lokalhistoriewiki.no

Vestre Blystad (Vang gnr. 73): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Vestre Blystad (Vang gnr. 73) (vis kilde)

Sideversjonen fra 18. aug. 2023 kl. 07:20

674 byte lagt til ,  18. aug. 2023
Introtekst flytta til infoboksen
(Introtekst flytta til infoboksen)
 
(12 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 21: Linje 21:
| gateadr      =  
| gateadr      =  
| postnr        =  
| postnr        =  
|merknad        = {{Vangintro|skaare}}
}}
}}
'''[[Vestre Blystad (Vang gnr. 73)|Vestre Blystad]]''' er en matrikkelgård i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]].  
'''[[Vestre Blystad (Vang gnr. 73)|Vestre Blystad]]''' er en matrikkelgård i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]].  
''Den følgende teksten er [[Sevald Skaare]]s bygdebokkladd. Med noen få tilføyelser. Han var engasjert av Vang historielag for å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble [[Odd Stensrud]] engasjert.''
''Teksten du finner her er som nevnt en kladd; en mer gjennomarbeidet utgave håper vi kommer etter hvert.''
'''''Ta gjerne kontakt med historielaget hvis du vil hjelpe oss med å skrive.'''''


== Eiendommens beliggenhet og grenser ==
== Eiendommens beliggenhet og grenser ==
Linje 35: Linje 31:
[[Oluf Rygh]] skriver i sitt verk ''[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37843%408582=on Norske Gaardnavne]'' om gardsnavnet Blystad:   
[[Oluf Rygh]] skriver i sitt verk ''[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37843%408582=on Norske Gaardnavne]'' om gardsnavnet Blystad:   
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|73. 74. Blystad vestre  og østre. Udt. ''błý:`sta.'' ― Blistadh
|73. 74. Blystad vestre  og østre. Udt. ''błý:`sta.'' ― Blistadh<br>
 
(øvre østre) DN. I 703,  1493 Blystadt HC. 1578. Blyestad 1593.<br>
(øvre østre) DN. I 703,  1493 Blystadt HC. 1578. Blyestad 1593.
Blysta 1604.1/1. Blyestad 1669. Blystad vestre  og østre 1723.<br>
 
Maaske af samme Oprindelse som Blyset i Nesne,  der i AB. 88 skrives<br>
Blysta 1604.1/1. Blyestad 1669. Blystad vestre  og østre 1723.
Bliosætr. Hvis den sidste Form er rigtig, kunde  man med disse Navne<br>
 
sammenstille Blia i Flesberg, Blihovde i Øier,  Blien og Blili i V. Toten. Be-<br>
Maaske af samme Oprindelse som Blyset i Nesne,  der i AB. 88 skrives
 
Bliosætr. Hvis den sidste Form er rigtig, kunde  man med disse Navne
 
sammenstille Blia i Flesberg, Blihovde i Øier,  Blien og Blili i V. Toten. Be-
 
tydningen kjender jeg ikke.
tydningen kjender jeg ikke.
|}
|}
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|}
|}


Linje 56: Linje 45:
'''Gardshistorie og leilendinger fram til 1729 da garden ble selveierbruk'''
'''Gardshistorie og leilendinger fram til 1729 da garden ble selveierbruk'''


Blystad er en vikingetidgard.  
Blystad er en gard fra vikingtiden.


'''1493'''


'''1493'''<br>
Garden er første gang nevnt i 1493 – skrivemåten var da Blistadh, men betydningen av gardsnavnet kjennes ikke.
Garden er første gang nevnt i 1493 – skrivemåten var da Blistadh, men betydningen av gardsnavnet kjennes ikke.


'''1548'''


I 1548 lå 1 bismerpund malt i Blystad under Vår Frue senere Ottestad præbende. I 1596 lå 3 huder under nevnte Ottestad præbende.
I '''1548''' lå 1 bismerpund malt i Blystad under Vår Frue senere Ottestad præbende.<br>
I '''1596''' lå 3 huder under nevnte Ottestad præbende.


