, i alle typer setninger. Dette er et trekk vestsvensk har til felles med østlandske dialekter i Norge. | |||
Det er få sterke skiller mellom målføre i Värmland og på den norske sida av grensa, men en viktig skilnad er at värmlandsk ikke har kløyvd infinitiv, men derimot apokope som i nordlandsk. Jevnt over har de nordre og vestre delene av landskapet flere fellestrekk med de norske grannemåla, for eksempel heter «hestene» ''hästa'' (med tonem 2) i Älvdalen, mens store deler av landskapet har den særegne västergötlandske forma ''hästera''. Enkelte sokn helt vest i Värmland har også bevart gamle norrøne diftonger som i Solør- og Odalsmåla, og noen har dessuten assimilering av ''-rn'', slik at «bjørn» blir ''bjønn''. | |||
Det språklige samkvemet med norske nabobygder avspeiler seg også i gardsnavnet [[Arstun]], som er sterkt geografisk avgrenset til [[Romerike]] (med [[Rømskog kommune|Rømskog]]), [[Odalen]], [[Vinger]], [[Solør]] og det nordvestre hjørnet av Värmland. | |||
== Innflyttere fra Värmland til Norge == | == Innflyttere fra Värmland til Norge == | ||
{{thumb|Oscar Nilssen barn.jpg|Ap-politiker Oscar Nilssen (1881-1959) med barna Oscar og Hjørdis på fanget. Han var født i Östmark, men flytta til Løten, der han ble ordfører. Nilssen var også stortingsmann og leder i [[Hedmark Arbeiderparti]].|[[Hedmarksmuseet]]}} | |||
*[[August Fredriksen Almsengen]] (1837-?) fra Gillberga. Han var fra ca. 1865 husmann i [[Kolbu]] på [[Toten]]. | |||
*[[Anders Andersson (1866–1942)|Anders Andersson]] (1866-1942) fra Skillingsfors. Han bodde på [[nordre Skrepstad]] i [[Høland]] fra rundt 1885. | |||
*[[Emma Kristine Bjerke|Emma Kristine Bjerke f. Bön]] (1842-1873) fra Skillingmark. Hun og mannen dreiv forretning i Kristiania. | |||
*[[Kaisa Eriksdatter Blomberg]] (1838-?) fra Mangskog. Hun bodde rundt 1900 på bruket Blomberg i [[Vang kommune (Hedmark)|Vang]] på [[Hedmarken]]. | |||
*[[Johannes Andersen Dahlstrøm]] (1848-?) fra Arvika. Han var fotograf i [[Kragerø]] fra ca. 1877. | |||
*[[Otto Jonsson Gjefverts]] (1864-1931) fra Gunnarskog. Han kom i 1880-åra til [[Totenvika]] i [[Østre Toten]], der han var gardsarbeider og murer. | |||
*[[Anne Andersdatter Granlund]] (1848-?) fra Mangskog. Hun bodde rundt 1900 på bruket Granlund i [[Vang kommune (Hedmark)|Vang]] på [[Hedmarken]]. | |||
*[[Lars Larsen Hamborg]] (1841-?) fra Blomskog. Han var husmann i [[Nordlia]] i Østre Toten i 1860- og 1870-åra. | |||
*[[Daniel Anderson Hedalen]] (1853-?) bodde på plassen [[Bråten under Armoen]] i [[Blaker]] i [[1881]]. | |||
*[[Johan Olsen Knuvlerud]] (1847-?) fra Jösse. Han kom rundt 1880 til husmannsplassen Knuvlerud i [[Ringsaker]]. | |||
*[[Abraham Josef Koritzinsky]] (1858-1928) flytta fra Karlstad til [[Kristiania]] i 1885. Dreiv urmakerforretning i [[Brugata (Oslo)|Brugata]]. | |||
*[[Julie Augusta Korsmo]] (1868) fra [[Torsby kommun|Torsby]]. Hun bodde flere steder på Østlandet, blant annet på [[Kapp]] i Østre Toten. | |||
*[[Hans Eriksen Kvevli]] (1822-?) fra Eda. Han flyttet til [[Blaker]] i [[1853]]. | |||
*[[Ellef Kvarnstrøm|Ellef Nilsen Kvarnstrøm]] (1847-?) fra Mangskog. Han var fra ca. 1875 til 1910 møller i [[Kolbu]] på Toten. | |||
*[[Oscar Nilssen]] (1881-1959) fra Östmark. Kom rundt 1896 til [[Løten]]. [[Ap]]-politiker (ordfører og stortingsmann). | |||
*[[Anders Nordstrøm]] (1836-1907) fra Borgvik ble i 1865 Hedmarks første amtsgartner og seinere en betydningsfull handelsgartner på Hamar. Kona Sophie f. Jansson (1834-?) kom fra Karlstad. | |||
*[[Petter Nilsen Vesterås]] (1852-?) fra Blomskog. Han kjøpte på slutten av 1800-tallet gardsbruket Vesterås i [[Vestre Toten]]. | |||
*[[Brynte Andersen Aas]] (1835-1916) fra Gunnarskog. Han kjøpte i 1872 [[Ås Ødegården (Gårdsnr. 81/bruknr. 29)|Ås-Ødegården]] i [[Ullensaker]]. | *[[Brynte Andersen Aas]] (1835-1916) fra Gunnarskog. Han kjøpte i 1872 [[Ås Ødegården (Gårdsnr. 81/bruknr. 29)|Ås-Ødegården]] i [[Ullensaker]]. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* Pamp, Bengt: ''Svenska dialekter'', 1978. | |||
*[http://www.regionvarmland.se/aktuellt/nyheter/flest-nya-varmlanningar-kommer-fran-goteborg-norge Region Värmland: «Flest nya värmlänningar kommer från Göteborg och Norge» (lest 5. september 2014).] | |||
* [http://snl.no/V%C3%A4rmland Värmland] i ''Store norske leksikon'' | * [http://snl.no/V%C3%A4rmland Värmland] i ''Store norske leksikon'' | ||
== Se også == | |||
*[https://www.digitalarkivet.no/source/100653 Digitalarkivet: Innflyttede svensker til Østfold 1812-1920.] | |||
[[Kategori:Sverige]] | [[Kategori:Sverige]] | ||
[[Kategori:Värmlands län| ]] | |||
{{bm}} | |||