Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
bilde, forenkler overskrifter
Ingen redigeringsforklaring |
(bilde, forenkler overskrifter) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Helleristninger Glemmastadstranda.jpg|Helleristningene på Glemmastadstranda.|[[Mjøsmuseet]]}} | |||
'''[[Veideristninger langs Mjøsa|Veideristningene langs Mjøsa]]''' stammer trolig fra [[steinalderen]]. [[Veideristninger]] er en type [[helleristning]]er som ofte avbilder dyr og jaktscener. I [[Mjøsa|Mjøsområdet]] er det funnet veideristninger i [[Ringsaker kommune|Ringsaker]], [[Østre Toten]] og [[Fåberg kommune|Fåberg]]. | '''[[Veideristninger langs Mjøsa|Veideristningene langs Mjøsa]]''' stammer trolig fra [[steinalderen]]. [[Veideristninger]] er en type [[helleristning]]er som ofte avbilder dyr og jaktscener. I [[Mjøsa|Mjøsområdet]] er det funnet veideristninger i [[Ringsaker kommune|Ringsaker]], [[Østre Toten]] og [[Fåberg kommune|Fåberg]]. | ||
| Linje 11: | Linje 12: | ||
En annen metode er å sammenligne motivene på ristningene med innrissede figurer på kjente oldsaker, eventuelt miniatyrfigurer. Til slutt kan også ristningenes innbyrdes alder regnes ut ved å sette opp stilistisk-typologiske rekker over motivene. Det er likevel vanskeligere å datere veideristninger enn jordbruksristninger, der mange av motivene (båtfigurer, skip med mer), forekommer på blant annet rakekniver og sverd av bronse der alderen kan avgjøres relativt nøyaktig. Trolig er de fleste veideristningene på Østlandet fra eldre [[steinalder]] (9500-4000 f.Kr). Dette var en periode da levesettet var basert på jakt, fangst, fiske og sanking av planter. Ingen trekk ved disse helleristningene viser tilknytning til jordbruk eller husdyrhold. | En annen metode er å sammenligne motivene på ristningene med innrissede figurer på kjente oldsaker, eventuelt miniatyrfigurer. Til slutt kan også ristningenes innbyrdes alder regnes ut ved å sette opp stilistisk-typologiske rekker over motivene. Det er likevel vanskeligere å datere veideristninger enn jordbruksristninger, der mange av motivene (båtfigurer, skip med mer), forekommer på blant annet rakekniver og sverd av bronse der alderen kan avgjøres relativt nøyaktig. Trolig er de fleste veideristningene på Østlandet fra eldre [[steinalder]] (9500-4000 f.Kr). Dette var en periode da levesettet var basert på jakt, fangst, fiske og sanking av planter. Ingen trekk ved disse helleristningene viser tilknytning til jordbruk eller husdyrhold. | ||
== Stein | == Stein (Ringsaker) == | ||
{{thumb|Helleristning-stein-jpg.jpg|Veideristningene på Stein i Ringsaker|Lars Mæhlum}} | {{thumb|Helleristning-stein-jpg.jpg|Veideristningene på Stein i Ringsaker|Lars Mæhlum}} | ||
Ved [[Moelv]], ca 1,5 kilometer vest-nordvest for [[Ringsaker kirke]], stikker en odde ut i Mjøsa. Dette er et område som er rikt på kulturminner, blant annet er det registrert tre steinalderlokaliteter på odden, en dyregrav brukt til storviltjakt og et gravminne. Rett utenfor odden ligger [https://no.wikipedia.org/wiki/Mj%C3%B8skastellet Mjøskastellet] på en holme. På denne odden ligger også [[helleristningsfeltet på Stein]]. Helleristningene er hugget inn på en stor steinblokk som måler 6 x 4,5 meter og er 3 meter høy. Ristningene er fordelt på fire forskjellige felt på steinen. På grunn av forvitringen av steinen er det bygd et tretak over hele flyttblokka. Dette beskytter steinen mot vær og vind, noe som igjen fører til mindre forvitring og skade på helleristningsfigurene. | Ved [[Moelv]], ca 1,5 kilometer vest-nordvest for [[Ringsaker kirke]], stikker en odde ut i Mjøsa. Dette er et område som er rikt på kulturminner, blant annet er det registrert tre steinalderlokaliteter på odden, en dyregrav brukt til storviltjakt og et gravminne. Rett utenfor odden ligger [https://no.wikipedia.org/wiki/Mj%C3%B8skastellet Mjøskastellet] på en holme. På denne odden ligger også [[helleristningsfeltet på Stein]]. Helleristningene er hugget inn på en stor steinblokk som måler 6 x 4,5 meter og er 3 meter høy. Ristningene er fordelt på fire forskjellige felt på steinen. På grunn av forvitringen av steinen er det bygd et tretak over hele flyttblokka. Dette beskytter steinen mot vær og vind, noe som igjen fører til mindre forvitring og skade på helleristningsfigurene. | ||
