Vardal Træmassefabrik: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(lie tillegg) |
(korr.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Vardal Træmassefabrik]]''' lå i [[Breiskallen]], lengst sør i gamle [[Vardal kommune]]. Fabrikkens historie går tilbake til 1869, da ''Vardal Træsliberi'' ble grunnlagt. Sliperiet var et av de første i Norge som prøvde seg på tremasseproduksjon, og var samtidig den første treforedlingsbedriften langs [[Hunnselva]]. Seinere på 1800-tallet ble også [[Hunton]] og [[Toten Cellulose]] etablert. På 1880-tallet gikk Breiskall-bedriften over til papproduksjon, fra ca. 1902 spesialproduktet brun, glitta lærpapp. Dette ga lenge god lønnsomhet. Fabrikken i Breiskallen ble nedlagt i 1951. Den siste driftsåret produserte den kartong. Noen av fabrikkbygningene står fortsatt, og brukes av et betongblanderi. Også direktørvillaen er bevart. | '''[[Vardal Træmassefabrik]]''' lå i [[Breiskallen]], lengst sør i gamle [[Vardal kommune]]. Fabrikkens historie går tilbake til 1869, da ''Vardal Træsliberi'' ble grunnlagt. Sliperiet var et av de første i Norge som prøvde seg på tremasseproduksjon, og var samtidig den første treforedlingsbedriften langs [[Hunnselva]]. Seinere på 1800-tallet ble også [[Hunton]] og [[Toten Cellulose]] etablert. På 1880-tallet gikk Breiskall-bedriften over til papproduksjon, fra ca. 1902 spesialproduktet brun, glitta lærpapp. Dette ga lenge god lønnsomhet. Fabrikken i Breiskallen ble nedlagt i 1951. Den siste driftsåret produserte den kartong. Noen av fabrikkbygningene står fortsatt, og brukes av et betongblanderi. Også direktørvillaen er bevart. | ||
== Antall ansatte == | == Antall ansatte == | ||
Sideversjonen fra 5. jan. 2010 kl. 12:08
Vardal Træmassefabrik lå i Breiskallen, lengst sør i gamle Vardal kommune. Fabrikkens historie går tilbake til 1869, da Vardal Træsliberi ble grunnlagt. Sliperiet var et av de første i Norge som prøvde seg på tremasseproduksjon, og var samtidig den første treforedlingsbedriften langs Hunnselva. Seinere på 1800-tallet ble også Hunton og Toten Cellulose etablert. På 1880-tallet gikk Breiskall-bedriften over til papproduksjon, fra ca. 1902 spesialproduktet brun, glitta lærpapp. Dette ga lenge god lønnsomhet. Fabrikken i Breiskallen ble nedlagt i 1951. Den siste driftsåret produserte den kartong. Noen av fabrikkbygningene står fortsatt, og brukes av et betongblanderi. Også direktørvillaen er bevart.
Antall ansatte
- 1930: ca. 80
- 1950: ca. 50
Kilder og litteratur
- Fageraas, Knut Bech (m. fl.):Masse papir. Norske papir- og tremassefabrikker gjennom 150 år, Norsk skogmuseum 2006, s. 100-101.