Vefsn prestegjeld

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Vefsn prestegjeld var i 1589 et residerende kapellani under Alstahaug prestegjeld med kirke på Dolstad. Ved reskript 1767 ble Vefsn eget prestegjeld. Remnes på nordsiden og Sørnes på sørsiden av Vefsnfjorden skulle være grensegårder for Vefsn og Alstahaug prestegjeld, slik at alt som lå innenfor disse to gårdene i fjorden skulle tilhørte Vefsn. Leirfjorden, som før hadde soknet til Vefsn, ble delt mellom Tjøtta og Stamnes sokn i Alstahaug prestegjeld. Samtidig ble grensen mot Rana regulert slik at de gårdene som det hadde vært tvist om, Kongsdalen, Bleikvasslia og Bygdåsen skulle tilhøre Rana (Hemnes) prestegjeld.

Ved høyeste res. 1837 fikk beboerne ved Røsvatnet tillatelse til å opprette en hjelpekirkegård på Tustervatnets grunn.

Ved kgl.res. 1849 ble gårdene Rundsvoll og Skogsmo overført fra Vefsn til Hemnes. Kapellsoknet Hattfjelldal ble ved kgl.res. 1859 utskilt som eget prestegjeld. Grane kapell ble tillatt vigslet ved kgl.res. 1859. Det ble tillatt å bygge en kapellkirke (Drevja kirke) og anlegge en kirkegård for Drevja på gården Nilsskog ved kgl.res. 1880.

Ved kgl.res. 1927 ble Vefsn sokn delt i 3 sokn, Vefsn, Drevja og Grane. Grensene var fastsatt 1926 i Vefsn herredsstyre. Ved kgl.res. 1965 ble Grane sokn utskilt fra Vefsn prestegjeld som eget prestegjeld. Samtidig ble Elsfjord sokn i Hemnes prestegjeld overf¢rt til Vefsn prestegjeld.

Da Den norske kirke avskaffa prestegjeldene i 2000-åra var det tre sokn i Vefsn: Dolstad, Drevja og Elsfjord. De tilhørte Indre Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme, og er siden underlagt Vefsn kirkelige fellesråd.

Residerende kapellaner

  • 1584-1625 Rasmus Claussen Rosing
  • 1626-1640 Andreas Enardi (Einarsen)
  • 1640-1654 Anders Sørensen [1]
  • 1654-1660 Steen Mogensen Blix
  • 1660-1678 Jacob Jacobsen Wirtmand
  • 1679-1688 Jonas Hermann Leth
  • 1690-1704 Jacob Marcussen Angell
  • 1705-1729 Ole Pedersen Broch[2]
  • 1726-1729 Steen Jacobsen Wirtmand[3]
  • 1730-1764 Søren Eskildsen Spentrup[4]
  • 1765-1767 Mathias Pedersen Bruun

Sogneprester

Listen er ikke fullstendig.

  • 1767-1784 Mathias Pedersen Bruun
  • 1784-1791 Mathias Johannessen Birch
  • 1791-1820 Lauritz Aagaard Meyer[5]
  • 1820-1846 Christian Qvale
  • 1847-1868 Hans Andreassen Hall[6]
  • 1868-1882 Thomas Peter Timmermann
  • 1882-1890 Georg Prahl Harbitz
  • 1890-1899 Johan Christian Selmer-Anderssen[7]
  • 1900-1901 Sigvard M. Riiser
  • 1902-1916 Jacob Aall Faye
  • 1916-1928 Einar von Krogh
  • 1929-1945 Lars Midbø
  • 1945-1952 Einar Daniel Karlsen
  • 1952-1962 Sigurd Myhra
  • 1962-1970 Konrad Adolf Oterholm
  • 1971-1984 Ola Markus Steinholt
  • 1984-? Svein Skaland
  • 1993-2017 Jan Biering-Strand

Referanser

  1. Anders Sørensen skal ha vært stor og sterk som en kjempe og fikk utnavnet "Bjø'n" (Bjørnen), som vel helst kan ses på som et hedersnavn. Hans datter Margrethe Andersdatter ble omkring 1672 gift med Petter Dass.
  2. Ole Pedersen Broch var en omstridt mann, han var pågående og hadde et vanskelig og strengt lynne. Han kom på kant med mange av bøndene, helst de som hadde mest å si i bygda. Men han kom også i strid med sine likemenn og overordna. Han viste uvilje og harme mot Thomas von Westen og samemisjonen hans. Og mellom han og sognepresten i Alstahaug, magister Anders Dass, ble striden særlig bitter og personlig. Det førte til påtale og rettssak, og Broch ble samtidig suspendert i perioden 1726-1729. Dommen falt i 1729 etter at saken hadde vart i omkring tre år, og Broch ble dømt fra embetet.
  3. Han var sønn av Jacob Jacobsen Wirtmand, kapellan i Vefsn 1660-1678. Han var personell kapellan i Alstahaug, men gjorde tjeneste i Vefsn den tiden Ole Pedersen Broch var suspendert 1726-1729.
  4. Slik skrev han navnet sitt selv. Men andre skrev ofte Spenderup eller Spendrup.
  5. Han var farfar til Lars Aagaard Meyer.
  6. Han var far til Isak Hall.
  7. Han var far til Olaf Selmer-Anderssen.

Kilder