Vemork kraftverk: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Kraftverket eies idag av Hydro Energi A/S. | Kraftverket eies idag av Hydro Energi A/S. | ||
__NOTOC__ | |||
== Tungtvannfabrikken == | == Tungtvannfabrikken == | ||
{{Utdypende artikkel|Tungtvannsaksjonen}} | {{Utdypende artikkel|Tungtvannsaksjonen}} | ||
I 1934 etablerte Norsk Hydro en tungtvannsfabrikk (hydrogenfabrikk) i tilknytning til kraftverket. Denne ble bygget i forkant | I 1934 etablerte Norsk Hydro en tungtvannsfabrikk (hydrogenfabrikk) i tilknytning til kraftverket. Denne ble bygget i forkant av kraftverket, arkitekt var [[Thorvald Astrup]]. | ||
Produksjonsapparatene i denne ble ødelagt ved sabotasjeaksjonen [[tungtvannsaksjonen]] 27. februar 1943. Bygningen ble revet i 1977. | Produksjonsapparatene i denne ble ødelagt ved sabotasjeaksjonen [[tungtvannsaksjonen]] 27. februar 1943. Bygningen ble revet i 1977. I septemer/oktober 2017 ble kjelleren hvor aksjonen ble gjennomført gravd fram igjen. | ||
== Norsk Industriarbeidermuseum == | == Norsk Industriarbeidermuseum == | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Hele det gamle kraftanlegget, sammen med restene av hydrogenfabrikken med tungtvannsanlegget, ble fredet i 2015 og er som en del av [[Rjukan-Notodden industriarv]] en del av [[Verdensarven]]. | Hele det gamle kraftanlegget, sammen med restene av hydrogenfabrikken med tungtvannsanlegget, ble fredet i 2015 og er som en del av [[Rjukan-Notodden industriarv]] en del av [[Verdensarven]]. | ||
Som et ledd i fredningen ble kjellerrommet som var målet for tungtvannsaksjonen i 1943 gravet fram | Som et ledd i fredningen ble kjellerrommet som var målet for tungtvannsaksjonen i 1943 gravet fram september/oktober 2017. Hensikten var å sikre kulturminnene, samtidig som bygningsrestene kan brukes i formidling av stedets historie. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
* [https://snl.no/Vemork_kraftverk Vemork kraftverk] i [[Store norske leksikon]] | * [https://snl.no/Vemork_kraftverk Vemork kraftverk] i [[Store norske leksikon]] | ||
* [https://www.riksantikvaren.no/Aktuelt/Nyheter/2015/Vemork-fredet-i-dag Vemork fredet idag], [[Riksantikvaren]], 29. mai 2015 | * [https://www.riksantikvaren.no/Aktuelt/Nyheter/2015/Vemork-fredet-i-dag Vemork fredet idag], [[Riksantikvaren]], 29. mai 2015 | ||
* [https://www.dagbladet.no/nyheter/trodde-norges-mest-beromte-kjeller-var-tapt-for-alltid---fant-den-i-god-behold/68764657 Trodde Norges mest berømte kjeller var tapt for alltid - fant den i god behold], [[Dagbladet]], 6. oktober 2017, besøkt 29. mars 2018 | |||
* [https://www.nrk.no/telemark/na-starter-jakten-pa-gulvet-til-tungtvannsfabrikken-1.13688847 Nå starter jakten på gulvet til tungtvannsfabrikken], NRK, 18. september 2017, besøkt 29. mars 2018 | |||
* [https://www.nrk.no/telemark/de-forste-bildene-fra-tungtvannskjelleren-1.13721668 De første bildene fra tungtvannskjelleren], NRK, 6. oktober 2017, besøkt 29. mars 2018 | |||
{{Artikkelkoord|59.87119|N|8.49219|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.87119|N|8.49219|Ø}} | ||
Sideversjonen fra 29. mar. 2018 kl. 08:47
Vemork kraftverk er et vannkraftverk vest for Rjukan i Tinn kommune. Kraftverket utnytter det rundt 306 meter høye fallet i det øvre løp av elven Måna i Skiensvassdraget. Kraftverket ble etablert av Norsk Hydro og produksjonsbygningen ble tegnet av arkitekt Olaf Nordhagen, og satt i drift med ti aggregater 11. mai 1911. Opprinnelig skulle kraftstasjonen levere kraft hovedsakelig til en ny salpeterfabrikk på Rjukan.
Det første kraftverket var i sin samtid et av verdens største.
Det ble modernisert i 1971, og midlere årsproduksjon er på 952 GWh. Den gamle rørgaten er ikke i bruk, vannet går nå i en tunnel inne i fjellet, hvor også det nye kraftverket er bygget innenfor den gamle.
Kraftverket eies idag av Hydro Energi A/S.
Tungtvannfabrikken
Utdypende artikkel: Tungtvannsaksjonen
I 1934 etablerte Norsk Hydro en tungtvannsfabrikk (hydrogenfabrikk) i tilknytning til kraftverket. Denne ble bygget i forkant av kraftverket, arkitekt var Thorvald Astrup.
Produksjonsapparatene i denne ble ødelagt ved sabotasjeaksjonen tungtvannsaksjonen 27. februar 1943. Bygningen ble revet i 1977. I septemer/oktober 2017 ble kjelleren hvor aksjonen ble gjennomført gravd fram igjen.
Norsk Industriarbeidermuseum
Utdypende artikkel: Norsk Industriarbeidermuseum
De gamle produksjonshallene i den tidligere kraftverksbygningen huser i dag Norsk Industriarbeidermuseum.
Fredning
Hele det gamle kraftanlegget, sammen med restene av hydrogenfabrikken med tungtvannsanlegget, ble fredet i 2015 og er som en del av Rjukan-Notodden industriarv en del av Verdensarven.
Som et ledd i fredningen ble kjellerrommet som var målet for tungtvannsaksjonen i 1943 gravet fram september/oktober 2017. Hensikten var å sikre kulturminnene, samtidig som bygningsrestene kan brukes i formidling av stedets historie.
Kilder
- Vemork hos NVE
- Vemork kraftverk i Store norske leksikon
- Vemork fredet idag, Riksantikvaren, 29. mai 2015
- Trodde Norges mest berømte kjeller var tapt for alltid - fant den i god behold, Dagbladet, 6. oktober 2017, besøkt 29. mars 2018
- Nå starter jakten på gulvet til tungtvannsfabrikken, NRK, 18. september 2017, besøkt 29. mars 2018
- De første bildene fra tungtvannskjelleren, NRK, 6. oktober 2017, besøkt 29. mars 2018