Veideristninger langs Mjøsa: Forskjell mellom sideversjoner

Utdrag og F-merking
(bilde, forenkler overskrifter)
(Utdrag og F-merking)
 
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Helleristninger Glemmastadstranda.jpg|Helleristningene på Glemmastadstranda.|[[Mjøsmuseet]]}}
<onlyinclude>{{thumb|Helleristninger Glemmastadstranda.jpg|Helleristningene på Glemmastadstranda i Østre Toten.|[[Mjøsmuseet]]}}
'''[[Veideristninger langs Mjøsa|Veideristningene langs Mjøsa]]''' stammer trolig fra [[steinalderen]]. [[Veideristninger]] er en type [[helleristning]]er som ofte avbilder dyr og jaktscener. I [[Mjøsa|Mjøsområdet]] er det funnet veideristninger i [[Ringsaker kommune|Ringsaker]], [[Østre Toten]] og [[Fåberg kommune|Fåberg]].
'''[[Veideristninger langs Mjøsa|Veideristningene langs Mjøsa]]''' stammer trolig fra [[steinalderen]]. [[Veideristninger]] er en type [[helleristning]]er som ofte avbilder dyr og jaktscener. I [[Mjøsa|Mjøsområdet]] er det funnet veideristninger i [[Ringsaker kommune|Ringsaker]], [[Østre Toten]] og [[Fåberg kommune|Fåberg]]. </onlyinclude>


== Veideristninger og jordbruksristninger ==
== Veideristninger og jordbruksristninger ==
Linje 13: Linje 13:


== Stein (Ringsaker) ==
== Stein (Ringsaker) ==
{{thumb|Helleristning-stein-jpg.jpg|Veideristningene på Stein i Ringsaker|Lars Mæhlum}}
{{thumb|Helleristning-stein-jpg.jpg|Veideristningene på Stein i Ringsaker.|Lars Mæhlum}}
Ved [[Moelv]], ca 1,5 kilometer vest-nordvest for [[Ringsaker kirke]], stikker en odde ut i Mjøsa. Dette er et område som er rikt på kulturminner, blant annet er det registrert tre steinalderlokaliteter på odden, en dyregrav brukt til storviltjakt og et gravminne. Rett utenfor odden ligger [https://no.wikipedia.org/wiki/Mj%C3%B8skastellet Mjøskastellet] på en holme. På denne odden ligger også [[helleristningsfeltet på Stein]]. Helleristningene er hugget inn på en stor steinblokk som måler 6 x 4,5 meter og er 3 meter høy. Ristningene er fordelt på fire forskjellige felt på steinen. På grunn av forvitringen av steinen er det bygd et tretak over hele flyttblokka. Dette beskytter steinen mot vær og vind, noe som igjen fører til mindre forvitring og skade på helleristningsfigurene.  
Ved [[Moelv]], ca 1,5 kilometer vest-nordvest for [[Ringsaker kirke]], stikker en odde ut i Mjøsa. Dette er et område som er rikt på kulturminner, blant annet er det registrert tre steinalderlokaliteter på odden, en dyregrav brukt til storviltjakt og et gravminne. Rett utenfor odden ligger [[Mjøskastellet]] på en holme. På denne odden ligger også [[helleristningsfeltet på Stein]]. Helleristningene er hugget inn på en stor steinblokk som måler 6 x 4,5 meter og er 3 meter høy. Ristningene er fordelt på fire forskjellige felt på steinen. På grunn av forvitringen av steinen er det bygd et tretak over hele flyttblokka. Dette beskytter steinen mot vær og vind, noe som igjen fører til mindre forvitring og skade på helleristningsfigurene.  


