Skribenter
87 027
redigeringer
→Historie
| (10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Valler | | navn = Valler | ||
| bilde = | | bilde = Valler Bærum.jpg | ||
| bildetekst = | | bildetekst = {{byline|[[Helge Skappel]]/[[Bærum bibliotek]]|1950}} | ||
| altnavn = | | altnavn = | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = | ||
| ryddet = | | ryddet = [[Eldre jernalder]] | ||
| utskilt = | | utskilt = | ||
| sted = [[Valler (strøk i Bærum)|Valler]] | | sted = [[Valler (strøk i Bærum)|Valler]] | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | | kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| gnr = 6 | | gnr = 6 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
| postnr = 1346 Gjettum | | postnr = 1346 Gjettum | ||
}} | }} | ||
'''[[Valler ( | '''[[Valler (Bærum gnr 6)|Valler]]''' var en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 6. Den har adresse Vallertunet 16. I 1578 skrevet ''Vallir'', i betydning vollene, i 1723 omtalt som «Walder med Dyfverud Skov og Hackvelgrund Skovstykke», senere ''Haraldrud''. | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Valler var [[Kirkegods|kirke-]] og senere [[krongods]], pantsatt til rådmann [[Morten Lauritzen]] i 1661, senere solgt til [[Knut Frandsen (1624–1687)|Knud Frantzen]]. Helleristninger og skålgroper ble i 1968 påvist nær krysset [[Nesveien (Bærum)|Nesveien]]–[[Vallerveien]]. I samme område lå Valler [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]]. Gården leverte hele 600 tonn kalk til [[Akershus festning]] i 1601–02. I 1825 leverte Valler 160 tonn kalk til det første [[Rikshospitalet]] i Christiania. I 1826 ble Valler oppført med 80 dekar innmark, 2 hester, 4 storfe og 7 sauer. Jordbrukstellingen i 1939 forteller om 60 dekar innmark og 140 dekar utmark, 68 frukttrær og 10 bærbusker. | Valler var [[Kirkegods|kirke-]] og senere [[krongods]], pantsatt til rådmann [[Morten Lauritzen (d. 1665)|Morten Lauritzen]] i 1661, senere solgt til [[Knut Frandsen (1624–1687)|Knud Frantzen]]. Helleristninger og skålgroper ble i 1968 påvist nær krysset [[Nesveien (Bærum)|Nesveien]]–[[Vallerveien]]. I samme område lå Valler [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]]. Gården leverte hele 600 tonn kalk til [[Akershus festning]] i 1601–02. I 1825 leverte Valler 160 tonn kalk til det første [[Rikshospitalet]] i Christiania. I 1826 ble Valler oppført med 80 dekar innmark, 2 hester, 4 storfe og 7 sauer. Jordbrukstellingen i 1939 forteller om 60 dekar innmark og 140 dekar utmark, 68 frukttrær og 10 bærbusker. | ||
Gården ble rundt 1800 delt i '''Øvre''' og '''Nedre Valler''' og '''Vallerenga''', og i 1886 i 7 bruksnumre. | Gården ble rundt 1800 delt i '''Øvre''' og '''Nedre Valler''' og '''Vallerenga''', og i 1886 i 7 bruksnumre. | ||
I [[Matrikkelen 1903-1908|matrikkelen for 1903]] er gårdens hovedbøle med både Øvre og Nedre Valler samt også bnr 2 5 og 16 ført på [[rittmester]] G. Baumann som eier eller bruker med en samlet [[matrikkelskyld]] på 13 [[mark]] og 73 [[øresbol]] på alle bnr. Baumann står også som eier/bruker av bnr. 2 under [[Solberg (gård i Bærum)|Solberg]] som også har navnet Engebraaten som Vallers bnr 2, hvor han i tillegg haadde en markedsskyld på 1 mark og 61 øresbol. | |||
Hele gården ble på 1900-tallet utparsellert til boliger, skoler, helseinstitusjonen [[Vallertunet]], m.m. Området Vallerhøgda ble solgt til Bærum kommune. Høgda er også kalt Heitmannsåsen etter en av gårdeierne, Erik Heitmann, direktør ved [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i Sandvika. | Hele gården ble på 1900-tallet utparsellert til boliger, skoler, helseinstitusjonen [[Vallertunet]], m.m. Området Vallerhøgda ble solgt til Bærum kommune. Høgda er også kalt Heitmannsåsen etter en av gårdeierne, Erik Heitmann, direktør ved [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i Sandvika. | ||
