Skribenter
87 027
redigeringer
→Bebyggelse
(→Kultur) |
|||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Området ble hovedsakelig bebygget i siste halvdel av 1800-tallet. Dette var hovedsakelig på jordveien til Volin gård. Mange av de som bosatte seg på Vålerenga var håndverkere, vognmenn, dreiv med småindustri eller levde av dyrehold, og de kom hovedsakelig fra hele Østlandsområdet. | Området ble hovedsakelig bebygget i siste halvdel av 1800-tallet. Dette var hovedsakelig på jordveien til Volin gård. Mange av de som bosatte seg på Vålerenga var håndverkere, vognmenn, dreiv med småindustri eller levde av dyrehold, og de kom hovedsakelig fra hele Østlandsområdet. | ||
Vålerenga var en del av [[Aker kommune]] til strøket ble innlemmet i Oslo under [[Oslos_byutvidelser#Byutvidelsen_i_1878|byutvidelsen i 1878]]. På dette tidspunktet hadde det allerede vært forstadsbebyggelse i området i flere tiår. Denne var ikke begrenset av | Vålerenga var en del av [[Aker kommune]] til strøket ble innlemmet i Oslo under [[Oslos_byutvidelser#Byutvidelsen_i_1878|byutvidelsen i 1878]]. På dette tidspunktet hadde det allerede vært forstadsbebyggelse i området i flere tiår. Denne var ikke begrenset av [[murtvang]]en og bebyggelsen er hovedsakelig tett bebygget med små trehus med fasader ut mot fortauet i en eller to etasjer. Eksempler på slik bebyggelse, oppført på 1850-tallet er [[Vålerenggata]] 10, 12 og 14. | ||
Denne forstadsbebyggelsen ble oppført av beboere som var innflyttere fra områdene rundt byen og tok med sin byggeskikk derfra, noe som gir et ganske stort spenn i de bygningsmessige uttrykkene. Enkelte av husene var antakelig også eldre hus fra innflytternes hjemsteder. | Denne forstadsbebyggelsen ble oppført av beboere som var innflyttere fra områdene rundt byen og tok med sin byggeskikk derfra, noe som gir et ganske stort spenn i de bygningsmessige uttrykkene. Enkelte av husene var antakelig også eldre hus fra innflytternes hjemsteder. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Men noe av bebyggelsen ble oppført av små entreprenører for salg, som for eksempel [[Danmarks gate (Oslo)|Danmarks gate]] 31-41 som består av to-etasjes laftehus med stående panel, alle oppført av snekker Andeas Olsen umiddelbart før byutvidelsen og den dermed følgende murtvangen. En vesentlig del av denne forstadsbebyggelsen er bevart. | Men noe av bebyggelsen ble oppført av små entreprenører for salg, som for eksempel [[Danmarks gate (Oslo)|Danmarks gate]] 31-41 som består av to-etasjes laftehus med stående panel, alle oppført av snekker Andeas Olsen umiddelbart før byutvidelsen og den dermed følgende murtvangen. En vesentlig del av denne forstadsbebyggelsen er bevart. | ||
Fram mot byutvidelsen kom det flere leiegårder i tre og øverst på Vålerenga kom det også større privatboliger med hager. Senere, etter byutvidelsen ble det oppført tre eller fire etasjes bygårder, hovedsakelig i pusset tegl som i byen forøvrig. På denne tiden ble det flere industriarbeidere som slo seg ned i bydelen. | Fram mot byutvidelsen kom det flere leiegårder i tre og øverst på Vålerenga kom det også større privatboliger med hager. Senere, etter byutvidelsen og strøket var en del av Kristiania og underlag murtvangen, ble det oppført tre eller fire etasjes bygårder, hovedsakelig i pusset tegl som i byen forøvrig. På denne tiden ble det flere industriarbeidere som slo seg ned i bydelen. | ||
== Arbeidsplasser == | == Arbeidsplasser == | ||