Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Vera Margrethe Henriksen''' f. Roscher Lund (født 22. mars 1927 i Oslo, død 23. mai 2016) var forfatter. Blant hennes mest populære bøker er...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Vera Henriksen|Vera Margrethe Henriksen]]''' f. Roscher Lund (født [[22. mars]] [[1927]] i [[Oslo]], død [[23. mai]] [[2016]]) var forfatter. Blant hennes mest populære bøker er en rekke historiske romaner, men i sitt omfattende forfatterskap har hun også skrevet samtidsromaner, skuespill og sakprosa. | <onlyinclude>'''[[Vera Henriksen|Vera Margrethe Henriksen]]''' f. Roscher Lund (født [[22. mars]] [[1927]] i [[Oslo]], død [[23. mai]] [[2016]]) var forfatter. Blant hennes mest populære bøker er en rekke historiske romaner, men i sitt omfattende forfatterskap har hun også skrevet samtidsromaner, skuespill og sakprosa.</onlyinclude> | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
Hun | Hun var datter av oberst [[Ragnvald Alfred Roscher Lund (1899–1975)|Ragnvald Alfred Roscher Lund]] (1899–1975) og [[Bergljot Staubo (1897–1980)|Bergljot Staubo]] (1897–1980). | ||
I 1948 ble hun gift med direktør [[Olav Gotfred Henriksen (f. 1924)|Olav Gotfred Henriksen]] (f. 1924), som er sønn av skipsfører [[Gotfred Henriksen (1890–1950)|Gotfred Henriksen]] og [[Ingjerd Jensen (1894–1985)|Ingjerd Jensen]]. | I 1948 ble hun gift med direktør [[Olav Gotfred Henriksen (f. 1924)|Olav Gotfred Henriksen]] (f. 1924), som er sønn av skipsfører [[Gotfred Henriksen (1890–1950)|Gotfred Henriksen]] og [[Ingjerd Jensen (1894–1985)|Ingjerd Jensen]]. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
==Liv og virke== | ==Liv og virke== | ||
Hun vokste opp som enebarn i fødebyen Oslo fram til 1940, da familien flytta til [[Tverdalsøya]] ved [[Tvedestrand]]. Fram til krigen var faren offiser med nokså lav lønn, og mora tok en del kontorarbeid for å spe på inntektene. Selv om flyttinga til Tverdalsøya skjedde like etter krigsutbruddet i april 1940, opplevde hun det utelukkende som en god ting. Hun hadde ikke trivdes godt i Oslo, og helsa ble også bedre i mer landlige omgivelser – hun slet med bronkitt som barn. Det var egentlig meninga at de skulle | Hun vokste opp som enebarn i fødebyen Oslo fram til 1940, da familien flytta til [[Tverdalsøya]] ved [[Tvedestrand]]. Fram til krigen var faren offiser med nokså lav lønn, og mora tok en del kontorarbeid for å spe på inntektene. Selv om flyttinga til Tverdalsøya skjedde like etter krigsutbruddet i april 1940, opplevde hun det utelukkende som en god ting. Hun hadde ikke trivdes godt i Oslo, og helsa ble også bedre i mer landlige omgivelser – hun slet med bronkitt som barn. Det var egentlig meninga at de skulle bo på en gård på [[Ringerike]], men der ble de bare en kort tid før de flytta til Sørlandet. | ||
Kort tid etter krigsutbruddet måtte hennes far reise nordover sammen med generalstaben, og de forlot Norge i løpet av våren. Han kom derfor ikke hjem til familien før i 1945. | Kort tid etter krigsutbruddet måtte hennes far reise nordover sammen med generalstaben, og de forlot Norge i løpet av våren. Han kom derfor ikke hjem til familien før i 1945. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Ved siden av sin utdanning var hun også svært interessert i historie, noe hun skal ha blitt inspirert til at faren. Spesielt interesserte hun seg for norrøn [[sagalitteratur]]. Hun var også musikkinteressert, og gikk til sangundervisning både i Norge og i USA. Også i en rekke andre fag, som matematikk, filosofi, arkeologi, antropologi og psykologi, gjorde hun selvstudier. | Ved siden av sin utdanning var hun også svært interessert i historie, noe hun skal ha blitt inspirert til at faren. Spesielt interesserte hun seg for norrøn [[sagalitteratur]]. Hun var også musikkinteressert, og gikk til sangundervisning både i Norge og i USA. Også i en rekke andre fag, som matematikk, filosofi, arkeologi, antropologi og psykologi, gjorde hun selvstudier. | ||