''Præbende= underhold, ytelse av stiftelse eller geistlig jordegods''
''Præbende= underhold, ytelse av stiftelse eller geistlig jordegods''
Linje 72: Linje 61:
Blystad vestre var fullgard i 1577 og 1617.  
Blystad vestre var fullgard i 1577 og 1617.  


I 1596 var skylden 3 huder.
I 1596 var skylden 3 huder.<br>
 
I 1647 synes skylden også å ha vært 3 huder.
I 1647 synes skylden også å ha vært 3 huder.


(Det er ikke dette år skilt mellom de to Blystad-garder i skattematrikkelen og begge er fullgarder)
(Det er ikke dette år skilt mellom de to Blystad-garder i skattematrikkelen og begge er fullgarder)


'''1612-21'''


'''1612-21'''<br>
'''Erich Blystad''' var leilending i denne periode.
'''Erich Blystad''' var leilending i denne periode.


'''1615'''


'''1615'''<br>
I 1615 rådet hr. Peder Svensen til Løten for bygselen.
I 1615 rådet hr. Peder Svensen til Løten for bygselen.


'''1615-1655'''
'''Simen/Simonn (Erichsen) Blystad'''     
Blir nevnt omkring 1615 da han eide 1 ½ skilling: Setter som odel


'''1615-1655'''<br>
'''Simen/Simonn (Erichsen) Blystad'''<br>
Blir nevnt omkring 1615 da han eide 1 ½ skilling: Setter som odel<br>
Senere eide han 7 skilling: Ås 1636-38 5 skilling: Souff ? 1636-38 tilsvarende 9 ½ skilling i 1638-48.
Senere eide han 7 skilling: Ås 1636-38 5 skilling: Souff ? 1636-38 tilsvarende 9 ½ skilling i 1638-48.


25.7 .1630 fikk hr. Jens Michelsen til Skjeberg godset til forlening -fra hr. Peders død av.
I 1630 fikk hr. Jens Michelsen til Skjeberg godset til forlening - fra hr. Peders død av.
 
I 1645 hadde han 2 kvinnfolk i huset.


I 1645 hadde han 2 kvinnfolk i huset.<br>
I skattematrikkelen 1647 er han kalt Sigmen Blystad.
I skattematrikkelen 1647 er han kalt Sigmen Blystad.


Den 7.7. 1641 fikk Norges rikes skriver, senere borgermester i Christiania, Arnt Hansson brev på det 1. ledige præbende i Hamar Domkirke og i 1647 nød han inntekten av før nevnte præbende.
Den 7.7. 1641 fikk Norges rikes skriver, senere borgermester i Christiania, Arnt Hansson brev på det 1. ledige præbende i Hamar Domkirke og i 1647 nød han inntekten av før nevnte præbende.


Ved makeskifte 2 år senere (1649) kom garden i stattholderen Hannibal Sehesteds eie og fulgte senere Storhammer inntil assessor Grønbeck solgte Blystad videre til selveierbruk i 1729.
Ved makeskifte 2 år senere, i '''1649''', kom garden i stattholderen Hannibal Sehesteds eie og fulgte senere Storhammer inntil assessor Grønbeck solgte Blystad videre til selveierbruk i 1729.


'''1658-59'''


'''1658-1659'''<br>
Blystad var underlagt Hammers gods i 1658-59.
Blystad var underlagt Hammers gods i 1658-59.


'''1665-1688?'''
Simen, nevnt som oppsitter
'''Simen Simensen''', født omkring 1634. Nevnt som oppsitter ved siden av faren i 1665.


'''1665-1688?'''<br>
'''Simen''', nevnt som oppsitter.<br>
'''Simen Simensen''', født omkring 1634. Nevnt som oppsitter ved siden av faren i 1665.<br>
Efter å være fradømt garden i 1666 fikk Simen nytt bygselbrev på halve garden 10.4. 1669 mot 30 daler i 1. bygsel hvorav 8 ble betalt. 6.4.  
Efter å være fradømt garden i 1666 fikk Simen nytt bygselbrev på halve garden 10.4. 1669 mot 30 daler i 1. bygsel hvorav 8 ble betalt. 6.4.  


