Valentin Christian Wilhelm Sibbern: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
{{bm}}
m (kat)
({{bm}})
 
(19 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''Valentin Christian Wilhelm Sibbern''' (født [[9. september]] [[1779]], død [[1. januar]] [[1853]]) var [[major]], [[amtmann]] og [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling|Eidsvollsmann]]. Der representerte han både «[[Akershusiske ridende jægerkorps|Aggershuske Ridende Jæger Corps]]» og [[Smaalenenes amt]].</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Valentin Christian Wilhelm Sibbern 8548280242 a5d93ff88c o.jpg|Valentin Christian Wilhelm Sibbern. Tegna av C. C. Nordgren pinx, I. W. Tegner & Kittendorfs lith. Inst. (ukjent år)}}
'''[[Valentin Christian Wilhelm Sibbern]]''' (født [[9. september]] [[1779]], død [[1. januar]] [[1853]]) var [[major]], [[amtmann]] og [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling|eidsvollsmann]]. Der representerte han både «[[Akershusiske ridende jægerkorps|Aggershuske Ridende Jæger Corps]]» og [[Smaalenenes amt]].</onlyinclude>


Han var sønn av major Georg Christian Sibbern ([[1732]]&ndash;[[1796|96]]) og dennes andre hustru Søster Hvuitfeldt, og ble født på [[Værne kloster]] i [[Rygge]]. Han kom inn på [[Landkadetakademiet]] i [[København]], og ble utnevnt til [[sekondløytnant]] [[1. januar]] [[1796]]. Etter farens død levde han på slektens eiendom Værne kloster, som han selv overtok [[1800]]. Under et besøk i København [[1801]]&ndash;[[1802|02]] tok han dansk juridisk eksamen.
Han var sønn av major Georg Christian Sibbern ([[1732]]&ndash;[[1796|96]]) og dennes andre hustru Søster Huitfeldt, og ble født på [[Værne kloster]] i [[Rygge]]. Hans yngre bror [[Henrik Frederik Arild Sibbern]] var i likhet med ham selv offiser og eidsvollsmann. Valentin  kom inn på [[Landkadetakademiet]] i [[København]], og ble utnevnt til [[sekondløytnant]] 1. januar 1796. Etter farens død levde han på slektens eiendom Værne kloster, som han selv overtok 1800. Under et besøk i København 1801&ndash;02 tok han dansk juridisk eksamen.


<onlyinclude>Han rykket etterhvert opp i de militære gradene, og ble [[1812]] major ved Akershusiske ridende Jægerkorps. I [[1814]] ble han valgt til representant ved [[Riksforsamlingen]] for korpset og for [[Smaalenenes amt]], og ble ved fullmaktsprøvelsen antatt for det første. På Eidsvoll var han en tid mistenkt for å helle til [[Herman Wedel-Jarlsberg|grev Wedel]]s parti, men var først og fremst en tilhenger av [[Christian Frederik]]. Han møtte igjen på [[det overordentlige storting 1814]] som representant for den del av Smaalenenes amt som ikke var besatt av svenske tropper.</onlyinclude>
<onlyinclude>Han rykket etterhvert opp i de militære gradene, og ble 1812 major ved Akershusiske ridende Jægerkorps. I [[1814]] ble han valgt til representant ved [[Riksforsamlingen]] for korpset og for [[Smaalenenes amt]], og ble ved fullmaktsprøvelsen antatt for det første. På Eidsvoll var han en tid mistenkt for å helle til [[Herman Wedel-Jarlsberg|grev Wedel]]s parti, men var først og fremst en tilhenger av [[Christian Frederik]]. Han møtte igjen på [[det overordentlige storting 1814]] som representant for den del av Smaalenenes amt som ikke var besatt av svenske tropper.</onlyinclude>


[[28. november]] 1814 ble han utnevnt til amtmann i Smaalenenes amt. [[1823]] ble han også utnevnt til stiftsamtmann i [[Akershus amt|Akershus stiftamt]], og til amtmann i [[Akershus amt]], mens han inntil videre også skulle forestå Smaalenenes amt. Han var altså stiftsamtmann da «[[Torvslaget]]» fant sted i [[Christiania]] [[17. mai]] [[1829]].
28. november 1814 ble han utnevnt til amtmann i Smaalenenes amt. 1823 ble han også utnevnt til stiftsamtmann i [[Akershus amt|Akershus stiftamt]], og til amtmann i [[Akershus amt]], mens han inntil videre også skulle forestå Smaalenenes amt. Han var altså stiftsamtmann da «[[Torvslaget]]» fant sted i [[Christiania]] [[17. mai]] [[1829]].