| Linje 17: | Linje 18: | ||
Felt 1 (nord-feltet1) består av to elger, en ødelagt elgfigur samt enkelte streker. Strekene kan høre sammen med en av elgfigurene. Det er også en figur på dette feltet som det er vanskelig å tolke. Kanskje skal det forestille en fangstinnretning? Felt 2 (sør-feltet) som vender ut mot Mjøsa er svært forvitret. Her kan man i dag se seks dyrefigurer, hvorav den ene kan artsbestemmes til elg. De resterende fem er hjortedyr, og det kan være fristende å tenke seg at disse også forestiller elger. På dette feltet har det mest sannsynlig vært flere figurer enn de som er bevart i dag. På felt 3 (øst-feltet) er det avbildet seks dyr, antagelig elger, mens det på felt 4 (sørøst-feltet) er en elg samt en kraftig forvitret figur, som vanskelig lar seg bestemme. Foreslåtte tolkninger har vært at det skal forestille en båt eller en dyrefigur. I lys av de andre figurene på steinen, virker det som om den siste tolkningen er mest sannsynlig. Båter hører dessuten til jordbruksristningene som til dels er yngre enn veideristningene. | Felt 1 (nord-feltet1) består av to elger, en ødelagt elgfigur samt enkelte streker. Strekene kan høre sammen med en av elgfigurene. Det er også en figur på dette feltet som det er vanskelig å tolke. Kanskje skal det forestille en fangstinnretning? Felt 2 (sør-feltet) som vender ut mot Mjøsa er svært forvitret. Her kan man i dag se seks dyrefigurer, hvorav den ene kan artsbestemmes til elg. De resterende fem er hjortedyr, og det kan være fristende å tenke seg at disse også forestiller elger. På dette feltet har det mest sannsynlig vært flere figurer enn de som er bevart i dag. På felt 3 (øst-feltet) er det avbildet seks dyr, antagelig elger, mens det på felt 4 (sørøst-feltet) er en elg samt en kraftig forvitret figur, som vanskelig lar seg bestemme. Foreslåtte tolkninger har vært at det skal forestille en båt eller en dyrefigur. I lys av de andre figurene på steinen, virker det som om den siste tolkningen er mest sannsynlig. Båter hører dessuten til jordbruksristningene som til dels er yngre enn veideristningene. | ||
== | == Glemmastad (Østre Toten) == | ||
Helleristningene ble funnet på ei strand med små og mellomstore rundkamp omtrent 500 meter nordvest for tunet på [[ | Helleristningene ble funnet på ei strand med små og mellomstore rundkamp omtrent 500 meter nordvest for tunet på [[Glemmastad]]. Helleristningene på [[Glemmastadstranda]] er fordelt på tre steinblokker som måler henholdsvis 1,90 x 0,96 meter; 1,85 x 1,30 meter og 1,85 x 0,90 meter. Steinblokka med felt 1 ble funnet i 1969, mens blokkene med felt 2 og 3 ble funnet i 1973. Da de første helleristningene ble funnet, var det ikke kjent slike fra Toten, men lokalitetene på Drotten og Stein var allerede kjent. Helleristningene lå i reguleringssona til Mjøsa og var derfor utsatt for både frostsprengning og isskuring. De var kun synlige noen få uker hver vår før vannstanden begynte å stige. I 1975 ble de derfor flyttet til hageanlegget på [[Toten Museum]] på [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|Stenberg]]. I 1995 ble de flyttet videre til [[Kapp Melkefabrikk]] slik at de skulle komme under tak. | ||
