Veideristninger langs Mjøsa: Forskjell mellom sideversjoner

== Veideristninger og Jordbruksristninger ==

[[Helleristning|Helleristninger]] er bildefremstillinger som er hugget (prikkhugget) eller risset inn i stein. Det kan være isskurte svaberg eller løse steiner slik som store flyttblokker de store isbreene la igjen etter siste istid. Det er også bevart enkelte hellemalinger i Norge, men ingen slike er kjent fra Mjøsområdet. Helleristningene har blitt delt inn i to kategorier; veideristninger og jordbruksristninger (også kalt bronsealderristnin - ger). Veideristningene er blitt knyttet sammen med grupper med jeger-samlere fra eldre og yngre steinalder (fra ca 9500 f.Kr. og ca 5500 år framover i tid), mens jordbruksristningene helst er noe yngre, og har blitt satt i sammenheng med de første jordbrukerne i yngre steinalder og bronsealder (ca 4000 f.Kr – 500 f.Kr). Det som i hovedsak skiller veideristningene fra [[jordbruksristninger|jordbruksristningene]] er motivet. På veideristningene finner man avbildninger av dyr (elg, hjort, rein, hval, fisk og vannfugl), som kan være både naturalistiske eller mer abstrakte. Av og til kan det se ut som om indre organer er markert og bundet sammen med en såkalt «livslinje». (På figur 4 og 5 kan man se at flere av elgene har en slik livslinje). Det kan dreie seg om enkeltfigurer, eller flere samlet som for eksempel kan vise en jaktsituasjon. Også geometriske og abstrakte figurer kan opptre blant [[veideristninger|veideristningene]]. Mens skip, vogner, våpen, dyr (hester, okser og lignende), sol og hjulfigurer, [[lur|lurer]], [[ard]], geometriske figurer og menneskefigurer er de vanligste motivene på jordbruksristningene. En type geometriske figurer er skålgroper. Disse er den vanligste form for helleristning i Skandinavia. Det er kjent flere jordbruksristninger i Mjøsregionen, blant annet skålgroper på Toten, men jeg vil i denne artikkelen konsentrere meg om de veideristningene som finnes langs [[Mjøsa]].