Skribenter
87 027
redigeringer
→Verdensarvsteder
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
| 1985 || [[Helleristningsfeltene i Alta]] || Bergkunsten er Nord-Europas største samling av [[helleristning]]er og -malerier laget av jeger-fangstfolk, med over 5000 dokumenterte enkeltfigurer.<ref name="RA Alta">[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Bergkunsten-i-Alta Riksantikvaren – Bergkunsten i Alta]</ref> De kan deles inn i faser over et tidsspenn på over 4000 år, fra perioden fra om lag 4000 f.Kr. til år 0, og utgjør dermed en nøkkel til kronologien til ristninger i resten av Skandinavia,<ref name="RA Alta" /> samtidig som det gir oss innsikt i levesettet til menneskene i Norden i forhistorisk tid.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/352 UNESCOs verdensarvsenter – Bergkunsten i Alta]</ref> Motivene er svært varierte, men de vanligste er bilder av dyr, særlig rein og elg. || Kultur: III || [[Alta kommune|Alta]] || [[Fil:Alta helleristninger.jpg|150px]] | | 1985 || [[Helleristningsfeltene i Alta]] || Bergkunsten er Nord-Europas største samling av [[helleristning]]er og -malerier laget av jeger-fangstfolk, med over 5000 dokumenterte enkeltfigurer.<ref name="RA Alta">[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Bergkunsten-i-Alta Riksantikvaren – Bergkunsten i Alta]</ref> De kan deles inn i faser over et tidsspenn på over 4000 år, fra perioden fra om lag 4000 f.Kr. til år 0, og utgjør dermed en nøkkel til kronologien til ristninger i resten av Skandinavia,<ref name="RA Alta" /> samtidig som det gir oss innsikt i levesettet til menneskene i Norden i forhistorisk tid.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/352 UNESCOs verdensarvsenter – Bergkunsten i Alta]</ref> Motivene er svært varierte, men de vanligste er bilder av dyr, særlig rein og elg. || Kultur: III || [[Alta kommune|Alta]] || [[Fil:Alta helleristninger.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
| 2004 || [[Vega]]øyene || Vegaøyene er en øygruppe på [[Helgelandskysten]], like sør for [[Polarsirkelen]]. Den utgjør et kulturlandskap på 1 037 km², hvorav 693 km² er land, som bærer vitnesbyrd om en ti tusen år gammel livsstil basert på fiske og andefangst i et ugjestmildt landskap.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/1143 UNESCOs verdensarvsenter – Vegaøyene]</ref> Sanking av egg og edderdun som tradisjonelt har blitt utført av kvinner, er en annen viktig næringsvei på øyene som fremdeles holdes i hevd.<ref name="RA Vegaøyene">[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Vegaoeyan Riksantikvaren – Vegaøyene]</ref> Vega består av til sammen 15 øyvær med 59 bebodde øyer, i tillegg til mange ubebodde.<ref name="RA Vegaøyene" /> || Kultur: V || [[Vega kommune|Vega]] || [[Fil: | | 2004 || [[Vega]]øyene || Vegaøyene er en øygruppe på [[Helgelandskysten]], like sør for [[Polarsirkelen]]. Den utgjør et kulturlandskap på 1 037 km², hvorav 693 km² er land, som bærer vitnesbyrd om en ti tusen år gammel livsstil basert på fiske og andefangst i et ugjestmildt landskap.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/1143 UNESCOs verdensarvsenter – Vegaøyene]</ref> Sanking av egg og edderdun som tradisjonelt har blitt utført av kvinner, er en annen viktig næringsvei på øyene som fremdeles holdes i hevd.<ref name="RA Vegaøyene">[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Vegaoeyan Riksantikvaren – Vegaøyene]</ref> Vega består av til sammen 15 øyvær med 59 bebodde øyer, i tillegg til mange ubebodde.<ref name="RA Vegaøyene" /> || Kultur: V || [[Vega kommune|Vega]] || [[Fil:Vegaøyene.jpg|150px|Vegaøyene]] | ||
|- | |- | ||
| 2005 || [[Struves meridianbue]] || Struves meridianbue er en kjede av geografiske målepunkter i Europa som strekker seg gjennom ti land, over en avstand på 2 820 km, fra Hammerfest til [[Svartehavet]].<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/1187 UNESCOs verdensarvsenter – Struves meridianbue]</ref> Punktene ble brukt i den første storskalerte, vitenskapelige oppmålingen i Europa, som fant sted fra [[1816]] til [[1852]], ledet av [[Friedrich Georg Wilhelm Struve]].<ref name="RA Struve">[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Struves-meridianbue Riksantikvaren – Struves meridianbue]</ref> Fire av målepunktene ligger i Norge, alle i [[Finnmark]], og det nordligste punktet er markert med ei meridianstøtte på [[Fuglenes]] i Hammerfest. De øvrige tre punktene i Norge er på [[Lille-Raipas]] i Alta kommune, og på [[Luvddiidčohkka]] og [[Bealjášvárri]] i Kautokeino kommune. Meridianbuen ble den første oppføringen på verdensarvlisten som deles av mer enn to land.<ref name="RA Struve" /> || Kultur: II, III, VI || [[Hammerfest kommune|Hammerfest]], [[Alta kommune|Alta]], [[Kautokeino kommune|Kautokeino]] || [[Fil:Hammerfest, Meridianstotten.jpg|150px|Struves meridianstøtte på Fuglenes i Hammerfest]] | | 2005 || [[Struves meridianbue]] || Struves meridianbue er en kjede av geografiske målepunkter i Europa som strekker seg gjennom ti land, over en avstand på 2 820 km, fra Hammerfest til [[Svartehavet]].<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/1187 UNESCOs verdensarvsenter – Struves meridianbue]</ref> Punktene ble brukt i den første storskalerte, vitenskapelige oppmålingen i Europa, som fant sted fra [[1816]] til [[1852]], ledet av [[Friedrich Georg Wilhelm Struve]].<ref name="RA Struve">[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Struves-meridianbue Riksantikvaren – Struves meridianbue]</ref> Fire av målepunktene ligger i Norge, alle i [[Finnmark]], og det nordligste punktet er markert med ei meridianstøtte på [[Fuglenes]] i Hammerfest. De øvrige tre punktene i Norge er på [[Lille-Raipas]] i Alta kommune, og på [[Luvddiidčohkka]] og [[Bealjášvárri]] i Kautokeino kommune. Meridianbuen ble den første oppføringen på verdensarvlisten som deles av mer enn to land.<ref name="RA Struve" /> || Kultur: II, III, VI || [[Hammerfest kommune|Hammerfest]], [[Alta kommune|Alta]], [[Kautokeino kommune|Kautokeino]] || [[Fil:Hammerfest, Meridianstotten.jpg|150px|Struves meridianstøtte på Fuglenes i Hammerfest]] | ||