På felt 1 (forekomst I) er det avbildet tre dyr. To av dem er elger, mens det ikke kan bestemmes hva den tredje er. På felt 2 (forekomst II) er det to hjortefigurer, hvorav den ene er en elg. Den andre kan ikke avgjøres med sikkerhet, men det dreier seg trolig om en elg i dette tilfellet også. På felt 3 (forekomst III) er det tre figurer; en elg, en figur som ikke kan bestemmes nærmere, samt en menneskefigur med framhevet skjelett. Alle elgfigurene vender hodet mot land, og det kan derfor se ut som om de går vekk fra Mjøsa. Den mulige menneskefiguren på felt 3 har hodet mot Mjøsa og beina mot land. Det er mange lignende blokker på | På felt 1 (forekomst I) er det avbildet tre dyr. To av dem er elger, mens det ikke kan bestemmes hva den tredje er. På felt 2 (forekomst II) er det to hjortefigurer, hvorav den ene er en elg. Den andre kan ikke avgjøres med sikkerhet, men det dreier seg trolig om en elg i dette tilfellet også. På felt 3 (forekomst III) er det tre figurer; en elg, en figur som ikke kan bestemmes nærmere, samt en menneskefigur med framhevet skjelett. Alle elgfigurene vender hodet mot land, og det kan derfor se ut som om de går vekk fra Mjøsa. Den mulige menneskefiguren på felt 3 har hodet mot Mjøsa og beina mot land. Det er mange lignende blokker på Glemmastadstranda, og det er vanskelig å si hvorfor akkurat disse tre ble valgt. En medvirkende faktor kan være at alle ligger i et vannsig som kommer fra land og går ut i Mjøsa. Kanskje er det flere helleristninger i området som enda ikke er oppdaget? | ||
== Drotten | == Drotten (Fåberg) == | ||
{{thumb|Drotten petroglyphs.jpg|Veideristningene ved Drotten på Fåberg|Jan-Tore Egge 2008}} | {{thumb|Drotten petroglyphs.jpg|Veideristningene ved Drotten på Fåberg.|[[Jan-Tore Egge]]|2008}} | ||
[[Helleristningene på Drotten]] ligger ikke ved selve Mjøsa, men 5-6 kilometer oppover [[Gudbrandsdalslågen]] fra utløpet ved [[Lillehammer]]. Figurene er her risset inn i en loddrett bergvegg ned i elva, og når det er mye vann i Lågen, kan det være vanskelig å komme seg bort til feltet. Den loddrette bergveggen kan ha vært et egnet sted for styrtfangst av elg, mens ei lun vik rett sør for feltet danner en fin fiskeplass. Hele området kan ha vært brukt aktivt i forhistorisk tid. Ristningene er fordelt på tre steinblokker i bergveggen. | [[Helleristningene på Drotten]] ligger ikke ved selve Mjøsa, men 5-6 kilometer oppover [[Gudbrandsdalslågen]] fra utløpet ved [[Lillehammer]]. Figurene er her risset inn i en loddrett bergvegg ned i elva, og når det er mye vann i Lågen, kan det være vanskelig å komme seg bort til feltet. Den loddrette bergveggen kan ha vært et egnet sted for styrtfangst av elg, mens ei lun vik rett sør for feltet danner en fin fiskeplass. Hele området kan ha vært brukt aktivt i forhistorisk tid. Ristningene er fordelt på tre steinblokker i bergveggen. | ||
| Linje 39: | Linje 40: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Unni Tveiten Grøtberg: "Veideristningene langs Mjøsa" ([[Mjøsmuseet|Mjøsmuseets]] Årbok 2009) Hun bygger på: | *Unni Tveiten Grøtberg: "Veideristningene langs Mjøsa" ([[Mjøsmuseet|Mjøsmuseets]] Årbok 2009) Hun bygger på: | ||
**Gihle, Pål: "Helleristning på Glemmestadstranda" (TOTN tidsskrift hefte 5, 1970) | **[[Gihle, Pål]]: "Helleristning på Glemmestadstranda" (TOTN tidsskrift hefte 5, 1970) | ||
**Gihle, Pål: "Flere helleristninger på Glemmestradstranda" (TOTN tidsskrift hefte 6, 1973) | **Gihle, Pål: "Flere helleristninger på Glemmestradstranda" (TOTN tidsskrift hefte 6, 1973) | ||
**Gjessing, Gutorm: "Veideristningen på Stein i Ringsaker" (Universitetets Oldsakssamlings Årbok 1935–1936) | **Gjessing, Gutorm: "Veideristningen på Stein i Ringsaker" (Universitetets Oldsakssamlings Årbok 1935–1936) | ||