Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|13373 Vemork kraftverk - no-nb digifoto 20160412 00209 bldsa EYDE 5 07B 062.jpg|Kraftverket som nyetablert.|[[Anders Beer Wilse]]/Eydesamlinga}} | {{thumb|13373 Vemork kraftverk - no-nb digifoto 20160412 00209 bldsa EYDE 5 07B 062.jpg|Kraftverket som nyetablert.|[[Anders Beer Wilse]]/Eydesamlinga}} | ||
{{thumb|Vemork kraftstasjon og vannstoffabrikken.jpg|Kraftverket med vannstoffabrikken|[[Emil Blix Hansen]]/[[Norsk Teknisk Museum]]|1930}} | {{thumb|Vemork kraftstasjon og vannstoffabrikken.jpg|Kraftverket med vannstoffabrikken|[[Emil Blix Hansen]]/[[Norsk Teknisk Museum]]|1930}} | ||
{{thumb|Vemorksporets øvre del.jpg|Sidesporet fra [[Rjukanbanen]] inn i kraftverket|Eystein M. Andersen/[[Riksantikvaren]]}} | {{thumb|Vemorksporets øvre del.jpg|Sidesporet fra [[Rjukanbanen]] inn i kraftverket med portalen til kraftverket inne i fjellet.|Eystein M. Andersen/[[Riksantikvaren]]}} | ||
'''[[Vemork kraftverk]]''' er et vannkraftverk | '''[[Vemork kraftverk]]''' er et vannkraftverk vest for [[Rjukan]] i [[Tinn kommune]]. Kraftverket utnytter det rundt 306 meter høye fallet i det øvre løp av elven [[Måna]] i [[Skiensvassdraget]]. Kraftverket ble etablert av [[Norsk Hydro]] og produksjonsbygningen ble tegnet av arkitekt [[Olaf Nordhagen]], og satt i drift med ti aggregater 11. mai [[1911]]. Opprinnelig skulle kraftstasjonen levere kraft hovedsakelig til en ny salpeterfabrikk på Rjukan. | ||
Det ble modernisert i [[1971]], og midlere årsproduksjon er på 952 GWh. | Det første kraftverket var i sin samtid et av verdens største. | ||
Det ble modernisert i [[1971]], og midlere årsproduksjon er på 952 GWh. Den gamle rørgaten er ikke i bruk, vannet går nå i en tunnel inne i fjellet, hvor også det nye kraftverket er bygget innenfor den gamle. | |||
Kraftverket eies idag av Hydro Energi A/S. | Kraftverket eies idag av Hydro Energi A/S. | ||
== | == Tungtvannfabrikken == | ||
{{Utdypende artikkel|Tungtvannsaksjonen}} | {{Utdypende artikkel|Tungtvannsaksjonen}} | ||
I 1934 etablerte Norsk Hydro en tungtvannsfabrikk (hydrogenfabrikk) i tilknytning til kraftverket. Produksjonsapparatene i denne ble ødelagt ved sabotasjeaksjonen [[tungtvannsaksjonen]] 27. februar 1943. Bygningen ble revet i 1977. Sommeren 2016 ble kjelleren hvor aksjonen ble gjennomført gravd fram igjen. | I 1934 etablerte Norsk Hydro en tungtvannsfabrikk (hydrogenfabrikk) i tilknytning til kraftverket. Denne ble bygget i forkant acv kraftverket, arkitekt var [[Thorvald Astrup]]. | ||
Produksjonsapparatene i denne ble ødelagt ved sabotasjeaksjonen [[tungtvannsaksjonen]] 27. februar 1943. Bygningen ble revet i 1977. Sommeren 2016 ble kjelleren hvor aksjonen ble gjennomført gravd fram igjen. | |||
== Norsk Industriarbeidermuseum == | == Norsk Industriarbeidermuseum == | ||