Skribenter
87 027
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Jacob Lerche miniature.jpg|Saltforvalter Jacob Lerche}} | |||
{{thumb høyre| Vallø kirke Tønsberg kommune 2013.jpg|Vallø kirke i dagens Tønsberg kommune ble anlagt som verkskirke for Vallø saltverk i 1782.||Stig Rune Pedersen (2013)}} | |||
'''[[Vallø saltverk]]''' (offisielt '''Det kongelige norske saltverk''') var en bedrift for utvinning av salt fra sjøvann ved [[saltkoking]], beliggende på halvøya [[Valløy]] i nåværende [[Tønsberg kommune]]. Saltverket ble opprettet i 1739 og nedlagt i 1861. | '''[[Vallø saltverk]]''' (offisielt '''Det kongelige norske saltverk''') var en bedrift for utvinning av salt fra sjøvann ved [[saltkoking]], beliggende på halvøya [[Valløy]] i nåværende [[Tønsberg kommune]]. Saltverket ble opprettet i 1739 og nedlagt i 1861. | ||
Tyskeren [[Joachim Fridrich von Beust]] fikk den [[30. april]] [[1739]] kontrakt på å anlegge et nytt saltverk på Valløy til erstatning for et lite anlegg på [[Narverød]]. Det var et stort byggeprosjekt, og for å få teglstein nok ble det anlagt et teglverk på [[Heimdal (Tønsberg)|Heimdal]]. Det ble bygget to store graderhus, hvert av dem var ca. 600 meter langt og 10 meter høyt. Det første gradérhuset kom i drift i 1744, og begge var i full drift fra 1751. I bygningsmassen inngikk også forvalterbolig, bokholdergård og kirke. Innen 1820 var det oppført over 70 bygninger, inkludert boliger. | Tyskeren [[Joachim Fridrich von Beust]] fikk den [[30. april]] [[1739]] kontrakt på å anlegge et nytt saltverk på Valløy til erstatning for et lite anlegg på [[Narverød]]. Det offisielle navnet var "Det kongelige norske saltverk", men det alminnelige ble Vallø Saltverk. Tyskeren [[Jørgen Eliassen Steen]], som hadde vært saltmester på Narverud, fulgte med til det nye verket sammen med utstyret som hadde vært i bruk der. Hvilken stilling han hadde på Vallø er usikker, men lønnen hans gikk opp til 5 rdl pr uke, så det er sannsynlig at han kan ha vært saltmester på Vallø også. Han døde der i 1753. Det var et stort byggeprosjekt, og for å få teglstein nok ble det anlagt et teglverk på [[Heimdal (Tønsberg)|Heimdal]]. Det ble bygget to store graderhus, hvert av dem var ca. 600 meter langt og 10 meter høyt. Det første gradérhuset kom i drift i 1744, og begge var i full drift fra 1751. I bygningsmassen inngikk også forvalterbolig, bokholdergård og kirke. Innen 1820 var det oppført over 70 bygninger, inkludert boliger. | ||
Von Beust var direktør for saltverket fra etableringen og frem til 1758. Den første saltforvalteren var [[Christian Gottlieb Crell]] fra [[Eisenach]], men etter overbergamtets inspeksjon i 1761 ble han avsatt grunnet manko i saltbeholdningen og saltverkets dårlige forfatning. Kruttmaler [[Johan Michael Preuss]] fra [[Kongsberg]] ble ansatt som ny forvalter, men i 1776 ble også han avsatt. Hans etterfølger ble [[Jacob Lerche]], og med ham inntrådte en stor forandring i verkets drift. Under hans ledelse ble produksjonen mangedoblet. | Von Beust var direktør for saltverket fra etableringen og frem til 1758. Den første saltforvalteren var [[Christian Gottlieb Crell]] fra [[Eisenach]], men etter overbergamtets inspeksjon i 1761 ble han avsatt grunnet manko i saltbeholdningen og saltverkets dårlige forfatning. Kruttmaler [[Johan Michael Preuss]] fra [[Kongsberg]] ble ansatt som ny forvalter, men i 1776 ble også han avsatt. Hans etterfølger ble [[Jacob Lerche]], og med ham inntrådte en stor forandring i verkets drift. Under hans ledelse ble produksjonen mangedoblet. | ||
Linje 8: | Linje 9: | ||
Valløsaltet var i de første tretti år for svakt til salting av fisk, men det var godt egnet til smørsalting. Bøndene i Norge ville ikke kjøpe annet enn spansk og fransk salt, og det største markedet for saltet var i [[Sverige|Sør-Sverige]] og i [[Danmark]]. Omsetningen innenlands bedret seg etter at saltets styrke ble forbedret gjennom tilsetting av engelsk steinsalt i 1770-årene. | Valløsaltet var i de første tretti år for svakt til salting av fisk, men det var godt egnet til smørsalting. Bøndene i Norge ville ikke kjøpe annet enn spansk og fransk salt, og det største markedet for saltet var i [[Sverige|Sør-Sverige]] og i [[Danmark]]. Omsetningen innenlands bedret seg etter at saltets styrke ble forbedret gjennom tilsetting av engelsk steinsalt i 1770-årene. | ||