I 1670 eide han ikke et levende kreatur og ikke korn til frø eller brød.
I 1670 eide han ikke et levende kreatur og ikke korn til frø eller brød.


1670
1670<br>     
 
<u>Rettsak<ref>H. tingbok 6 f  17 a. Tinglyst 25 april 1670</ref> og Landskyld</u>:<br>                   
Rettsak og Landskyld:           
Anders Pedersen stevner Simen Blystad for resterende landskyld, men da han intet har at<br>
 
H. tingbok. 6 f  17 a       Tinglyst 25 april 1670
 
Anders Pedersen stevner Simen Blystad for resterende landskyld, men da han intet har at
 
betale med og hverken eier korn eller kreaturer, mener Anders Pedersen at han skal ha sin gård forbrudt.
betale med og hverken eier korn eller kreaturer, mener Anders Pedersen at han skal ha sin gård forbrudt.


Dom: Simen Blystad har forbrudt sin førstegård og skal betale landskylden og omkostningene.
Dom: Simen Blystad har forbrudt sin førstegård og skal betale landskylden og omkostningene.


Jul Nashoug hadde bydt seg til å så garden med (sammen med?) Simen – og derfor betale landskylden for han, men det hadde ikke Anders villet tiltrede.
Jul Nashoug hadde bydt seg til å så garden med (sammen med?) Simen – og derfor betale landskylden for han, men det hadde ikke Anders villet tiltrede.  


1670
Angående angivelse til Stadtholderen:
H. tingbok 6 f. 7 b    Tinglyst 6 april 1670
Anders Pedersen, forvalter over Hammers gods, stevner Simen Blystad fordi han har angitt ham for Stattholderen:
1) at han skal ha forgrepet seg mot Kongelig forordning angående 1ste bøksels anvendelse.


1670<br> <u>Angående angivelse<ref>H. tingbok 6 f. 7 b. Tinglyst 6 april 1670</ref> til Stadtholderen</u>:<br>
Anders Pedersen, forvalter over Hammers gods, stevner Simen Blystad fordi han har angitt ham for Stattholderen:<br>
1) at han skal ha forgrepet seg mot Kongelig forordning angående 1ste bøksels anvendelse.<br>
2) at han skal ha tvunget ham til at bøksle den ½ gaard.
2) at han skal ha tvunget ham til at bøksle den ½ gaard.


Saken utsatt til 25 april.
Saken utsatt til 25 april.<br>
 
Fortsettelse 25 april f. 16 b: Sr. Anders Pedersen bør for beskyldningen fri at være.
Fortsettelse 25 april f. 16 b: Sr. Anders Pedersen bør for beskyldningen fri at være.


Simen anga at han ikke kunne betale sin landskyld for anno1666 for han måtte (love) låne 30 riksdaler i l. Bygsel av 1 ½ hud hvorpå han straks betalte 8 riksdaler. Blev betegnet som usannferdig.
Simen anga at han ikke kunne betale sin landskyld for anno1666 for han måtte (love) låne 30 riksdaler i l. Bygsel av 1 ½ hud hvorpå han straks betalte 8 riksdaler. Blev betegnet som usannferdig.<br>
 
Simen hadde dette år ligget til sengs i 8 år, og var udyktig til å bruke gard. Dessuten var begge dømt fra garden i 1666.???
Simen hadde dette år ligget til sengs i 8 år, og var udyktig til å bruke gard. Dessuten var begge dømt fra garden i 1666.???


'''1675-1723?'''
'''Jacob nevnt som oppsitter'''


'''1675-1723?'''<br>
'''Jacob''' nevnt som oppsitter<br>
Svarte tiende dette år. Nevnt også i 1718.
Svarte tiende dette år. Nevnt også i 1718.


'''1723-29'''
'''Gulbrand Jacobsen'''


'''1723-29'''<br>
'''Gulbrand Jacobsen'''<br>
Sønn Ole tok over bruket da faren avstod det i 1729.
Sønn Ole tok over bruket da faren avstod det i 1729.


