11
redigeringer
bilde
(bilde) |
(bilde) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
<onlyinclude>[[Vesle-Auen]] | <onlyinclude>[[Vesle-Auen]] | ||
[[Vesleauen.jpg|thumb|Vesle-Auen (Enebakk hitorielag)]] | [[Bilde:Vesleauen.jpg|thumb|Vesle-Auen (Enebakk hitorielag)]] | ||
Auen ble ryddet som bruk før år 800 etter Kristus. Sisteleddet i ordet Aui betyr vin = naturlig gressgang. Denne målbruksformen av ordet vin ble ikke brukt etter/bortfalt allerede i vikingtiden. Auen ble i år 1050 – 1350 delt i 2 bruk. Etter Svartedauen ble Vestre Auen nedlagt og Østre Auen ble bruket.</onlyinclude> | Auen ble ryddet som bruk før år 800 etter Kristus. Sisteleddet i ordet Aui betyr vin = naturlig gressgang. Denne målbruksformen av ordet vin ble ikke brukt etter/bortfalt allerede i vikingtiden. Auen ble i år 1050 – 1350 delt i 2 bruk. Etter Svartedauen ble Vestre Auen nedlagt og Østre Auen ble bruket.</onlyinclude> | ||
På [[1600-tallet]] ble Vestre Auen bygd opp igjen og fikk nå navnet Vesle-Auen. Østre Auen fikk navnet Store-Auen. Vesle-Auen var Prestebolsgods alt i 1316 og ble Bispegods i 1396. På 1500-tallet ble gården Kronegods. Ca midt på 1600-tallet eide trelasthandler [[Christen Eskildsen]] garden og han innlemmet den senere i Flatebygodset. | På [[1600-tallet]] ble Vestre Auen bygd opp igjen og fikk nå navnet Vesle-Auen. Østre Auen fikk navnet Store-Auen. Vesle-Auen var Prestebolsgods alt i 1316 og ble Bispegods i 1396. På 1500-tallet ble gården Kronegods. Ca midt på 1600-tallet eide trelasthandler [[Christen Eskildsen]] garden og han innlemmet den senere i Flatebygodset. | ||