| Linje 33: | Linje 35: | ||
=== Vallerenga === | === Vallerenga === | ||
[[Vallerenga under Valler|Vallerenga]], også kalt Bråten, lå sørvest for Valler, ned mot [[Solbergbekken]]. Plassen ble i 1939 oppført med 25 dekar innmark og 25 dekar skog, 63 frukttrær og 75 bærbusker. | [[Vallerenga under Valler|Vallerenga]], også kalt Bråten, lå sørvest for Valler, ned mot [[Solbergbekken]]. | ||
I [[Matrikkelen 1903-1908|matrikkelen for 1903]] er Valler-Engen ført med bnr 7 og med [[Anthon Walle]] som eier med [[matrikkelskyld]] på 1 [[mark]] og 5 [[øresbol]]. | |||
Plassen ble i 1939 oppført med 25 dekar innmark og 25 dekar skog, 63 frukttrær og 75 bærbusker. | |||
=== Durud === | === Durud === | ||
| Linje 42: | Linje 48: | ||
Maleren [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]] bodde rundt 1890 i pensjon på plassen Vallerhøgda og malte to vinterbilder derfra. En periode bodde han hos Gustaf Svensen på [[Reistad (gård i Lier)|Reistad gård]] i [[Lier]] og betalte for seg med sju malerier. Svensen tok med seg bildene da han kjøpte og flyttet til Valler gård. Senere kjøpte Bærum kommune maleriene, som nå henger i Muntherommet i [[Bærum rådhus|Rådhuset i Sandvika]]. | Maleren [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]] bodde rundt 1890 i pensjon på plassen Vallerhøgda og malte to vinterbilder derfra. En periode bodde han hos Gustaf Svensen på [[Reistad (gård i Lier)|Reistad gård]] i [[Lier]] og betalte for seg med sju malerier. Svensen tok med seg bildene da han kjøpte og flyttet til Valler gård. Senere kjøpte Bærum kommune maleriene, som nå henger i Muntherommet i [[Bærum rådhus|Rådhuset i Sandvika]]. | ||
I [[Matrikkelen 1903-1908|matrikkelen for 1903]] er Valler-Høiden ført med bnr 8 og med dr. med Kr. Brandt som eier med [[matrikkelskyld]] på 5 [[øresbol]]. | |||
=== Grønli === | === Grønli === | ||
Plassen [[Grønli under Valler|Grønli]] lå nær dagens veikryss Vallerveien/Brynsveien, i grensen mot [[Evje (gård i Bærum)|Evje]]. | Plassen [[Grønli under Valler|Grønli]] lå nær dagens veikryss Vallerveien/Brynsveien, i grensen mot [[Evje (gård i Bærum)|Evje]]. | ||
I [[Matrikkelen 1903-1908|matrikkelen for 1903]] er Grønli ført med bnr 9 og med dr. med Martin Arnesen som eier med [[matrikkelskyld]] på 12 [[øresbol]]. | |||
== Skoler == | == Skoler == | ||
| Linje 52: | Linje 62: | ||
[[Valler kommunale høyere almenskole]] ble åpnet i 1937, senere Valler gymnas og [[Valler videregående skole]]. Et større tilbygg ble fullført i 1982. | [[Valler kommunale høyere almenskole]] ble åpnet i 1937, senere Valler gymnas og [[Valler videregående skole]]. Et større tilbygg ble fullført i 1982. | ||
Gjettum | Gjettum [[framhaldsskole]] åpnet i 1959, senere [[Gjettum ungdomsskole]]. Området het tidligere Haraldrud. | ||
== Vallerbakkene == | == Vallerbakkene == | ||
[[Vallerbakkene]] var Bærums første «offisielle» hoppbakker, forløpere for [[Solbergbakken]]. I 1875 avholdt | [[Vallerbakkene]] var Bærums første «offisielle» hoppbakker, forløpere for [[Solbergbakken]]. I 1875 avholdt [[Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug]] et større renn her med flere morgedøler som deltakere. Vallerbakkene lå der rektorboligen ble oppført senere, like opp for Valler videregående skole. | ||
== Kilder == | |||
*{{Bærum historie}} | |||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{artikkelkoord|59.9026593|N|10.5278898|Ø}}{{bm}} | {{artikkelkoord|59.9026593|N|10.5278898|Ø}}{{bm}} | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||