Vang i Hedmark: Forskjell mellom sideversjoner

Mikkelsen Egil Territorier og økonomiske, sosiale og politiske strukturer i forhistorisk tid Viking LI- 1988 Norsk Arkeologisk Selskap, Pilø, Lars Bosted – urgård – enkeltgård. Avhandling for dr. art. graden ved universitetet i Oslo 2002
Ingen redigeringsforklaring
(Mikkelsen Egil Territorier og økonomiske, sosiale og politiske strukturer i forhistorisk tid Viking LI- 1988 Norsk Arkeologisk Selskap, Pilø, Lars Bosted – urgård – enkeltgård. Avhandling for dr. art. graden ved universitetet i Oslo 2002)
Linje 10: Linje 10:
[[Kategori:Grender og bygdelag]]
[[Kategori:Grender og bygdelag]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
Dr. philos. Ulf Hafsten har foretatt pollenanalytiske prøver fra Åstjern på Helgøya og Vålertjern sør i Stange. Lars Pilø har pollenanalytiske prøver fra Narmo og Grytting i Vang. Både Hafsten og Pilø pollenprøver viser at det indrelandnåm begynte allerede Ved 4900 f. Kr. Rekonstruksjon av hypotetiske territorier eller opprinnelsesgårder fra bronsealder i Vang-Furnes ved hjelp av stedsnavn, geometriske modeller og topografiske vurderinger. Viser at de eldste gårdene, Opprinnelsesgårdene er Berg og Bjørge i Furnes, Frogner, O og Ås eller Lier i Vang. Det bebodde totalarealet i Vang/Furnes er på 25-30 km2 har altså i løpet av yngre bronsealder gitt plass til 5 gårder med arkaisk naturnavn, som etter navnetypen å dømme har økt til 20 (-heim og -vin gårder) og i vikingtiden økt til 30-35 (-set -stad gårder).
Tenker vi oss dette arealet delt opp på de første naturnavngårdene, har hver av disse i yngre bronsealder hatt ca. 5000 - 6000 dekar brutto til rådighet. Med gårdstall på 30, slik det var i yngre jernalder og frem til vår tid, blir tilsvarende arealtallet ca. 800– 1000 dekar som er i overensstemmelse arealet som har vært på en navnegård i Vang. Selv om det er lett å innse at et slikt område – stort eller lite – aldri har vært delt i like store bruk, er tallene likevel opplysende. De kan nemlig brukes som målestokk på hvor store arealer som maksimalt trengtes for å ernære en gitt brukergruppe der jorden var næringsrik og værlaget egnet seg bra for kornavl som her i Vang - Furnes.
Eller sagt mer direkte: De anførte tallene bekrefter at man verken med hensyn til innmark eller utmark har hatt store krav som man lett vil tro, under enkle økonomiske og teknologiske forhold. I denne sammenhengen er det imidlertid en variabel som er viktig, men vanskelig å beregne, nemlig størrelsen på brukergruppene. Når det gjelder yngre bronsealder, da vårt gårdsbelte omfattet 10-11 enheter, fins det to hovedoppfatninger om grunnstrukturen i bondesamfunnet. Den ene er at storfamilien var normalenheten. Den andre at kjernefamilien har utgjort basis i tidens sosialsystem. Med andre ord kan det ha levd henholdsvis ca. 10 eller omkring 30 mennesker i et grovt gjennomsnitt, på hver driftsenhet. Er dette riktig, har med andre ord det samlede gårdsbeltet gitt plass til minst i 120 eller snarere noe over 360 individer yngre bronsealder. Antakelig er det høyeste tallet mest sannsynlig. 
De første faste bosetningene var som nevnt Berg, Bjørge i Furnes, og i Vang Lier for siden å ekspandere ned mot Svartelva til Frogner og O. Fra disse gårdene spredte bosetningen i Vang, først og fremst mot øst til Hol og Vold, i neste omgang til Ry, Ener, Sæli og oppover til Myr og Kjøs. I Furnes får vi en ekspansjon fra Berg mot Viker, Ajer og Hammer. Fra Hammer er det naturlig at det opprettes et offer sted på Lund og Staf, i forbindelse med kaupangen.