Vannkraft

Sideversjon per 16. jul. 2016 kl. 22:51 av Stigrp (samtale | bidrag)

Vannkraft som begrep omfatter all bruk av vann til kraftproduksjon, enten kraften blir utnyttet mekanisk eller transformeres til elektrisk kraft. I begge tilfelle innebærer det at man utnytter det fallenergipotensiale som vann innehar i en høyde over havet.

Foto: Vannmagasin for kraftproduksjon. Numedal. (Stig Rune Pedersen).

Fallenergi transformeres til roterende energi via et hjul med skovler, enten det er en kvernkall, et vannhjul eller en vannturbin. Den roterende akslingen kan koples til tekniske innretninger som kverner, møller, sager - både oppgangssag og sirkelsag, stampemøller m.m. Men akslingen kan også koples til en dynamo eller en generator, og resultatet blir elektrisk strøm. Kvernkallen, vannhjulet og vannturbinen er ulike med hensyn til teknisk kompleksitet og har ulik rekkefølge i teknologihistorien. Dette har betydning for hvordan de er utnyttet.

Mekanisk utnyttelse av vannkraft innebærer at kraften må utnyttes på stedet eller innen umiddelbar nærhet av vannfallet, mens elektrisk energi kan transporteres i et elektrisk nett. En konsekvens av dette er at den tidligste kraftkrevende industrien i Norge ble lagt nær fosser. Det gjelder spesielt sager og møller, men også annen industri som kunne utnytte kraften kunne plassere seg der.

Ekstern lenke


  Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Vannkraft» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.