Han ble valgt for Smaalenenes amt til stortingene [[1815]]&ndash;[[1816|16]], [[1818]], [[1821]] og [[1822]], og for [[Christiania]] til stortinget [[1824]]. I årene 1818&ndash;[[1824|24]] var han president i det samlede storting og i [[lagtinget]], samt formann i viktige [[stortingskomite|komiteer]]. Han var dessuten president i [[riksretten]] [[1821]]. I [[1828]] og [[1841]] fikk han tilbud om å overta posten som norsk statsminister i [[Stockholm]], men avslo begge ganger. Han mottok derimot [[1830]] tilbudet om å tre inn i regjeringen som [[statsråd]], og forble i stillingen inntil han ba om avskjed [[1850]]. Som statsråd bestyrte han dels [[revisjonsdepartementet]], dels [[justisdepartementet|justis]]-, dels [[forsvarsdepartementet|armé]]-, dels [[marinedepartementet|marine]]- og dels [[finansdepartementet]].
Han ble valgt for Smaalenenes amt til stortingene 1815&ndash;16, 1818, 1821 og 1822, og for [[Christiania]] til stortinget 1824. I årene 1818&ndash;24 var han president i det samlede storting og i [[lagtinget]], samt formann i viktige [[stortingskomite|komiteer]]. Han var dessuten president i [[riksretten]] 1821. I 1828 og 1841 fikk han tilbud om å overta posten som [[Norges statsminister i Stockholm|norsk statsminister i Stockholm]], men avslo begge ganger. Han mottok derimot 1830 tilbudet om å tre inn i regjeringen som statsråd, og forble i stillingen inntil han ba om avskjed 1850. Som statsråd bestyrte han dels [[revisjonsdepartementet]], dels [[justisdepartementet|justis]]-, dels [[forsvarsdepartementet|armé]]-, dels [[marinedepartementet|marine]]- og dels [[finansdepartementet]], og satt i [[Første Wedel-ministerium]], [[Andre Wedel-ministerium]] og [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]]


Fra 1850 til sin død bodde han på [[Carlberg]] i [[Rygge]]. Han var gift to ganger, første gang [[19. mai]] [[1802]] med Alette Margrethe f. Aagaard (1776&ndash;1810), annen gang [[13. mai]] [[1811]] med Anne Cathrine f. de Stockfleth (1785&ndash;1865).
Fra 1850 til sin død bodde han på [[Carlberg]] i [[Rygge]]. Han var gift to ganger, første gang 19. mai 1802 med Alette Margrethe f. Aagaard (1776&ndash;1810), annen gang 13. mai 1811 med Anne Cathrine f. de Stockfleth (1785&ndash;1865). Sibbern var morfar til professor og universitetsrektor [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1851–1930)|Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne]] (1851–1930).


== Litteratur ==
== Litteratur ==
* ''Dansk biografisk Lexikon''


* ''Dansk biografisk Lexikon''
==Eksterne lenker==
* {{arkivportalen|aktør=no-a1450-01000000294708|Sibbern, Valentin C.W.}}.
* {{hbr1-1|pf01058209001304|Valentin Christian Wilhelm Sibbern}}.


{{wikipedia|no}}
{{wikipedia|no}}
Linje 19: Linje 23:
{{DEFAULTSORT:Sibbern, Valentin Christian Wilhelm}}
{{DEFAULTSORT:Sibbern, Valentin Christian Wilhelm}}
[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1814]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1815–1817]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1818–1820]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1821–1823]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1824–1826]]
[[Kategori:Stortingspresidenter]]
[[Kategori:Stortingspresidenter]]
[[Kategori:Ministre]]
[[Kategori:Statsråder]]
[[Kategori:Amtmenn]]
[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Personer fra Rygge kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Moss kommune]]
[[Kategori:Rygge]]
[[Kategori:Fødsler i 1779]]
[[Kategori:Fødsler i 1779]]
[[Kategori:Dødsfall i 1853]]
[[Kategori:Dødsfall i 1853]]
 
{{F1}}
{{Q1}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer

Navigasjonsmeny