Felt 1 (nord-feltet1) består av to elger, en ødelagt elgfigur samt enkelte streker. Strekene kan høre sammen med en av elgfigurene. Det er også en figur på dette feltet som det er vanskelig å tolke. Kanskje skal det forestille en fangstinnretning? Felt 2 (sør-feltet) som vender ut mot Mjøsa er svært forvitret. Her kan man i dag se seks dyrefigurer, hvorav den ene kan artsbestemmes til elg. De resterende fem er hjortedyr, og det kan være fristende å tenke seg at disse også forestiller elger. På dette feltet har det mest sannsynlig vært flere figurer enn de som er bevart i dag. På felt 3 (øst-feltet) er det avbildet seks dyr, antagelig elger, mens det på felt 4 (sørøst-feltet) er en elg samt en kraftig forvitret figur, som vanskelig lar seg bestemme. Foreslåtte tolkninger har vært at det skal forestille en båt eller en dyrefigur. I lys av de andre figurene på steinen, virker det som om den siste tolkningen er mest sannsynlig. Båter hører dessuten til jordbruksristningene som til dels er yngre enn veideristningene.
Felt 1 (nord-feltet1) består av to elger, en ødelagt elgfigur samt enkelte streker. Strekene kan høre sammen med en av elgfigurene. Det er også en figur på dette feltet som det er vanskelig å tolke. Kanskje skal det forestille en fangstinnretning? Felt 2 (sør-feltet) som vender ut mot Mjøsa er svært forvitret. Her kan man i dag se seks dyrefigurer, hvorav den ene kan artsbestemmes til elg. De resterende fem er hjortedyr, og det kan være fristende å tenke seg at disse også forestiller elger. På dette feltet har det mest sannsynlig vært flere figurer enn de som er bevart i dag. På felt 3 (øst-feltet) er det avbildet seks dyr, antagelig elger, mens det på felt 4 (sørøst-feltet) er en elg samt en kraftig forvitret figur, som vanskelig lar seg bestemme. Foreslåtte tolkninger har vært at det skal forestille en båt eller en dyrefigur. I lys av de andre figurene på steinen, virker det som om den siste tolkningen er mest sannsynlig. Båter hører dessuten til jordbruksristningene som til dels er yngre enn veideristningene.
Linje 31: Linje 31:
== Elg som motiv ==
== Elg som motiv ==


Mange av dyrene som blir avbildet på veideristningene er byttedyr som var en viktig matkilde. Samtidig kunne for eksempel gevir fra elg brukes til redskaper, slik som elghornshakka fra [[Alstad (Østre Toten)|Alstad]] (14C2 datert til 1050 ± 80 f.Kr.). Denne er funnet ikke lenger enn 6-7 kilometer fra Glemmestadstranda. Samtidig viser arkeologiske funn fra samme periode som veideristningene at det ikke er noe 1:1 forhold mellom viktige byttedyr og motiv på ristningene. Mange viktige næringskilder, slik som en del andre byttedyr enn elg, bær, nøtter og planter er ikke avbildet på ristningene. Det er ikke funnet boplasser som med sikkerhet er samtidig med ristningene i umiddelbar nærhet av dem. Dette kan selvsagt ha sammenheng med at det ikke har blitt lett etter boplasser her, men det kan også bety at ristningene ble laget på andre steder enn der folk bodde. Kanskje var jakt en viktig arena for å samle hele stammen eller mennesker fra forskjellige stammer, og helleristningene markerte slike møtesteder.
<onlyinclude>Mange av dyrene som blir avbildet på veideristningene, er byttedyr som var en viktig matkilde. Samtidig kunne for eksempel gevir fra elg brukes til redskaper, slik som elghornshakka fra [[Alstad (Østre Toten)|Alstad]] (14C2 datert til 1050 ± 80 f.Kr.). Denne er funnet ikke lenger enn 6-7 kilometer fra Glemmestadstranda. Samtidig viser arkeologiske funn fra samme periode som veideristningene at det ikke er noe 1:1 forhold mellom viktige byttedyr og motiv på ristningene. Mange viktige næringskilder, slik som en del andre byttedyr enn elg, bær, nøtter og planter er ikke avbildet på ristningene. Det er ikke funnet boplasser som med sikkerhet er samtidig med ristningene i umiddelbar nærhet av dem. Dette kan selvsagt ha sammenheng med at det ikke har blitt lett etter boplasser her, men det kan også bety at ristningene ble laget på andre steder enn der folk bodde. Kanskje var jakt en viktig arena for å samle hele stammen eller mennesker fra forskjellige stammer, og helleristningene markerte slike møtesteder.</onlyinclude>


== Møte mellom vann, land og himmel ==
== Møte mellom vann, land og himmel ==
Linje 55: Linje 55:
[[Kategori:Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Helleristninger]]
[[Kategori:Helleristninger]]
{{F2}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer