291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: En '''velforening''' eller et '''vel''' er en sammenslutning av beboerne i et avgrensa område. Ofte er området nokså lite, for eksempel et byggefelt eller ei grend der beboerne ha...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
En '''[[velforening]]''' eller et '''vel''' er en sammenslutning av beboerne i et avgrensa område. Ofte er området nokså lite, for eksempel et byggefelt eller ei grend der beboerne har felles interesser og utfordringer. Navnet 'velforening' kommer av at man gjerne definerte dette som foreninger «til beboernes vel», altså til deres beste. Det finnes også foreninger som bruker vel i navnet, men som er mer å regne som interesseorganisasjoner enn egentlige velforeninger. | En '''[[velforening]]''' eller et '''vel''' er en sammenslutning av beboerne i et avgrensa område. Ofte er området nokså lite, for eksempel et byggefelt eller ei grend der beboerne har felles interesser og utfordringer. Navnet 'velforening' kommer av at man gjerne definerte dette som foreninger «til beboernes vel», altså til deres beste. Det finnes også foreninger som bruker vel i navnet, men som er mer å regne som interesseorganisasjoner enn egentlige velforeninger. | ||
Den eldste velforeninga vi kjenner i Norge er [[Det nyttige Selskab]], som ble grunnlagt i [[Bergen]] i 1774. Formålet var å drive opplysningsarbeid og å øke aktiviteten innen forskjellige næringsveier. Selskapet eksisterer fortsatt, og engasjerer seg særlig i bevaring av bymiljøet i Bergen. Vi finner tilsvarende foreninger andre steder, for eksempel [[Oslo Byes Vel]]. I dag vil vi ikke uten videre definere disse som velforeninger, men tankegangen som ligger bak dagens sammenslutninger var helt klart til stede. | Den eldste velforeninga vi kjenner i Norge er [[Det nyttige Selskab]], som ble grunnlagt i [[Bergen]] i 1774. Formålet var å drive opplysningsarbeid og å øke aktiviteten innen forskjellige næringsveier. Selskapet eksisterer fortsatt, og engasjerer seg særlig i bevaring av bymiljøet i Bergen. Vi finner tilsvarende foreninger andre steder, for eksempel [[Oslo Byes Vel]] og [[Selskabet for Hamar Bys Vel]]. I dag vil vi ikke uten videre definere disse som velforeninger, men tankegangen som ligger bak dagens sammenslutninger var helt klart til stede. | ||
Tidlig på 1800-tallet oppsto det flere steder [[sokneselskap]]. Dette skjøt særlig fart etter 1814. Sokneselskapene organiserte i utgangspunktet innbyggerne i et [[sokn|kirkesokn]]. I ettertid kan vi se på dem som «kommuneforberedende» foreninger – de la mye av grunnen for organiseringa av kommunene etter [[formannskapslovene]] av 1837. Flere ting som vi i dag ser på som kommunale oppgaver, som vann og avløp og veivedlikehold, ble utført av sokneselskap og etter hvert av velforeninger. Arbeidet var i stor grad organisert som [[dugnad]]er. | Tidlig på 1800-tallet oppsto det flere steder [[sokneselskap]]. Dette skjøt særlig fart etter 1814. Sokneselskapene organiserte i utgangspunktet innbyggerne i et [[sokn|kirkesokn]]. I ettertid kan vi se på dem som «kommuneforberedende» foreninger – de la mye av grunnen for organiseringa av kommunene etter [[formannskapslovene]] av 1837. Flere ting som vi i dag ser på som kommunale oppgaver, som vann og avløp og veivedlikehold, ble utført av sokneselskap og etter hvert av velforeninger. Arbeidet var i stor grad organisert som [[dugnad]]er. | ||