291 440
redigeringer
lenkeretting
Ingen redigeringsforklaring |
(lenkeretting) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]]''' er et skogområde som avgrenses av bebygde områder i [[Bærum kommune|Bærum]], [[Asker kommune|Asker]] og [[Lierskogen]] i sørøst og sør, av [[Lierbygda]] og [[Holsfjorden]] i vest og [[E16]] i nordøst. Vestmarka er delt mellom kommunene Asker, Bærum og [[Lier kommune|Lier]]. Vestmarka består av skogkledde høytliggende lavaplatåer med bratt fall mot de lavereliggende, kambrosiluriske skiferområdene i sør og vest. Berggrunnen i hele Vestmarka er rombeporfyr. Åsene når over 400 moh. i alle deler av Vestmarka; høyest er [[Kraftkollen]] (481 moh.) i Lier. Vestmarka er et mye benyttet turterreng sommer som vinter, med serveringsstedene [[Furuholmen (Vestmarka)|Furuholmen]], [[Gupu (Vestmarka)|Gupu]], [[Solli (Vestmarka)|Solli]], [[Vestlia (Vestmarka)|Vestlia]] og [[Myggheim (Vestmarka)|Myggheim]]. [[Hovdehytta (Vestmarka)|Hovdehytta]] åpnet for overnatting i 2007. | '''[[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]]''' er et skogområde som avgrenses av bebygde områder i [[Bærum kommune|Bærum]], [[Asker kommune|Asker]] og [[Lierskogen]] i sørøst og sør, av [[Lierbygda]] og [[Holsfjorden (Hole og Lier)|Holsfjorden]] i vest og [[E16]] i nordøst. Vestmarka er delt mellom kommunene Asker, Bærum og [[Lier kommune|Lier]]. Vestmarka består av skogkledde høytliggende lavaplatåer med bratt fall mot de lavereliggende, kambrosiluriske skiferområdene i sør og vest. Berggrunnen i hele Vestmarka er rombeporfyr. Åsene når over 400 moh. i alle deler av Vestmarka; høyest er [[Kraftkollen]] (481 moh.) i Lier. Vestmarka er et mye benyttet turterreng sommer som vinter, med serveringsstedene [[Furuholmen (Vestmarka)|Furuholmen]], [[Gupu (Vestmarka)|Gupu]], [[Solli (Vestmarka)|Solli]], [[Vestlia (Vestmarka)|Vestlia]] og [[Myggheim (Vestmarka)|Myggheim]]. [[Hovdehytta (Vestmarka)|Hovdehytta]] åpnet for overnatting i 2007. | ||
Navnet kom i bruk i 1890-årene. Da foreslo matematikeren og barnebokforfatteren [[Elling Holst (1849–1915)|Elling Holst]] (1849–1915), som var bosatt på [[Høvik (Bærum)|Høvik]], dette navnet i [[Den Norske Turistforening]]s årbok for 1896. Turfolk begynte å bruke området i annen halvdel av 1800-tallet, og flere gårder, setre og husmannsplasser tilbød etter hvert servering. Det ble merket stier og skiløyper fra 1920-tallet. Læreren [[Alfred Iversen (1878–1973)|Alfred Iversen]] (1878–1973), som hadde nær slekt på [[Rustan (gård i Asker)|Rustan]] midt i Vestmarka, var en ildsjel i dette arbeidet. | Navnet kom i bruk i 1890-årene. Da foreslo matematikeren og barnebokforfatteren [[Elling Holst (1849–1915)|Elling Holst]] (1849–1915), som var bosatt på [[Høvik (Bærum)|Høvik]], dette navnet i [[Den Norske Turistforening]]s årbok for 1896. Turfolk begynte å bruke området i annen halvdel av 1800-tallet, og flere gårder, setre og husmannsplasser tilbød etter hvert servering. Det ble merket stier og skiløyper fra 1920-tallet. Læreren [[Alfred Iversen (1878–1973)|Alfred Iversen]] (1878–1973), som hadde nær slekt på [[Rustan (gård i Asker)|Rustan]] midt i Vestmarka, var en ildsjel i dette arbeidet. | ||