Pantekrav datert 8.2.1721: assessor Grønbech pantsetter bl.a. Blystad vestre og en rekke andre garder i Vang til biskop Bartholomæus Deichman for til sammen 4000 riksdaler. Tinglyst 17.6. 1721''.''
Pantekrav datert 8.2.1721: assessor Grønbech pantsetter bl.a. Blystad vestre og en rekke andre garder i Vang til biskop Bartholomæus Deichman for til sammen 4000 riksdaler. Tinglyst 17.6. 1721''.''


'''Gardshistorie og brukere etter at garden ble selveierbruk i 1729'''
'''Gardshistorie og brukere etter at garden ble selveierbruk i 1729'''


'''1729-60/67'''
Cammerraad Grønbech på Storhamar solgte garden i 1729 til Ole Guldbrandsen


'''1729-60/67'''<br>
Cammerraad Grønbech på Storhamar solgte garden i 1729 til '''Ole Guldbrandsen'''<br>
Grønbech pantsatte garden flere ganger.  
Grønbech pantsatte garden flere ganger.  


Skyld 3 huder med bøxel.
Skyld 3 huder med bøxel.


'''Ole Gulbransen''' var første selveier. Han fikk skjøte datert 8.8. 1729, tinglyst 5.11 samme år mot 480 riksdaler til assessor Grønbech som forbeholdt seg sagtømmer i sæterskogen og retten til sikt og sakefall, foring og vissøre samt eventuell forkjøpsrett.
Ole Gulbransen var første selveier. Han fikk skjøte datert 8.8. 1729, tinglyst 5.11 samme år mot 480 riksdaler til assessor Grønbech som forbeholdt seg sagtømmer i sæterskogen og retten til sikt og sakefall, foring og vissøre samt eventuell forkjøpsrett.
 
Ole måtte også forplikte seg til ikke å stå assessoren imot i den prosess Grønbech førte om på
 
stol i Vangs kirke eller betale noen penger til den. Foreldrene ble sikret (bruks??/slettes) -føderåd. Ole lånte samme år 400 riksdaler mot pant i garden.
 
I 1760 overlot han ½ garden til en sønn p.g.a. tiltagende alderdom. Sju år senere fikk sønnen også overta den annen halve part av garden.


Ole måtte også forplikte seg til ikke å stå assessoren imot i den prosess Grønbech førte om på stol i Vangs kirke eller betale noen penger til den. Foreldrene ble sikret (bruks??/slettes) -føderåd. Ole lånte samme år 400 riksdaler mot pant i garden.<br>
I 1760 overlot han ½ garden til en sønn p.g.a. tiltagende alderdom. Sju år senere fikk sønnen også overta den annen halve part av garden.<br>
Ole var gift med '''Inger Pedersdatter.'''
Ole var gift med '''Inger Pedersdatter.'''


Barn:
Barn:<br>
 
1. Engebret<br>
1. Engebret
 
2. Mathis, f. 1746 – senere på Myhr nordre.
2. Mathis, f. 1746 – senere på Myhr nordre.


På tinget i 1743 får Ole gjeldsstevning. Hr. sorenskriver Mogens Winsnes stevner Ole Gulbransen Blystad til betaling av 482 riksdaler.
På tinget i 1743 får Ole <u>gjeldsstevning</u><ref>H. tingbok 44 folio 541b  6.12. 1743</ref>. Hr. sorenskriver Mogens Winsnes stevner Ole Gulbransen Blystad til betaling av 482 riksdaler.<br>
Saken ble utsatt.


H. tingbok 44 folio 541b 6.12. 1743
<u>Dom</u><ref>H. tingbok 44, f 575-2  3.4. 1744</ref> avsagt 3.4. 1744: ''hvorved innstevnete kjendes skyldig og idømmes at betale til citanten de påstevnete 482 riksdaler + renter og saksomkostninger''.


