Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
| altnavn = Wøyen; Vøien; Wøien | | altnavn = Wøyen; Vøien; Wøien | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = | ||
| ryddet = | | ryddet = [[Yngre steinalder]] | ||
| utskilt = | | utskilt = | ||
| sted = | | sted = | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
'''[[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]]''', også skrevet Wøyen, Vøien eller Wøien, i [[vestre Bærum]], gårdsnummer 78, var en typisk [[Proprietær|proprietærgård]], som aldri har vært eid av bønder. | '''[[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]]''', også skrevet Wøyen, Vøien eller Wøien, i [[vestre Bærum]], gårdsnummer 78, var en typisk [[Proprietær|proprietærgård]], som aldri har vært eid av bønder. | ||
Vøyen er en av de eldste gårdene i Bærum, og ble tidlig selvstendig. [[Tanum kirke]] eide parter i gården. Vøyen var den største gården i Bærum med 1100 mål dyrket mark og 6800 mål skog. Den var en komplett gård fra | Vøyen er en av de eldste gårdene i Bærum, og ble tidlig selvstendig. [[Tanum kirke]] eide parter i gården. Vøyen var den største gården i Bærum med 1100 mål dyrket mark og 6800 mål skog. Den var en komplett gård fra yngre jernalder, muligens skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)|Berger]]. Navnet kommer av det gamle vadvin som består av stavelsene vad og -vin, altså “gården ved vadestedet over [[Isielva]]”. [[Peder Anker]] bygde i 1800 den første Kølabrua like ovenfor vadestedet. | ||
I middelalderen var Vøien en del av [[Nesøygodset]]. Ved [[Knut Frandsen (1624–1687)|Knud Franzens]] fallitt i 1674 kjøpte [[Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] gården. [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Felber Krefting]] solgte gården i 1775 til brødrene Løkeberg, hvis etterkommere hadde den til Bærum kommune kjøpte i 1917. Østre Vøyen ble da kjøpt fra [[Casper Lomnæs]] og Vestre Vøyen fra [[Ebbe Astrup]]. Bærum kommunes kjøp gjaldt ikke det 627 mål store jordbruket som guttehjemstiftelsen beholdt til 1971. Norges Veterinærhøgskole drev forsøksvirksomhet på jordene fra 1956 til 1971 da kommunen kjøpte også dette området. | I middelalderen var Vøien en del av [[Nesøygodset]]. Ved [[Knut Frandsen (1624–1687)|Knud Franzens]] fallitt i 1674 kjøpte [[Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] gården. [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Felber Krefting]] solgte gården i 1775 til brødrene Løkeberg, hvis etterkommere hadde den til Bærum kommune kjøpte i 1917. Østre Vøyen ble da kjøpt fra [[Casper Lomnæs]] og Vestre Vøyen fra [[Ebbe Astrup]]. Bærum kommunes kjøp gjaldt ikke det 627 mål store jordbruket som guttehjemstiftelsen beholdt til 1971. Norges Veterinærhøgskole drev forsøksvirksomhet på jordene fra 1956 til 1971 da kommunen kjøpte også dette området. | ||
| Linje 58: | Linje 58: | ||
Angerst, bruksnr. 78/35, er utparsellert til boliger. Grindstua, bruksnr. 78/18, er utparsellert til boliger. Bakken, bruksnr. 78/86, er utparsellert til boliger. Holma, bruksnr. 78/33, er utparsellert til industri. Vefsrud, bruksnr. 78/20, er utparsellert til industri. | Angerst, bruksnr. 78/35, er utparsellert til boliger. Grindstua, bruksnr. 78/18, er utparsellert til boliger. Bakken, bruksnr. 78/86, er utparsellert til boliger. Holma, bruksnr. 78/33, er utparsellert til industri. Vefsrud, bruksnr. 78/20, er utparsellert til industri. | ||
== Kilder == | |||
*{{Bærum historie}} | |||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||