En forsmak på hennes forfatterskap kom med artikkelen «Tro og tvil» i ''[[Samtiden (tidsskrift)|Samtiden]]'' i 1959. Dette var et tema hun en rekke ganger skulle komme tilbake til. Et manus til en roman ble først refusert av [[Aschehoug forlag]], men de ombestemte seg. Da henne debutroman ''Sølvhammeren'' kom ut i 1961 fikk den en svært god mottakelse, og hun mottok [[Bokhandlerprisen]] for den. Den ble utvida til en trilogi med ''Jærtegn'' fra 1962 og ''Helgenkongen'' fra 1963, med [[ | En forsmak på hennes forfatterskap kom med artikkelen «Tro og tvil» i ''[[Samtiden (tidsskrift)|Samtiden]]'' i 1959. Dette var et tema hun en rekke ganger skulle komme tilbake til. Et manus til en roman ble først refusert av [[Aschehoug forlag]], men de ombestemte seg. Da henne debutroman ''Sølvhammeren'' kom ut i 1961 fikk den en svært god mottakelse, og hun mottok [[Bokhandlerprisen]] for den. Den ble utvida til en trilogi med ''Jærtegn'' fra 1962 og ''Helgenkongen'' fra 1963, med [[Olav den hellige|Olav Haraldsson]] som en sentral skikkelse. Beretninga om kongen som skulle bli Norges nasjonalhelgen er her fortalt gjennom øynene til Sigrid, som hadde gode grunner til å hate ham. Hun gir dermed en helt spesiell vinkling på sin fortelling om den brutale kongen, slik han kan ha framstått for mange i sin samtid. | ||
I hennes historiske romaner er emner som tro og tvil og brytningstider med normoppløæning sentrale. Hun har levendegjort fortellingene gjennom å introdusere fiktive aktører, eller ved å bruke personer som eksisterte, men som vi vet svært lite om. Kvinnene, som ofte har fått svært liten plass i historieskrivinga, får hos Henriksen en betydelig større rolle. | I hennes historiske romaner er emner som tro og tvil og brytningstider med normoppløæning sentrale. Hun har levendegjort fortellingene gjennom å introdusere fiktive aktører, eller ved å bruke personer som eksisterte, men som vi vet svært lite om. Kvinnene, som ofte har fått svært liten plass i historieskrivinga, får hos Henriksen en betydelig større rolle. | ||
En annen viktig serie bøker er de fem bøkene om tida etter [[reformasjonen]], med ''Trollsteinen'' fra 1970 som den første. Her er Bent Jonsson fra [[Lom kommune|Lom]] den sentrale figuren. Hun flytta forøvrig mot slutten av 1970-åra til Lom og har siden bodd der. I 2001 fulgte hun opp disse fem romanene med ''Klagen av en lutt'', og deretter med 'Ildens sang'' fra 2002. Her | En annen viktig serie bøker er de fem bøkene om tida etter [[reformasjonen]], med ''Trollsteinen'' fra 1970 som den første. Her er Bent Jonsson fra [[Lom kommune|Lom]] den sentrale figuren. Hun flytta forøvrig mot slutten av 1970-åra til Lom og har siden bodd der. I 2001 fulgte hun opp disse fem romanene med ''Klagen av en lutt'', og deretter med ''Ildens sang'' fra 2002. Her er det Bents sønn Jon Bentsson som er hovedpersonen. Også her er [[reformasjonen]] og [[motreformasjonen]] tema, når Jon reiser rundt i Europa som jesuittprest, luttspiller og spion. | ||
I andre romaner har hun gått tilbake til norrøn tid. ''Dronningsagaen'' fra 1979 forteller historia om Olav Haraldsson gjennom dronning [[Astrid Olavsdotter]]s øyne. I ''Kongespeil'' fra 1980 tok hun for seg ondskapen, med [[Harald Hardråde]] som en djevleskikkelse. Hun har også skrevet om overgangen fra hedenskap til kristendom på [[Island]] i trilogien ''Bodvars saga'' om en fiktig sønnesønn av [[Egil Skallagrimsson]]. | I andre romaner har hun gått tilbake til norrøn tid. ''Dronningsagaen'' fra 1979 forteller historia om Olav Haraldsson gjennom dronning [[Astrid Olavsdotter]]s øyne. I ''Kongespeil'' fra 1980 tok hun for seg ondskapen, med [[Harald Hardråde]] som en djevleskikkelse. Hun har også skrevet om overgangen fra hedenskap til kristendom på [[Island]] i trilogien ''Bodvars saga'' om en fiktig sønnesønn av [[Egil Skallagrimsson]]. | ||
| Linje 51: | Linje 51: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 2016]] | [[Kategori:Dødsfall i 2016]] | ||
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | {{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{F1}} | |||