Vaterland (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Vaterland (Oslo) (vis kilde)

Sideversjonen fra 25. mai 2017 kl. 20:45

11 byte fjernet , 25. mai 2017

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

87 027

redigeringer

@@ Linje 7: / Linje 7: @@
 Opprinnelig var Vaterland en forstad til Christiania, der tømmer ble skipet ut. Fram til 1700-tallet var mesteparten av området fjord (vannlinja lå høyere opp enn den gjør i dag) eller sump - vasstrukket land, eller ''Waterland'' på nederlandsk. Navnet kom i bruk på 1600-tallet under trelasthandelen med nederlenderne. Siden området lå utafor bygrensa, og utafor murtvangen, kunne arbeidsfolk bygge husene sine av tre her. Bebyggelsen langs Akerselva kom før Christiania ble anlagt etter [[Bybrannen i Oslo 1624|bybrannen i 1624]]. Hovedinnfartsveien fra øst til den nye byen gikk over [[Vaterlands bru]] fra [[1654]].
-Den fattigslige bebyggelsen ble brent på stattholder [[Nils Trolle]]s befaling i 1658<ref>Røsjø</ref>. Men det tok ikke lang tid før husene ble erstattet av nye - bondehandelsgårder, småbedrifter, bordeller og annet. det meste av bebyggelsen kom som følge av en gradvis oppfylling av [[Bjørvika]] i årene 1670 til 1760. I utkanten av strøket kom det mer velstelt bebyggelse av hovedsakelig håndverkere og [[Høker|høkere]].
+Den fattigslige bebyggelsen ble brent på stattholder [[Nils Trolle]]s befaling i 1658<ref>Røsjø</ref>. Men det tok ikke lang tid før husene ble erstattet av nye - bondehandelsgårder, småbedrifter, bordeller og annet. Det meste av bebyggelsen kom som følge av en gradvis oppfylling av [[Bjørvika]] i årene 1670 til 1760. I utkanten av strøket kom det mer velstelt bebyggelse av hovedsakelig håndverkere og [[Høker|høkere]].
-Vaterland ble innlemmet i byen i 1839, men strøket ble stadig mer preget av forfall. Den første [[Vaterland skole]] en fattig- og allmueskole som ble opprettet i 1806, men lagt ned igjen i 1861 da [[Møllergata skole]]. Ny skole kom i [[1873]] da den nye folkeskolen ved hjørnet av [[Stenersgata (Oslo)|Stenersgata]] og [[Sukkerhusgata (Oslo)|Sukkerhusgata]], tegnet av [[Henrik Thrap-Meyer]] ble åpnet. Daginstitusjonen [[Vaterland børneasyl]] åpnet i 1838, og ble liggende i strøket helt fram til 1933, først på [[Vaterlands torg]] og fra 1847 i [[Tomtegata (Oslo)|Tomtegata]] 10. Dette var et av byens, med forsteder, første barneasyl og forløper til dagens barnehager.
+Vaterland ble innlemmet i byen i 1839, men strøket ble stadig mer preget av forfall. Den første [[Vaterland skole]] en fattig- og allmueskole ble opprettet i 1806, men lagt ned igjen i 1861 da [[Møllergata skole]] åpnet. Ny skole kom i [[1873]] i nytt skolebygg ved hjørnet av [[Stenersgata (Oslo)|Stenersgata]] og [[Sukkerhusgata (Oslo)|Sukkerhusgata]], tegnet av [[Henrik Thrap-Meyer]]. Daginstitusjonen [[Vaterland børneasyl]] åpnet i 1838, og ble liggende i strøket helt fram til 1933, først på [[Vaterlands torg]] og fra 1847 i [[Tomtegata (Oslo)|Tomtegata]] 10. Dette var et av byens, med forsteder, første barneasyl og forløper til dagens barnehager.
-[[Vaterland småkirke]] åpnet i 1899 med opprinnelig adresse [[Søberggangen]] 1. Søberggangen lå som en forlengelse av [[Vognmannsgata (Oslo)|Vognmannsgata]], og da Søberggangen senere ble en del av Vognmannsgata fikk den adresse Vognmannsgata 25. Mot slutten av 1800-tallet ble det under byggeboomen fram til [[Kristianiakrakket]] i 1899 reist endel trangbodde leiegårder og tunge industribygg.
+[[Vaterland småkirke]] åpnet i 1899 med opprinnelig adresse [[Søberggangen]] 1. Søberggangen lå som en forlengelse av [[Vognmannsgata (Oslo)|Vognmannsgata]], og da Søberggangen senere ble en del av Vognmannsgata fikk kirken adresse Vognmannsgata 25. Mot slutten av 1800-tallet ble det under byggeboomen fram til [[Kristianiakrakket]] i 1899 reist endel trangbodde leiegårder og tunge industribygg.
 Rundt år 1900 var [[Laddevin|laddevinshandelen]] på Vaterland berykta, og mange av Vaterlands gårdeiere organiserte seg om å ikke leie ut lokaler til laddevinskneiper, noe som skal ha vart til så sent som 1951.<ref>Røsoch, Henry. ''På vandring i Christiania''. Oslo 1951. s. 250.</ref> Området ble fullstendig sanert tidlig på 1960-tallet, og nå er det bare enkeltbygninger i Brugata som står igjen og kan minne om eldre tiders Vaterland.