Vatnedalen (Bykle gnr 6): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 21: Linje 21:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
<onlyinclude>{{thumb|Vatnedalen 1.jpg|Utsyn vestetter frå toppen av Vatnedalsdammen 5.8.2005.|Aanund Olsnes}}
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Vatnedalen 1b.jpg|Dette biletet av Vatnedalen vart teke av August Abrahamsen, truleg kring 1910. Frå Setesdalsmuseet.}}</includeonly>
'''[[Vatnedalen (Bykle gnr 6)|Vatnedalsgardane]]''' låg på rad og rekkje på ei landstripe på nordsida av [[Vatnedalsvatnet]] i [[Bykle kommune]], nesten heilt oppe i vestenden av vatnet. I dag er jorda neddemde, men tuftene syner att. Frå aust kjem ein fyrst til det nyaste bruket, som er [[Åsen (Vatnedalen)|Åsen]]. Dinest fylgjer [[Der hite (Bykle gnr 6/4)|Der hite]], som er nr 2 i rudningsrekkja og [[Nordstog Dalen (Bykle gnr 6/1)|Der sø]], som er den eldste verestaden og det opphavlege hovudbølet. Vestom Der hite ligg [[Haugo (Bykle gnr 6/2)|Haugo]] og lengst i vest kjem ein til [[Plassen (Bykle gnr 6/6)|Plassen]], eller Vatnedalsplassen, som det står i ein del kjelder.  
'''[[Vatnedalen (Bykle gnr 6)|Vatnedalsgardane]]''' låg på rad og rekkje på ei landstripe på nordsida av [[Vatnedalsvatnet]] i [[Bykle kommune]], nesten heilt oppe i vestenden av vatnet. I dag er jorda neddemde, men tuftene syner att. Frå aust kjem ein fyrst til det nyaste bruket, som er [[Åsen (Vatnedalen)|Åsen]]. Dinest fylgjer [[Der hite (Bykle gnr 6/4)|Der hite]], som er nr 2 i rudningsrekkja og [[Nordstog Dalen (Bykle gnr 6/1)|Der sø]], som er den eldste verestaden og det opphavlege hovudbølet. Vestom Der hite ligg [[Haugo (Bykle gnr 6/2)|Haugo]] og lengst i vest kjem ein til [[Plassen (Bykle gnr 6/6)|Plassen]], eller Vatnedalsplassen, som det står i ein del kjelder.  


Linje 165: Linje 165:
==Den udela garden ==
==Den udela garden ==


{{thumb|Vatnedalen 1.jpg|Utsyn vestetter frå toppen av Vatnedalsdammen 5.8.2005.|Aanund Olsnes}}
Lat det då det fyrst vera nemnt at me har opplysningar om at Vatnedalen sto folketomt frå ein gong på 1580-talet og tom. 1615. Når det var folketomt i 1580-åra, hadde det truleg ikkje vore nokon her sidan fyre [[Svartedauden]].  
Lat det då det fyrst vera nemnt at me har opplysningar om at Vatnedalen sto folketomt frå ein gong på 1580-talet og tom. 1615. Når det var folketomt i 1580-åra, hadde det truleg ikkje vore nokon her sidan fyre [[Svartedauden]].