Vålerenga (strøk): Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Vålerenga skole Oslo 2012.jpg|[[Vålerenga skole]] fra 1895.|[[Stig Rune Pedersen]]|2012}}

{{thumb|Jordal Amfi 1952 flyfoto.jpg|Nybygde [[Jordal Amfi]] uten tak.|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1952}}

[[Vålerenga skole]] i [[Islands gate (Oslo)|Islands gate]] 5 åpnet i 1895 som ''Vaalerengens skole'', med bygninger tegnet av [[Paul Due]]. Skolen var i årene 1978-1999 også ungdomsskole, men er nå en kun barneskole (1-7).

[[Vålerenga kirke]] ble innviet i [[1902]], etter at [[Vålerenga menighet]] hadde blitt utskilt fra [[Gamlebyen menighet]] i [[1899]]. Etter at kirken var ferdigstilt, ble [[Vålerenga park]] opparbeidet rundt kirken i årene 1903 til 1916. Kirken er oppført i [[jugendstil]] og arkitekter er [[Heinrich Jürgensen]] og [[Holger Sinding-Larsen]]. Den hadde freske- og glassmalerier av [[Emanuel Vigeland]] som gikk tapt da kirken brant 18. september 1979 og bare veggene sto igjen. Etter fem år var kirken gjenoppbygget og kunne gjeninnvies den 2. desember 1984. [[Asbjørn Stein]] ble arkitekt for gjenoppbygginga. Utvendig ser den ut som før, men innvendig ble det gjort en del endringer.  

Alkoholisme var et utbredt fenomen i byens fattigstrøk mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Idrettslag ble sett på som et viktig tilbud for å gi ungdom et alternativ til fyll og bråk. Som et av mange lokale idrettslag ble [[Vålerengens Idrettsforening]] (VIF) stiftet [[olsok]] [[1913]] i Vålerenggata 29, denne har siden blitt en av landets største idrettsklubber. Strøket var lenge et fattig arbeidsklassestrøk, men også preget av sterkt samhold, solidaritet og lokalidentitet, noe som fortsatt får utløp gjennom idretten. En viktig faktor i den sterke mobiliseringen rundt idretten på Vålerenga var også Vålerenga skole, og særlig da [[Odd Skranes]] var rektor i årene 1965 til 1994.