Saken ble utsatt
Dom avsagt 3.4. 1744:  ''hvorved innstevnete kjendes skyldig og idømmes at betale til citanten de påstevnete 482 riksdaler + renter og saksomkostninger''.
H. tingbok 44, f 575-2  3.4. 1744
'''1760/67-90'''


'''1760/1767-1790'''<br>
'''Engebret [Ingebret] Olsen''' fikk skjøte på halve garden mot 240 riksdaler d.e. (kjøpesummen kunne ikke settes opp av hensyn til fru Jentofts gjenkjøpsrett – særpreget skjøte).
'''Engebret [Ingebret] Olsen''' fikk skjøte på halve garden mot 240 riksdaler d.e. (kjøpesummen kunne ikke settes opp av hensyn til fru Jentofts gjenkjøpsrett – særpreget skjøte).


Linje 210: Linje 167:
Ingebret gift med '''Marthe Christendatter,''' f. 1738. Marthe gift 2. gang med neste bruker.
Ingebret gift med '''Marthe Christendatter,''' f. 1738. Marthe gift 2. gang med neste bruker.


Barn:
Barn:<br>
 
1. Oliv, f. 1771, gift med Johannes Olsen Lier Wang.<br>
1. Oliv, f. 1771, gift med Johannes Olsen Lier Wang.
2. Christopher, f. 1774, tok over garden efter stedfaren.<br>
 
3. Inger, f. 1777<br>
2. Christopher, f. 1774, tok over garden efter stedfaren.
 
3. Inger , f. 1777
 
4. Kari, f. 1781
4. Kari, f. 1781


Ingebret var svoger til Ole Christensen Skråstad.
Ingebret var svoger til Ole Christensen Skråstad.<br>
 
Marthes bror Peder Skråstad øvre.
Marthes bror Peder Skråstad øvre.


Gjeldsstevning


Ole Gulbransen Blystad stevner Engebret Olsen Blystad til betaling av 100 riksdaler
'''1770'''<br>
<u>Gjeldsstevning</u><ref>H. tingbok 50, f 292 a. Tinglyst 10.10. 1770</ref>:<br>
Ole Gulbransen Blystad stevner Engebret Olsen Blystad til betaling av 100 riksdaler.<br>
Dom avsagt 10.10. 1771 (folio 471 a).


H. tingbok 50, f 292 a  Tinglyst 10.10. 1770
Skifte efter Engebret 15.2. 1790: Garden ble tatt til inntekt for 700 riksdaler. Løsøre 233 riksdaler. Av inventaret var en ovn til 18 riksdaler av verdi. Til deling 458 riksdaler.


Dom avsagt 10.10. 1771 folio 471 a
Skifte efter Engebret 15.2. 1790: Garden ble tatt til inntekt for 700 riksdaler
Løsøre 233 riksdaler. Av inventaret var en ovn til 18 riksdaler av verdi. Til deling 458 riksdaler.
'''1790-99'''
'''Halvor Andersen''' ble gift med enken '''Marthe Christendatter Blystad'''.


'''1790-99'''<br>
'''Halvor Andersen''' ble gift med enken '''Marthe Christendatter Blystad'''.<br>
I 1799 overlot han garden til stedsønnen.
I 1799 overlot han garden til stedsønnen.


'''1799-1832/1837'''
'''Christopher Engebretsen,''' f. 1774, død 1832, fikk skjøte 16.4. 1799, tinglyst 1.5 samme år mot 1290 riksdaler og føderåd til stedfaren (et husvære).


'''1799-1832/1837'''<br>
'''Christopher Engebretsen,''' f. 1774, død 1832, fikk skjøte 16.4. 1799, tinglyst 1.5 samme år mot 1290 riksdaler og føderåd til stedfaren (et husvære).<br>
Moren ble hos sønnen og fikk føderåd der.
Moren ble hos sønnen og fikk føderåd der.


Christopher gift med '''Ahlis Johansdatter,''' f. 1776. Efter Christophers død fikk hun sitte i uskiftet bo etter skiftet 23.11. 1832. Ahlis hadde vært gift 1. g. med Erich.
Christopher gift med '''Ahlis Johansdatter,''' f. 1776. Efter Christophers død fikk hun sitte i uskiftet bo etter skiftet 23.11. 1832. Ahlis hadde vært gift 1. g. med Erich.


