Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (→Liv og virke: Fjernet noe feil kursiv og en åpenbar skrivefeil.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
I hennes historiske romaner er emner som tro og tvil og brytningstider med normoppløæning sentrale. Hun har levendegjort fortellingene gjennom å introdusere fiktive aktører, eller ved å bruke personer som eksisterte, men som vi vet svært lite om. Kvinnene, som ofte har fått svært liten plass i historieskrivinga, får hos Henriksen en betydelig større rolle. | I hennes historiske romaner er emner som tro og tvil og brytningstider med normoppløæning sentrale. Hun har levendegjort fortellingene gjennom å introdusere fiktive aktører, eller ved å bruke personer som eksisterte, men som vi vet svært lite om. Kvinnene, som ofte har fått svært liten plass i historieskrivinga, får hos Henriksen en betydelig større rolle. | ||
En annen viktig serie bøker er de fem bøkene om tida etter [[reformasjonen]], med ''Trollsteinen'' fra 1970 som den første. Her er Bent Jonsson fra [[Lom kommune|Lom]] den sentrale figuren. Hun flytta forøvrig mot slutten av 1970-åra til Lom og har siden bodd der. I 2001 fulgte hun opp disse fem romanene med ''Klagen av en lutt'', og deretter med ''Ildens sang'' fra 2002. Her er det Bents sønn Jon Bentsson som er hovedpersonen. Også her er reformasjonen og motreformasjonen tema, når Jon reiser rundt i Europa som jesuittprest, luttspiller og spion. | En annen viktig serie bøker er de fem bøkene om tida etter [[reformasjonen]], med ''Trollsteinen'' fra 1970 som den første. Her er Bent Jonsson fra [[Lom kommune|Lom]] den sentrale figuren. Hun flytta forøvrig mot slutten av 1970-åra til Lom og har siden bodd der. I 2001 fulgte hun opp disse fem romanene med ''Klagen av en lutt'', og deretter med ''Ildens sang'' fra 2002. Her er det Bents sønn Jon Bentsson som er hovedpersonen. Også her er [[reformasjonen]] og [[motreformasjonen]] tema, når Jon reiser rundt i Europa som jesuittprest, luttspiller og spion. | ||
I andre romaner har hun gått tilbake til norrøn tid. ''Dronningsagaen'' fra 1979 forteller historia om Olav Haraldsson gjennom dronning [[Astrid Olavsdotter]]s øyne. I ''Kongespeil'' fra 1980 tok hun for seg ondskapen, med [[Harald Hardråde]] som en djevleskikkelse. Hun har også skrevet om overgangen fra hedenskap til kristendom på [[Island]] i trilogien ''Bodvars saga'' om en fiktig sønnesønn av [[Egil Skallagrimsson]]. | I andre romaner har hun gått tilbake til norrøn tid. ''Dronningsagaen'' fra 1979 forteller historia om Olav Haraldsson gjennom dronning [[Astrid Olavsdotter]]s øyne. I ''Kongespeil'' fra 1980 tok hun for seg ondskapen, med [[Harald Hardråde]] som en djevleskikkelse. Hun har også skrevet om overgangen fra hedenskap til kristendom på [[Island]] i trilogien ''Bodvars saga'' om en fiktig sønnesønn av [[Egil Skallagrimsson]]. | ||