Ved etableringen av verket var hensikten å danne et interesseselskap med private investorer. Det var imidlertid ikke mulig å få dette i stand. Innskyterne ble innløst, og verket tilhørte deretter i sin helhet kongen. Kong [[Fredrik V]] besøkte Vallø saltverk i 1749. I 1813 ble Vallø saltverk pantsatt til den danske auditør [[Steen Andersen Bille]] som samme år overdro sitt pant til [[Peter Wilhelm Berg]] i [[Göteborg]]. Den norske stat overtok driften av verket etter freden i 1814. Etter realisasjon av konkursboet etter Berg, fikk saltverket lokalt eierskap i 1819 ved kjøpmennene [[Carl Stoltenberg]] og [[Niels Otto Bull]] og apoteker | Ved etableringen av verket var hensikten å danne et interesseselskap med private investorer. Det var imidlertid ikke mulig å få dette i stand. Innskyterne ble innløst, og verket tilhørte deretter i sin helhet kongen. Kong [[Fredrik V]] besøkte Vallø saltverk i 1749. I 1813 ble Vallø saltverk pantsatt til den danske auditør [[Steen Andersen Bille]] som samme år overdro sitt pant til [[Peter Wilhelm Berg]] i [[Göteborg]]. Den norske stat overtok driften av verket etter freden i 1814. Etter realisasjon av konkursboet etter Berg, fikk saltverket lokalt eierskap i 1819 ved kjøpmennene [[Carl Stoltenberg (1770–1830)|Carl Stoltenberg]] og [[Niels Otto Bull]] og apoteker [[Nils Jørgen Conradi (1776–1835)|Nils Jørgen Conradi]] i Tønsberg. | ||
1820-årene var vanskelige tider for saltverket, blant annet fordi innførselstollen på engelsk og lüneburgsk salt ble kraftig redusert. I 1831 forlangte staten, som den største kreditor, auksjon over saltverket. De nye eiere ble det sveitsiske handelshuset [[Blumer & Tschudy]] i [[Kristiania]]. Saltverket ble satt i gang igjen med tre kontorbetjenter, åtte saltmestere, 101 faste arbeidere og en del dagarbeidere. | 1820-årene var vanskelige tider for saltverket, blant annet fordi innførselstollen på engelsk og lüneburgsk salt ble kraftig redusert. I 1831 forlangte staten, som den største kreditor, auksjon over saltverket. De nye eiere ble det sveitsiske handelshuset [[Blumer & Tschudy]] i [[Kristiania]]. Saltverket ble satt i gang igjen med tre kontorbetjenter, åtte saltmestere, 101 faste arbeidere og en del dagarbeidere. | ||
Saltproduksjonen ved verket var betydelig frem til 1840, men senere gikk den sterkt tilbake. I 1849 ble det ene gradérhus revet ned og i 1853 opphørte saltproduksjonen helt. Blumer & Tschudy oppga sitt bo 1861. | Saltproduksjonen ved verket var betydelig frem til 1840, men senere gikk den sterkt tilbake. I 1849 ble det ene gradérhus revet ned og i 1853 opphørte saltproduksjonen helt. Blumer & Tschudy oppga sitt bo 1861. | ||
I årene [[1874]] til lokalene brant [[29. mai]] [[1889]] drev [[Eduard Fett]] en takpapp- og tapetfabrikk i lokalene til det tidligere saltverket. | |||
== Se også == | == Se også == | ||
Linje 23: | Linje 26: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* David Eberhard Bradt: ''Beskrivelse over Walløe-Saltverk'', J.F. Schultz, København, 1790. (Faksimileutgave, Trondheim, 1968) | * David Eberhard Bradt: ''Beskrivelse over Walløe-Saltverk'', J.F. Schultz, København, 1790. (Faksimileutgave, Trondheim, 1968) {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012071105077}}. | ||
* Ude Jacob Høst: ''Beskrivelse over Walløe Saltverk i Jarlsberg Grevskab'', F.T. Steen, Christiania, 1831 | * Ude Jacob Høst: ''Beskrivelse over Walløe Saltverk i Jarlsberg Grevskab'', F.T. Steen, Christiania, 1831 | ||
* Harry | * Harry Fett: ''Industriredet fra enevoldstiden'', Grøndahl, Oslo, 1953. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008050804002}}. | ||
* Torleiv Birkeland: ''Vallø saltverk: en studie i dansk-norsk bedriftshistorie 1739–1807'', hovedoppgave, Oslo, 1979. | * Torleiv Birkeland: ''Vallø saltverk: en studie i dansk-norsk bedriftshistorie 1739–1807'', hovedoppgave, Oslo, 1979. | ||
* Ulf Erichsen og Jon Erik Berg-Hansen: ''Vallø, verket og menneskene: en historisk oversikt over Vallø'', Tønsberg, 1995. | * Ulf Erichsen og Jon Erik Berg-Hansen: ''Vallø, verket og menneskene: en historisk oversikt over Vallø'', Tønsberg, 1995. | ||
Linje 32: | Linje 35: | ||
*[http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/kulturhistorie2_2/handverk.html#VALLSALTVERK Oscar A. Johnsen: ''Sem og Slagen bygdebok'', 1963] (Hovedkilde for denne artikkelen) | *[http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/kulturhistorie2_2/handverk.html#VALLSALTVERK Oscar A. Johnsen: ''Sem og Slagen bygdebok'', 1963] (Hovedkilde for denne artikkelen) | ||
*[ | *[https://www.miljolare.no/karlsvika/lokalhistorie/valloe/vallosaltverk.php Om Vallø Saltverk på Miljølære.no] | ||
{{Wikipedia|no|Vallø saltverk}} | {{Wikipedia|no|Vallø saltverk}} | ||
Linje 40: | Linje 43: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1739]] | [[Kategori:Etableringer i 1739]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1861]] | [[Kategori:Opphør i 1861]] | ||
{{bm}} |