Vestmarkalinjen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Kongsvingerbanen2.png|Kart over [[Kongsvingerbanen]] mellom [[Lillestrøm stasjon|Lillestrøm]] og [[Kongsvinger stasjon|Kongsvinger]], med [[Grensebanen]] videre inn i [[Sverige]]. Prikkede linje fra [[Sørumsand stasjon|Sørumsand]] over [[Bjørkelangen stasjon|Bjørkelangen]] og videre sørøstover er [[Urskog-Hølandsbanen]], og prikkede linje fra [[Skotterud stasjon|Skotterud]] og sørvestover til [[Vestmarka (Eidskog)|Vestmarka]] er sidesporet [[Vestmarkalinjen]].|''Banedata 2004''}}
{{thumb|Kongsvingerbanen2.png|Kart over [[Kongsvingerbanen]] mellom [[Lillestrøm stasjon|Lillestrøm]] og [[Kongsvinger stasjon|Kongsvinger]], med [[Grensebanen]] videre inn i [[Sverige]]. Prikkede linje fra [[Sørumsand stasjon|Sørumsand]] over [[Bjørkelangen stasjon|Bjørkelangen]] og videre sørøstover er [[Urskog-Hølandsbanen]], og prikkede linje fra [[Skotterud stasjon|Skotterud]] og sørvestover til [[Vestmarka (Eidskog)|Vestmarka]] er sidesporet [[Vestmarkalinjen]].|''Banedata 2004''}}
{{thumb|Skinnebil Vestmarkabanen.png|Skinnebil, litra C-m type 3 nr. 18205, Opel brukt til persontransport på Vestmarkalinjen 1924-1932.|[[Norsk Jernbanemuseum]]|1924}}
{{thumb|Skinnebil Vestmarkabanen.png|Skinnebil, litra C-m type 3 nr. 18205, Opel brukt til persontransport på Vestmarkalinjen 1924-1932.|[[Norsk Jernbanemuseum]]|1924}}
'''[[Vestmarkalinjen]]''', også kalt '''Vestmarkabanen''' og '''Paradisbanen''', var en 14 km lang sidelinje til [[Grensebanen]]. Den åpnet i 1918 og gikk fra [[Skotterud stasjon]] til [[Vestmarka (Eidskog)|Vestmarka]] i [[Eidskog kommune|Eidskog]].
'''[[Vestmarkalinjen]]''', også kalt '''Vestmarkabanen''' og '''Paradisbanen''', var en 14 km lang enkeltsporet sidelinje til [[Grensebanen]]. Den åpnet i 1918 og gikk fra [[Skotterud stasjon]] til [[Vestmarka (Eidskog)|Vestmarka]] i [[Eidskog kommune|Eidskog]].  


17. juli 1913 ble det fattet stortingsvedtak om byggingen av linjen, og den åpnet for vanlig godstrafikk 15. oktober 1918.  
== Planer ==
17. juli 1913 ble det fattet stortingsvedtak om byggingen av linjen. Det var opprinnelig plan om en jernbanelinje fra Skotterud til [[Mysen]], men dette ble aldri realisert. I en periode hadde imidlertid banen en forlengelse i form av en [[taubane]] til Skillingsfors på den [[Sverige|svenske]] siden av [[riksgrensen]].


16. juli 1924 ble det åpnet for persontrafikk med motorvogn, en skinnebil fra Opel. Denne persontrafikken ble innstilt 30. januar 1932, men reisende fikk fram til samme sommer være med godstoget. Fra 25. juni dette året var det altså igjen kun godstrafikk.  
== Drift ==
Linjen åpnet for vanlig godstrafikk 15. oktober 1918, særlig tømmer og tremasse. 16. juli 1924 ble det åpnet for persontrafikk med motorvogn, en skinnebil fra Opel. Denne persontrafikken ble innstilt 30. januar 1932, men reisende fikk fram til samme sommer være med godstoget. Fra 25. juni dette året var det altså igjen kun godstrafikk.  


