Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Utbygging
(Utbygging av artikkel) |
(Utbygging) |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
[[Venjerbakken (Eidsvoll)|Venjerbakken]] er en gard i [[Eidsvoll kommune]], ca. 1 km øst for [[Eidsvoll verk]], like nord for [[Bøn]]. En egen | [[Venjerbakken (Eidsvoll)|Venjerbakken]] er en gard i [[Eidsvoll kommune]], ca. 1 km øst for [[Eidsvoll Verk|Eidsvoll verk]], like nord for [[Bøn]]. En egen artikkel om [[namnegard|navnegarden]] [[Venjer (Eidsvoll)|Venjer]] gjør rede for betydningen og de varierende skrivemåtene av forleddet «Venjer» i stedsnavnet. | ||
I [[Johan A. Venger|Johan A. Vengers]] tid som bruker 1873-1917 ble garden drevet opp til å bli en av de største og beste gardene i bygda. Stortingsmann og statsråd [[Anders Venger]] var eier og bruker 1917-1935.</onlyinclude> | I [[Johan A. Venger|Johan A. Vengers]] tid som bruker 1873-1917 ble garden drevet opp til å bli en av de største og beste gardene i bygda. Stortingsmann og statsråd [[Anders Venger]] var eier og bruker 1917-1935.</onlyinclude> | ||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
== Husholdsstørrelse, drift og bygninger == | == Husholdsstørrelse, drift og bygninger == | ||
''Folketellingen 1865'' viser et hushold på i alt 10 personer. Det var brukerparet med tre voksne, hjemmeværende barn, ei føderådskone (den tidligere gardkona, Gudmunds mor eller stemor), en losjerende (?) dyrlege, to tjenestejenter og en dreng. | ''Folketellingen 1865''<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=29&filnamn=f60237&gardpostnr=998&merk=998#ovre Folketellinga 1865, Digitalarkivet]</ref> viser et hushold på i alt 10 personer. Det var brukerparet med tre voksne, hjemmeværende barn, ei føderådskone (den tidligere gardkona, Gudmunds mor eller stemor), en losjerende (?) dyrlege, to tjenestejenter og en dreng. | ||
Besetningen i stall og fjøs bestod av 4 hester, 16 kyr, 14 sauer og 3 griser. Den dominerende avlingstypene var havre og poteter. | Besetningen i stall og fjøs bestod av 4 hester, 16 kyr, 14 sauer og 3 griser. Den dominerende avlingstypene var havre og poteter. | ||
''Folketellingen 1875''. På dette tidspunktet bestod husholdet av sju personer: gardbrukerparet med sin tre år gamle sønn Anders, to tjenestejenter og to tjenestegutter. | ''Folketellingen 1875''.<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=f70237&gardpostnr=945&personpostnr=6217#nedre Folketellinga 1875, Digitalarkivet]</ref> På dette tidspunktet bestod husholdet av sju personer: gardbrukerparet med sin tre år gamle sønn Anders, to tjenestejenter og to tjenestegutter. | ||
''Folketellingen 1900''. Nå var familien blitt større, med tre voksne barn som hjalp til på garden og i huset, og to mindreårige. Det var da bruk for bare to leide tjenestefolk, dvs. ei budeie og en dreng. Det bodde også en «telefonistinde» på garden. Telefonsentralen var muligens plassert på garden. Iallfall var det to losjerende telefondamer der også ved neste folketelling i 1910. | ''Folketellingen 1900''.<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=50&filnamn=f00237&gardpostnr=770&personpostnr=5359#nedre Folketellinga 1900, Digitalarkivet]</ref> Nå var familien blitt større, med tre voksne barn som hjalp til på garden og i huset, og to mindreårige. Det var da bruk for bare to leide tjenestefolk, dvs. ei budeie og en dreng. Det bodde også en «telefonistinde» på garden. Telefonsentralen var muligens plassert på garden. Iallfall var det to losjerende telefondamer der også ved neste folketelling i 1910. | ||
''Folketellingen 1910''. På dette tidspunktet var Johan Amundsen blitt enkemann. Han hadde da sin eldste datter som husbestyrerinne, og tre andre voksne døtre som hjelpte til i huset. Det var to mannlige gardsarbeidere og ei budeie på garden. | ''Folketellingen 1910''.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036388008314/ Folketellinga 1910, Digitalarkivet]</ref> På dette tidspunktet var Johan Amundsen blitt enkemann. Han hadde da sin eldste datter som husbestyrerinne, og tre andre voksne døtre som hjelpte til i huset. Det var to mannlige gardsarbeidere og ei budeie på garden. | ||
''1941'': I ''Norske gardsbruk'' (1941) oppgis det et husdyrhold på 9 hester, 75 storfe, 40 griser og 100 fjørfe. Innmarka var på 400 dekar og det var 600 dekar skog. Bebyggelsen bestod av våningshuset frå 1846, en flere ganger påbygd låve | ''1941'': I ''Norske gardsbruk'' (1941) oppgis det et husdyrhold på 9 hester, 75 storfe, 40 griser og 100 fjørfe. Innmarka var på 400 dekar og det var 600 dekar skog. Bebyggelsen bestod av våningshuset frå 1846, en flere ganger påbygd låve | ||
| Linje 59: | Linje 59: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Folketellingene 1865, 1875, 1900 og 1910 på Digitalarkivet. | *Folketellingene 1865, 1875, 1900 og 1910 på [http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebFront.exe?slag=vis&tekst=meldingar Digitalarkivet.] | ||
*Kirkeby, Birger: ''Eidsvoll bygds historie,'' bd. II, 3. del. Gardene på vestsida av Vorma. Oslo 1961. (Eidsvoll bygdebokkomite.) | *Kirkeby, Birger: ''Eidsvoll bygds historie,'' bd. II, 3. del. Gardene på vestsida av Vorma. Oslo 1961. (Eidsvoll bygdebokkomite.) | ||
*Matriklene 1838, 1886, 1903, 1950. | *Matriklene 1838, 1886, 1903, 1950. | ||
*''[[Norske | *''[[Norske Gardsbruk]]''. Akershus fylke (1941). | ||