Vang i Hedmark: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Mikkelsen Egil Territorier og økonomiske, sosiale og politiske strukturer i forhistorisk tid Viking LI- 1988 Norsk Arkeologisk Selskap, Pilø, Lars Bosted – urgård – enkeltgård. Avhandling for dr. art. graden ved universitetet i Oslo 2002)
Linje 10: Linje 10:
[[Kategori:Grender og bygdelag]]
[[Kategori:Grender og bygdelag]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
Dr. philos. Ulf Hafsten har foretatt pollenanalytiske prøver fra Åstjern på Helgøya og Vålertjern sør i Stange. Lars Pilø har pollenanalytiske prøver fra Narmo og Grytting i Vang. Både Hafsten og Pilø pollenprøver viser at det indrelandnåm begynte allerede Ved 4900 f. Kr. Rekonstruksjon av hypotetiske territorier eller opprinnelsesgårder fra bronsealder i Vang-Furnes ved hjelp av stedsnavn, geometriske modeller og topografiske vurderinger. Viser at de eldste gårdene, Opprinnelsesgårdene er Berg og Bjørge i Furnes, Frogner, O og Ås eller Lier i Vang. Det bebodde totalarealet i Vang/Furnes er på 25-30 km2 har altså i løpet av yngre bronsealder gitt plass til 5 gårder med arkaisk naturnavn, som etter navnetypen å dømme har økt til 20 (-heim og -vin gårder) og i vikingtiden økt til 30-35 (-set -stad gårder).
Tenker vi oss dette arealet delt opp på de første naturnavngårdene, har hver av disse i yngre bronsealder hatt ca. 5000 - 6000 dekar brutto til rådighet. Med gårdstall på 30, slik det var i yngre jernalder og frem til vår tid, blir tilsvarende arealtallet ca. 800– 1000 dekar som er i overensstemmelse arealet som har vært på en navnegård i Vang. Selv om det er lett å innse at et slikt område – stort eller lite – aldri har vært delt i like store bruk, er tallene likevel opplysende. De kan nemlig brukes som målestokk på hvor store arealer som maksimalt trengtes for å ernære en gitt brukergruppe der jorden var næringsrik og værlaget egnet seg bra for kornavl som her i Vang - Furnes.
Eller sagt mer direkte: De anførte tallene bekrefter at man verken med hensyn til innmark eller utmark har hatt store krav som man lett vil tro, under enkle økonomiske og teknologiske forhold. I denne sammenhengen er det imidlertid en variabel som er viktig, men vanskelig å beregne, nemlig størrelsen på brukergruppene. Når det gjelder yngre bronsealder, da vårt gårdsbelte omfattet 10-11 enheter, fins det to hovedoppfatninger om grunnstrukturen i bondesamfunnet. Den ene er at storfamilien var normalenheten. Den andre at kjernefamilien har utgjort basis i tidens sosialsystem. Med andre ord kan det ha levd henholdsvis ca. 10 eller omkring 30 mennesker i et grovt gjennomsnitt, på hver driftsenhet. Er dette riktig, har med andre ord det samlede gårdsbeltet gitt plass til minst i 120 eller snarere noe over 360 individer yngre bronsealder. Antakelig er det høyeste tallet mest sannsynlig. 
De første faste bosetningene var som nevnt Berg, Bjørge i Furnes, og i Vang Lier for siden å ekspandere ned mot Svartelva til Frogner og O. Fra disse gårdene spredte bosetningen i Vang, først og fremst mot øst til Hol og Vold, i neste omgang til Ry, Ener, Sæli og oppover til Myr og Kjøs. I Furnes får vi en ekspansjon fra Berg mot Viker, Ajer og Hammer. Fra Hammer er det naturlig at det opprettes et offer sted på Lund og Staf, i forbindelse med kaupangen.

Sideversjonen fra 2. jan. 2015 kl. 14:41

Vang i Hedmark er ei bygd i Hedmark fylke. Vang kommune ble oppretta i 1838, og ble slått sammen med Hamar kommune i 1992.

