Vasja vestre (Hamarøy gnr. 254): Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 30: Linje 30:
Gården'' Vasja'', som ligger i den indre delen av Hellemofjorden, er en av de yngste rydningsplassene i Tysfjord kommune. Ettersom jordsmonnet var skrint, vinterkulda bitende, og fisket i fjorden begrenset, var det først i nyere tid at gården fikk permanent bosetning. Fram til 1800-tallet ble ''Vasja ''derfor hovedsakelig benyttet som sommersæter for gårdene lenger ut i fjorden og for reindriftssamene som trakk ned fra fjellet i sommerhalvåret. Med de dårlige tidene i reindriftsnæringa på 1800-tallet, ble det stadig flere av dem som ble værende igjen ved fjorden når vinteren kom. I forbindelse med utarbeidinga av matrikkelen for 1802, ble det om Ytter-Vasja sagt at plassen ”var en Rydning hvortil ligger betydelig Brændeskov og bequem til Fæedrift”. Gårdens verdi ble derfor satt til 15 riksdaler. 16 år senere var den ubebodde rydningsplassen i Hellemofjorden fremdeles statens eie. Det steinete jordsmonnet medførte at korn ikke trivdes, men gården hadde et godt utmarksbeite og skog. Det ble derfor anslått at Ytter-Vasja kunne fø 1 ku, 1 kalv og 6 småfe. Den uskyldsatte plassen ble derfor gitt proporsjonstallet 1 ½, noe som den gang var i det laveste skiktet i Tysfjorden.  
Gården'' Vasja'', som ligger i den indre delen av Hellemofjorden, er en av de yngste rydningsplassene i Tysfjord kommune. Ettersom jordsmonnet var skrint, vinterkulda bitende, og fisket i fjorden begrenset, var det først i nyere tid at gården fikk permanent bosetning. Fram til 1800-tallet ble ''Vasja ''derfor hovedsakelig benyttet som sommersæter for gårdene lenger ut i fjorden og for reindriftssamene som trakk ned fra fjellet i sommerhalvåret. Med de dårlige tidene i reindriftsnæringa på 1800-tallet, ble det stadig flere av dem som ble værende igjen ved fjorden når vinteren kom. I forbindelse med utarbeidinga av matrikkelen for 1802, ble det om Ytter-Vasja sagt at plassen ”var en Rydning hvortil ligger betydelig Brændeskov og bequem til Fæedrift”. Gårdens verdi ble derfor satt til 15 riksdaler. 16 år senere var den ubebodde rydningsplassen i Hellemofjorden fremdeles statens eie. Det steinete jordsmonnet medførte at korn ikke trivdes, men gården hadde et godt utmarksbeite og skog. Det ble derfor anslått at Ytter-Vasja kunne fø 1 ku, 1 kalv og 6 småfe. Den uskyldsatte plassen ble derfor gitt proporsjonstallet 1 ½, noe som den gang var i det laveste skiktet i Tysfjorden.  


== VASJA VESTRE ==
= VASJA VESTRE =


* Gnr. 54 Bnr. 1 med 0,65 mark i skyld
* Gnr. 54 Bnr. 1 med 0,65 mark i skyld
Linje 64: Linje 64:
Pr. 2009 sto Ander og Peder Pedersens arvinger oppført som eiere av det 0,60 mark store bnr. 1 ''Vasja vestre ''i Hellemofjorden.  
Pr. 2009 sto Ander og Peder Pedersens arvinger oppført som eiere av det 0,60 mark store bnr. 1 ''Vasja vestre ''i Hellemofjorden.  


== VESTRE VASJAELVA ==
= VESTRE VASJAELVA =


* Gnr. 54 Bnr. 2 med 0,05 mark i skyld
* Gnr. 54 Bnr. 2 med 0,05 mark i skyld
Linje 73: Linje 73:
Matrikkelutkastet for 1950 forteller at J. Dahl fremdeles satt som eier av bruket. Pr. 2009 var Nils-Kåre og Eilif Dahls arvinger; Tone Kvittingen og Liv, Truls og Kjell Rogstad oppført som eiere av bnr. 2 i ''Vasja vestre''.
Matrikkelutkastet for 1950 forteller at J. Dahl fremdeles satt som eier av bruket. Pr. 2009 var Nils-Kåre og Eilif Dahls arvinger; Tone Kvittingen og Liv, Truls og Kjell Rogstad oppført som eiere av bnr. 2 i ''Vasja vestre''.


== Fotnoter ==
= Fotnoter =
<references />
<references />
{{Tysfjord gård og slekt}}
{{Tysfjord gård og slekt}}
519

redigeringer