Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Velgeren (avis)|Velgeren]]''' var ei avis som ble utgitt på [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]] fra 1904 til 1965. Avisa var først [[Arbeiderdemokratene]]s organ på Vestopplanda. Etter at demokratene gikk sammen med moderpartiet Venstre ca. 1936, ble Velgeren Venstres blad i Gjøvik-området. | '''[[Velgeren (avis)|Velgeren]]''' var ei avis som ble utgitt på [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]] fra 1904 til 1965. Avisa var først [[Arbeiderdemokratene]]s organ på Vestopplanda. Etter at demokratene gikk sammen med moderpartiet Venstre ca. 1936, ble Velgeren Venstres blad i Gjøvik-området. | ||
Avisa kom ut første gang 2. september 1904, under navnet ''Vælgeren''. Arbeiderdemokratene sto sterkt i Gjøvik-området, og menn som [[Johan Castberg]], [[Alf Mjøen]] og [[Hans Volckmar]] tok initiativ til det nye bladet. Velgeren fikk lokaler i Haugomfabrikken ved [[Hunnselva]], et bygg som Mjøen eide. Seinere flytta Velgeren inn i egen gård i [[Bakkegata (Gjøvik)|Bakkegata]]. Den første tida kom den ut som ettermiddagsavis, tre dager i uka.</onlyinclude> Avisa gikk konkurs i 1925, i ei tid da Arbeiderdemokratenes posisjon i norsk og lokal politikk var sterkt svekka. Likevel kom avisa raskt i gang igjen. Fra ca. 1932 til 1938 var [[Verdens Gang]]s seinere sjefredaktør, [[Oskar Hasselknippe]], journalist i Velgeren. | Avisa kom ut første gang 2. september 1904, under navnet ''Vælgeren''. Arbeiderdemokratene sto sterkt i Gjøvik-området, og menn som [[Johan Castberg]], [[Alf Mjøen]] og [[Hans Volckmar]] tok initiativ til det nye bladet. Velgeren fikk lokaler i Haugomfabrikken ved [[Hunnselva]], et bygg som Mjøen eide. Seinere flytta Velgeren inn i egen gård i [[Bakkegata (Gjøvik)|Bakkegata]]. Den første tida kom den ut som ettermiddagsavis, tre dager i uka.</onlyinclude> Seinere ble den dagsavis. Avisa gikk konkurs i 1925, i ei tid da Arbeiderdemokratenes posisjon i norsk og lokal politikk var sterkt svekka. Likevel kom avisa raskt i gang igjen. Fra ca. 1932 til 1938 var [[Verdens Gang]]s seinere sjefredaktør, [[Oskar Hasselknippe]], journalist i Velgeren. | ||
Avisa var sterkt antinazistisk og ble stoppa av NS-styret 13. mai 1942. Redaktør Alf Rønning ble arrestert og satt på Grini. 25. juni 1945 kom avisa i gang igjen. Alt i 1946 var det imidlertid mange i Gjøvik som ønska å etablere en sterk borgerlig konkurrent til [[Oppland Arbeiderblad]], som var byens dominerende avis. [[Gjøvik handelsstandsforening]] var blant de ivrigste forkjemperne for ei sammenslåing av avisene [[Samhold (avis)|Samhold]] og Velgeren. I 1950 ble bladene delvis slått sammen. Det kom fortsatt ut to aviser med hvert sitt navn, men med unntak av lederartiklene var innholdet i hovedsak det samme. Velgeren var da Venstres avis, mens Samhold var Bondepartiets organ. 1. oktober 1965 ble de to avisene slått helt i hop, under navnet ''Samhold/Velgeren''. Det nye organet hadde et visst Venstre- og Velgeren-preg til 1973, da Alf Rønning ble pensjonist. Avisnavnet ble forkorta til Samhold i 1984, og da var Velgeren entydig vandra ut av historien. | Avisa var sterkt antinazistisk og ble stoppa av NS-styret 13. mai 1942. Redaktør Alf Rønning ble arrestert og satt på Grini. 25. juni 1945 kom avisa i gang igjen. Alt i 1946 var det imidlertid mange i Gjøvik som ønska å etablere en sterk borgerlig konkurrent til [[Oppland Arbeiderblad]], som var byens dominerende avis. [[Gjøvik handelsstandsforening]] var blant de ivrigste forkjemperne for ei sammenslåing av avisene [[Samhold (avis)|Samhold]] og Velgeren. I 1950 ble bladene delvis slått sammen. Det kom fortsatt ut to aviser med hvert sitt navn, men med unntak av lederartiklene var innholdet i hovedsak det samme. Velgeren var da Venstres avis, mens Samhold var Bondepartiets organ. 1. oktober 1965 ble de to avisene slått helt i hop, under navnet ''Samhold/Velgeren''. Det nye organet hadde et visst Venstre- og Velgeren-preg til 1973, da Alf Rønning ble pensjonist. Avisnavnet ble forkorta til Samhold i 1984, og da var Velgeren entydig vandra ut av historien. | ||