Veideristninger langs Mjøsa: Forskjell mellom sideversjoner

'''Veideristninger''' er en type helleristninger som ofte avbilder dyr og jaktscener.

[[Helleristning|Helleristninger]] er bildefremstillinger som er hugget (prikkhugget) eller risset inn i stein. Det kan være isskurte svaberg eller løse steiner slik som store flyttblokker de store isbreene la igjen etter siste istid. Det er også bevart enkelte hellemalinger i Norge, men ingen slike er kjent fra Mjøsområdet. Helleristningene har blitt delt inn i to kategorier; veideristninger og jordbruksristninger (også kalt bronsealderristnin - ger). Veideristningene er blitt knyttet sammen med grupper med jeger-samlere fra eldre og yngre steinalder (fra ca 9500 f.Kr. og ca 5500 år framover i tid), mens jordbruksristningene helst er noe yngre, og har blitt satt i sammenheng med de første jordbrukerne i yngre steinalder og bronsealder (ca 4000 f.Kr – 500 f.Kr). Det som i hovedsak skiller veideristningene fra [[jordbruksristninger|jordbruksristningene]] er motivet. På veideristningene finner man avbildninger av dyr (elg, hjort, rein, hval, fisk og vannfugl), som kan være både naturalistiske eller mer abstrakte. Av og til kan det se ut som om indre organer er markert og bundet sammen med en såkalt «livslinje». (På figur 4 og 5 kan man se at flere av elgene har en slik livslinje). Det kan dreie seg om enkeltfigurer, eller flere samlet som for eksempel kan vise en jaktsituasjon. Også geometriske og abstrakte figurer kan opptre blant [[veideristninger|veideristningene]]. Mens skip, vogner, våpen, dyr (hester, okser og lignende), sol og hjulfigurer, [[lur|lurer]], [[ard]], geometriske figurer og menneskefigurer er de vanligste motivene på jordbruksristningene. En type geometriske figurer er skålgroper. Disse er den vanligste form for helleristning i Skandinavia. Det er kjent flere jordbruksristninger i Mjøsregionen, blant annet skålgroper på Toten, men jeg vil i denne artikkelen konsentrere meg om de veideristningene som finnes langs [[Mjøsa]].

Ved Moelven, ca 1,5 kilometer vest-nordvest for [[Ringsaker kirke]], stikker en odde ut i Mjøsa. Dette er et område som er rikt på kulturminner, blant annet er det registrert tre steinalderlokaliteter på odden, en dyregrav brukt til storviltjakt og et gravminne. Rett utenfor odden ligger Mjøskastellet på en holme. På denne odden ligger også [[helleristningsfeltet på Stein]]. Helleristningene er hugget inn på en stor steinblokk som måler 6 x 4,5 meter og er 3 meter høy. Ristningene er fordelt på fire forskjellige felt på steinen. På grunn av forvitringen av steinen er det bygd et tretak over hele flyttblokka. Dette beskytter steinen mot vær og vind, noe som igjen fører til mindre forvitring og skade på helleristningsfigurene. Felt 1 (nord-feltet1) består av to elger, en ødelagt elgfigur samt enkelte streker. Strekene kan høre sammen med en av elgfigurene. Det er også en figur på dette feltet som det er vanskelig å tolke. Kanskje skal det forestille en fangstinnretning? Felt 2 (sør-feltet) som vender ut mot Mjøsa er svært forvitret. Her kan man i dag se seks dyrefigurer, hvorav den ene kan artsbestemmes til elg. De resterende fem er hjortedyr, og det kan være fristende å tenke seg at disse også forestiller elger. På dette feltet har det mest sannsynlig vært flere figurer enn de som er bevart i dag. På felt 3 (øst-feltet) er det avbildet seks dyr, antagelig elger, mens det på felt 4 (sørøst-feltet) er en elg samt en kraftig forvitret figur, som vanskelig lar seg bestemme. Foreslåtte tolkninger har vært at det skal forestille en båt eller en dyrefigur. I lys av de andre figurene på steinen, virker det som om den siste tolkningen er mest sannsynlig. Båter hører dessuten til jordbruksristningene som til dels er yngre enn veideristningene.

**Gihle, Pål: "Hellerestning på Glemmestadstranda" (TOTN tidsskrift hefte 5, 1970)

**Topografisk arkiv, Oppland Fylkeskommune