15. februar 1961 ble den sørligste delen, mellom Buåa ofg Vestmarka lagt ned, og 1. juni 1965 ble også resten av linjen lagt ned, men ble likevel trafikert fram til 10. juli samme sommer.
15. februar 1961 ble den sørligste delen, mellom Buåa og Vestmarka lagt ned, og 1. juni 1965 ble også resten av linjen lagt ned, men ble likevel trafikert fram til 10. juli samme sommer.


Sporet er i dag revet, og det meste av traseen er omgjort til fundament til sykkelvei og tilhører sykkelveinettet «Vekterveien» som går gjennom hele Eidskog fra Åbogen til Vestmarka.
== I dag ==
Sporet er i dag revet, og det meste av traseen er omgjort til fundament til fylkesvei 21, andre steder til sykkelvei som tilhører sykkelveinettet «Vekterveien» som går gjennom hele Eidskog fra Åbogen til Vestmarka.
 
Ved Rastad er det bevart en 90 meter lang tunnel, denne ble kommunal listeført som vernet 18. mars 2018.


== Tidlgere holdeplasser ==
== Tidlgere holdeplasser ==
Linje 41: Linje 46:
|6,59
|6,59
|5. oktober 1918
|5. oktober 1918
|Åpnet som ''Stangsness'', ''Stangsnes'' fra 15. mai 1929. Kun lastespor fra 30. januar 1931
|Åpnet som ''Stangsness'', Stangsnes fra 15. mai 1929. Kun lastespor fra 30. januar 1931
|-
|-
|Rastad holdeplass
|Rastad holdeplass
Linje 56: Linje 61:
|11,58
|11,58
|15. oktober 1918
|15. oktober 1918
|Åpnet som ''Buåen'', ''Buåa'' fra 15. mai 1929. Kun lastespor fra 30. januar 1931
|Åpnet som ''Buåen'', Buåa  fra 15. mai 1929. Kun lastespor fra 30. januar 1931
|-
|-
|Vestmarka kirke holdeplass
|Vestmarka kirke holdeplass
|12,40
|12,40
|16. juli 1924
|16. juli 1924
|Åpnet som ''Vestmarken kirke'', ''Vestmarka kirke'' fra 15. mai 1929
|Åpnet som ''Vestmarken kirke'', Vestmarka kirke fra 15. mai 1929
|-
|-
|Vestmarka holdeplass
|Vestmarka holdeplass
|14,25
|14,25
|15. oktober 1918
|15. oktober 1918
|Åpnet som ''Vestmarken'', ''Vestmarka'' fra 15.mai 1929
|Åpnet som ''Vestmarken'', Vestmarka fra 15.mai 1929
|-
|-
|}
|}
Linje 73: Linje 78:
* [https://snl.no/Vestmarkalinjen Vestmarkalinen] i ''[[Store norske leksikon]]''
* [https://snl.no/Vestmarkalinjen Vestmarkalinen] i ''[[Store norske leksikon]]''
* [https://digitaltmuseum.no/021227773481/vestmarkalinjen-trafikkstrekninger Vestmarkalinjen-trafikkstrekninger], omtale på digitalt museum
* [https://digitaltmuseum.no/021227773481/vestmarkalinjen-trafikkstrekninger Vestmarkalinjen-trafikkstrekninger], omtale på digitalt museum
*{{kulturminne|238211}}
* [http://forsk.njk.no/sdb/sted.php?red=&fase=1&dato=&fid=&aut=0&stedid=11&Banesid=11&velgst6=1 Vestmarkabanen] på Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
* [http://forsk.njk.no/sdb/sted.php?red=&fase=1&dato=&fid=&aut=0&stedid=11&Banesid=11&velgst6=1 Vestmarkabanen] på Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase


Skribenter
87 027

redigeringer