Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | | kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| gnr = 78 | | gnr = 78 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Det er registrert et gravfelt med sju rundhauger på husmannsplassen [[Brenne (Bærum)|Brenne]]. En steinøks fra yngre steinalder er funnet i [[Angerstveien]]. En skafthulløks fra yngre steinalder er funnet på husmannsplassen Hagen (Hestehagan). Vøiens skog var [[Gupumarka]] i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]]. I 1625 var Vebekk, Brenne og Vang underbruk av Vøyen. Vøyen setret på [[Vøyenseter]] (på eldre kart: Vuivollen), som lå på Bjørumsåsen, oppunder Køllen, nord for [[Brenna (gård i Bærum)|Brenna gård]]. Fra 1674 hadde Vøien tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Fiskeretten var av ikke uvesentlig betydning for gården. Allerede på 1500-tallet hadde Vøien egen sag ved Vøyenfossen i [[Lommedalselva]]. Vøyensaga fikk bevilling til fortsatt drift etter forordningene i 1688. Saga lå mellom de to møllene og ble nedlagt ca 1882. Vøien hadde i 1860 to kornmøller, beinmølle og vadmelsstampe. | Det er registrert et gravfelt med sju rundhauger på husmannsplassen [[Brenne (Bærum)|Brenne]]. En steinøks fra yngre steinalder er funnet i [[Angerstveien]]. En skafthulløks fra yngre steinalder er funnet på husmannsplassen Hagen (Hestehagan). Vøiens skog var [[Gupumarka]] i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]]. I 1625 var Vebekk, Brenne og Vang underbruk av Vøyen. Vøyen setret på [[Vøyenseter]] (på eldre kart: Vuivollen), som lå på Bjørumsåsen, oppunder Køllen, nord for [[Brenna (gård i Bærum)|Brenna gård]]. Fra 1674 hadde Vøien tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Fiskeretten var av ikke uvesentlig betydning for gården. Allerede på 1500-tallet hadde Vøien egen sag ved Vøyenfossen i [[Lommedalselva]]. Vøyensaga fikk bevilling til fortsatt drift etter forordningene i 1688. Saga lå mellom de to møllene og ble nedlagt ca 1882. Vøien hadde i 1860 to kornmøller, beinmølle og vadmelsstampe. | ||
[[Vøyen bygdemølle]] i Lommedalselva var gammel og stor. Den malte korn for bøndene i vestre Bærum. Gården og mølla fikk lys fra en elektrisk motor allerede i 1899. I 1758 | [[Vøyen bygdemølle]] i Lommedalselva var gammel og stor. Den malte korn for bøndene i vestre Bærum. Gården og mølla fikk lys fra en elektrisk motor allerede i 1899. I 1758 fikk major [[Jacob Krefting]] et kongelig privilegium til å anlegge et [[Vøyen teglverk|teglverk på Vøyen]]. Teglverket var mest kjent for sine store takstein og drensrør, og hadde lagerplass for utskipning ved [[Kadettangen]] i Sandvika. Dette ble antakelig nedlagt rundt 1900. | ||
I 1826 hadde Vøien 940 mål innmark med en utsæd på 88 tønner korn og 41 tønner potet. Besetningen var da 11,5 hester, 60 kuer og 40 sauer. Det året solgte Vøien 51 tylfter sagtømmer og 230 favner ved. Teglverket ble nedlagt rundt 1895. | |||
{{thumb|Wøyen guttehjem.jpg|Fra bygningene mens det var [[Wøyen guttehjem]].|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]|1921}} | |||
{{thumb|Vøyern gård vinkelgården guttehjem jubileum.jpg|Fra vinkelgården på Vøyen i forbindelse med feiringen av guttehjemmets 25. årsjubileum.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]|1921}} | |||
I 1918 ble Vøien overtatt av [[Guttehjemmet August Herman Francke]] og gikk navnet [[Wøyen guttehjem]]. Det bodde opptil 80 gutter på guttehjemmet som var i drift til sommeren 1956, da det ble mottaksleir for [[Flyktningene fra Ungarn på 1950-tallet|ungarske flyktninger]]. | I 1918 ble Vøien overtatt av [[Guttehjemmet August Herman Francke]] og gikk navnet [[Wøyen guttehjem]]. Det bodde opptil 80 gutter på guttehjemmet som var i drift til sommeren 1956, da det ble mottaksleir for [[Flyktningene fra Ungarn på 1950-tallet|ungarske flyktninger]]. | ||
I 1939 hadde Vøien (bruksnr. 78/1, 2, 22 og 26) et areal på 922,5 dekar, hvorav 920,5 dekar var til jordbruk. Besetningen var 9 hester, 15 kalver, 2 okser, 11 kviger, 46 kyr, 16 griser, 1 råne og 1 bikube. Det ble dyrket 65 dekar hvete, 10 dekar rug, 65 dekar havre, 3 dekar grønnfôr, 52 dekar poteter, 38 dekar kålrot, 5 dekar fôrmargkål, 3 dekar bringebær, 307 dekar eng til slått. 330 dekar var kulturbeite. I hagen var det 65 frukttrær og 120 bærbusker. | I 1939 hadde Vøien (bruksnr. 78/1, 2, 22 og 26) et areal på 922,5 dekar, hvorav 920,5 dekar var til jordbruk. Besetningen var 9 hester, 15 kalver, 2 okser, 11 kviger, 46 kyr, 16 griser, 1 råne og 1 bikube. Det ble dyrket 65 dekar hvete, 10 dekar rug, 65 dekar havre, 3 dekar grønnfôr, 52 dekar poteter, 38 dekar kålrot, 5 dekar fôrmargkål, 3 dekar bringebær, 307 dekar eng til slått. 330 dekar var kulturbeite. I hagen var det 65 frukttrær og 120 bærbusker. | ||
Det 100 kvadratmeter store stabburet fra tidlig 1600-tall, og våningshusene Hurumgården fra tidlig 1800-tall og Vinkelgården fra 1700-tallet er intakte | Det 100 kvadratmeter store stabburet fra tidlig 1600-tall, og våningshusene Hurumgården fra tidlig 1800-tall og Vinkelgården fra 1700-tallet er intakte. Bygningene Hurumgården med sidebygningen Libanon, Vinkelgården og stabburet er fredet. | ||
Bygningsmassen på Vøyen Vestre er idag et kurs- og konferansesenter, samt boliger. På Vøyen Østre brukes bygningene av Bærum arbeidssenter, som her tilbyr tilrettelagt arbeid for voksne med funksjonshemning. | |||
== Småbruk utskilt fra Vøien == | == Småbruk utskilt fra Vøien == | ||