Varteig Bygdemuseum

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Våningshuset fra 1812 på Brunsby i Varteig er hovedbygningen til Varteig Bygdemuseum.
Foto: Chris Nyborg (2016).
Styret i 1933, fra venstre Finn Mathisen Hasle, Ole Hansen Bergby, Arnt Bergby, Gunerius Furuholmen, Johs. Klemsdal og Ole Brunsby.
Foto: Ukjent

Varteig Bygdemuseum befinner seg i det tidligere kommunehuset som hadde vært våningshus på Brunsby Vestre , og ble offisielt åpnet 20. august 1933. OTrebygningen fra 1812 er rødmalt og befinner seg bak Bygdehallen, like ved Varteig kirke og Varteig skole. I museet finnes gjenstander knyttet til landbruk, gårdsdrift og tømmerfløting, blant annet fra Furuholmen. Fra museets opprettelse protokollførte Ole Brunsby innkomne gjenstander. Under krigen «reddet» vartinger en del gjenstander fra okkupantenes hender. Det ble opprettet etter initiativ av bygdehistorisk interesserte vartinger og Varteig bygdelag.

Arnt Bergby, Ole Brunsby, Finn Mathiesen, Ole Hansen Bergby, Johannes Klemsdal og Gunerius Furuholmen var medlemmer i det første museumsstyret, og en viktig oppgave var arbeidet med innsamling av penger til restaureringen. Museumsstyret stod også for bygdedagen fra 1933 til 1940, mens bygdelaget lå nede. Dessuten sørget de for å få reist bautaen over Inga fra Varteig ved bygdehallen i 1935.

Museumsbygningen ble oppført i 1812, etter at det tidligere huset på Brunsby Vestre brant ned da det ble tørket ved rundt og på ovnene i huset. I Fortidsminneforeningens tidsskrift fra 1923 omtales den som interessant og typisk for overgangen mellom 17- og 1800-tallet. Huset var da i kommunens eie og hadde tjent flere formål, det hadde vært bolig, kårbolig, skole fra 1868 til 1893, herredsstyresal, bank, lærerbolig, skolerom og legekontor ved behov frem til 1929. Etter at Bygdehallen ble innviet i 1923 ble bygningen blant annet brukt til sosialbolig, og i løpet av 1920-årene forfalt den. I 1929 annonserte kommunen at innbo, ovner og tømmer skulle auksjoneres bort før nedrivning.

Da formannskapet ville få huset revet oppstod en kraftig diskusjon, skulle det restaureres eller rives? De bygdehistorisk interesserte mobiliserte, og samlet inn 800 kroner før de kontaktet herredsstyret og ba om å få rivingen utsatt. De ville i så fall eventuelt la gården bli midlertidig reparert for de innsamlede midlene. 6. juli 1929 vedtok herredsstyret at huset skulle overlates til et bygdemuseum – vederlagsfritt. På bygdedagen 8. august samme år vedtok bygdelaget at de skulle overta gården og restaurere den. Mens arbeidet som ble ledet av byggmester Magnus Fjeldbraaten pågikk, gikk museumsstyret ut i media og etterlyste gjenstander som møbler, bøker, dokumenter, gjenstander, utstyr, verktøy og husgeråd til museet.

Åpningstider

Museet er åpent på 17. mai og under bygdedagen, men kan åpnes etter avtale ved å kontakte Sarpsborg kommune.

Kilder

Koordinater: 59.351052° N 11.182751° Ø