Våler leseselskap: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Våler leseselskap]]''' ble etter innbydelse av prost [[C. Eckhoff]] stiftet 17. mai 1833 med 28 medlemmer. Det var som en privat sammenslutning, men med klare forbindelser til tidens opplysningsideer representert ved [[sogneselskap|sogneselskapene]]. Våler leseselskap tok i begynnelsen form som et slags interessentskap hvor medlemmene var part-eiere i boksamlingen. I følge selskapets lover fikk medlemmene utdelt såkalte aksjebrev som hjemlet ihendehavernes eiendomsrett til boksamlingen. Betingelsen for å være interessent var betaling av en årskontingent på seks [[ort]], for senere tiltredende medlemmer et introduksjsonsbeløp som imidlertid ble opphevet i 1843. Det er usikkert hvor lenge ordningen med å utstede aksjebrev varte, skjønt man vet at selskapet så tidlig som i 1838 vurderte å søke Kirkedepartementet om bidrag fra ''[[Opplysningsvesenets Fond]]''. I 1861 ble et lignende forslag forkastet, da selskapet ikke ønsket å forandre sine regler. I 1867 underrettet også biskopen Våler leseselskap om at det ikke fantes midler til ”saadanne Øiemed”. Det var selskapets organisasjonsform, reglene om den private eiendomsrett, som var til hinder for å få bidrag fra det offentlige.

I november 1872 vedtok 19 medlemmer et forslag som var blitt utarbeidet av styret til forandringer i selskapets statutter. Styret besto da av sogneprest [[H. Tybring]], lensmann [[P. Heyerdahl]], skolelærer [[P. Fuglum]], og H. Larsen. Foranledningen var uklarheter med hensyn til hvem som vart boksamlingens rette eiere, da det ikke fantes noen fortegnelse over de såkalte aksjebrevene. Den viktigste endringen var at bestemmelsene om eiendomsretten ble opphevet, og at leseselskapet med tilhørende boksamling i fremtiden skulle anses som sogneselskap, men betegnes som allmuebibliotek. Sogneselskapene ble dannet som lokale underavdelinger av [[Det Kongelige Selskab for Norges Vel]], som ble grunnlagt i 1809. De tidligste sogneselskapene gikk imidlertid snart inn, men ble etterfulgt av en periode med opprettelse av nye selskaper fra omkring 1830. Sogneselskapene skulle bidra til å styrke folkeopplysningen rundt om på bygdene, samtidig som de arbeidet med forbedringer innenfor områdene jordbruk og husflid. Selv om Våler sogns allmuebibliotek riktignok må anses som et ledd i folkeopplysningsarbeidet, var det ikke organisasjonsmessig underordnet Det Kongelige Selskab for Norges Vel.         

De nye statuttene fastslo at sognepresten skulle være selvskreven medlem av sogneselskapets  styre, som for øvrig besto av to personer valgt av medlemmene for ett år av gangen. Styrets oppgaver var blant annet å sørge for innkjøp og utlån av bøker. Innkreving av kontingent og fremlegging av regnskap ble pålagt en kasserer som også skulle velges for hvert år. Enhver kunne bli medlem mot å betale en årlig kontingent av to ort. Den eldre del av boksamlingen skulle vedlikeholdes, samtidig som den var tenkt utvidet dels ved frivillige gaver, dels ved bidrag av offentlige midler og medlemskontingent. Bøkene skulle oppbevares i et bokskap i [[Våler kirke|Våler kirkes]] sakristi, eller på et bekvemt sted i nærheten av kirken. Utlån skulle i alminnelighet skje etter endt gudstjeneste. Ethvert medlem kunne i regelen låne to bøker; utlånene foregikk i alfabetisk orden. Utlånstiden var satt til tre uker. Styret skulle innkalle medlemmene på hvert års 17. mai, og for øvrig så ofte det fant det nødvendig. Styret tok også mål av seg til å trykke en katalog i stort opplag over boksamlingen, med en pris på 6 skilling pr. eksemplar.

{{SAO 2014}}