Vang omfattet fra gammelt av også Furnes, som i 1891 ble skilt ut som egen kommune. Mesteparten av Furnes har vært del av Ringsaker kommune siden 1964, men en liten del er nå del av Hamar kommune.

Forsamlingshuset Høyvang ble bygd i Vang i 1884. Andre forsamlingshus i bygda er Sole, som var arbeidernes forsamlingshus, og Vårtun, som tilhørte Ungdomslaget Våren, stiftet i 1931.

Kilder

Dr. philos. Ulf Hafsten har foretatt pollenanalytiske prøver fra Åstjern på Helgøya og Vålertjern sør i Stange. Lars Pilø har pollenanalytiske prøver fra Narmo og Grytting i Vang. Både Hafsten og Pilø pollenprøver viser at det indrelandnåm begynte allerede Ved 4900 f. Kr. Rekonstruksjon av hypotetiske territorier eller opprinnelsesgårder fra bronsealder i Vang-Furnes ved hjelp av stedsnavn, geometriske modeller og topografiske vurderinger. Viser at de eldste gårdene, Opprinnelsesgårdene er Berg og Bjørge i Furnes, Frogner, O og Ås eller Lier i Vang. Det bebodde totalarealet i Vang/Furnes er på 25-30 km2 har altså i løpet av yngre bronsealder gitt plass til 5 gårder med arkaisk naturnavn, som etter navnetypen å dømme har økt til 20 (-heim og -vin gårder) og i vikingtiden økt til 30-35 (-set -stad gårder). Tenker vi oss dette arealet delt opp på de første naturnavngårdene, har hver av disse i yngre bronsealder hatt ca. 5000 - 6000 dekar brutto til rådighet. Med gårdstall på 30, slik det var i yngre jernalder og frem til vår tid, blir tilsvarende arealtallet ca. 800– 1000 dekar som er i overensstemmelse arealet som har vært på en navnegård i Vang. Selv om det er lett å innse at et slikt område – stort eller lite – aldri har vært delt i like store bruk, er tallene likevel opplysende. De kan nemlig brukes som målestokk på hvor store arealer som maksimalt trengtes for å ernære en gitt brukergruppe der jorden var næringsrik og værlaget egnet seg bra for kornavl som her i Vang - Furnes. Eller sagt mer direkte: De anførte tallene bekrefter at man verken med hensyn til innmark eller utmark har hatt store krav som man lett vil tro, under enkle økonomiske og teknologiske forhold. I denne sammenhengen er det imidlertid en variabel som er viktig, men vanskelig å beregne, nemlig størrelsen på brukergruppene. Når det gjelder yngre bronsealder, da vårt gårdsbelte omfattet 10-11 enheter, fins det to hovedoppfatninger om grunnstrukturen i bondesamfunnet. Den ene er at storfamilien var normalenheten. Den andre at kjernefamilien har utgjort basis i tidens sosialsystem. Med andre ord kan det ha levd henholdsvis ca. 10 eller omkring 30 mennesker i et grovt gjennomsnitt, på hver driftsenhet. Er dette riktig, har med andre ord det samlede gårdsbeltet gitt plass til minst i 120 eller snarere noe over 360 individer yngre bronsealder. Antakelig er det høyeste tallet mest sannsynlig. De første faste bosetningene var som nevnt Berg, Bjørge i Furnes, og i Vang Lier for siden å ekspandere ned mot Svartelva til Frogner og O. Fra disse gårdene spredte bosetningen i Vang, først og fremst mot øst til Hol og Vold, i neste omgang til Ry, Ener, Sæli og oppover til Myr og Kjøs. I Furnes får vi en ekspansjon fra Berg mot Viker, Ajer og Hammer. Fra Hammer er det naturlig at det opprettes et offer sted på Lund og Staf, i forbindelse med kaupangen.