Ahlis og Erich hadde barna:
Ahlis og Erich hadde barna:<br>
1. Jacob Erichsen, f. 1796, sersjant i 1829.<br>
2. Erich Erichsen, f. 1798, død 1802<br>


1. Jacob Erichsen, f. 1796, sersjant i 1829.
En obligasjon tinglyst 3.6. 1829 viser at det er en kommandersersjant ved navn Jacob Ericsen Blystad.


2. Erich Erichsen, f. 1798, død 1802
Ahlis hadde følgende barn med Christoffer:


3. Marte, gift med Johannes Hermansen Haugen, Furnes
1 Engebret Christoffersen    f. 1800


En obligasjon tinglyst 3.6. 1829 viser at det er en kommandersersjant ved navn Jacob Ericsen Blystad.
2 Johannes Christoffersen    som tok over gården


'''1837-43'''
3 Anders                                som fikk Blystad lille


'''Johannes Christophersen''' fikk skjøte 30.3. 1837, tinglyst 3.5 samme år mot 1300 spesiedaler og føderåd til moren til en femårlig verdi av 396 spesiedaler 96 skilling. Moren lot 100 spesiedaler bli stående i garden. I handelen fulgte det med en del løsøre.
4 Christian                           


'''Ved salget i 1837 ble Blystad lille skilt ut som eget bruk'''.
Marte                                    gift med Johannes Hermansen Haugen, Furnes


Ved kontrakt av 1.2. 1843 overdro han til broren Anders Blystad lille sin rettighet til skog i Blystadsameiet inntil 1852, likeså noen husrom.


Samme år solgte Johannes garden.


I 1838 var skylden 10 daler 2ort 20 skilling efter at Blystad lille var skilt ut året i forveien.
'''1837-1843'''<br>
'''Johannes Christophersen''' fikk skjøte 30.3. 1837, tinglyst 3.5 samme år mot 1300 spesiedaler og føderåd til moren til en femårlig verdi av 396 spesiedaler 96 skilling. Moren lot 100 spesiedaler bli stående i garden. I handelen fulgte det med en del løsøre.


1838 gammel skyld 1 skippund tunge 10 lispund.


Fra 1886 var urevidert skyld 10 daler 2ort 20skilling, revidert skyld 15 mark 94øre.
'''Ved salget i 1837 ble Blystad lille skilt ut som eget bruk'''.  


1903: 15,94 skyldmark.
Ved kontrakt av 1.2. 1843 overdro han til broren Anders Blystad lille sin rettighet til skog i Blystadsameiet inntil 1852, likeså noen husrom.<br>
Samme år solgte Johannes garden.


I 1838 var skylden 10 daler 2ort 20 skilling efter at Blystad lille var skilt ut året i forveien.<br>
I 1838 gammel skyld 1 skippund tunge 10 lispund.<br>
Fra 1886 var urevidert skyld 10 daler 2ort 20skilling, revidert skyld 15 mark 94øre.<br>
I 1903: 15,94 skyldmark.<br>
I dag også: 15,94 skyldmark.
I dag også: 15,94 skyldmark.


Se panteregister V. 1800-45 angående skylddeling, obligasjoner og lignende.
Se panteregister V. 1800-45 angående skylddeling, obligasjoner og lignende.


Skjøte fra Ahlis Johannesdatter til Anders Christophersen på grunn av endel sæterrettigheter til Blystad lille.
Skjøte fra Ahlis Johannesdatter til Anders Christophersen på grunn av en del sæterrettigheter til Blystad lille.


'''1843-47'''
'''Nicolay Stenersen''' fikk skjøte 22.3. 1843, tinglyst 4.4 samme år mot 1900 spesiedaler og for nevnte føderåd.


'''1843-1847'''<br>
'''Nicolay Stenersen''' fikk skjøte 22.3. 1843, tinglyst 4.4 samme år mot 1900 spesiedaler og for nevnte føderåd.<br>
Nicolay solgte igjen i 1847 til en bror.
Nicolay solgte igjen i 1847 til en bror.


'''1847-68'''
'''Theodor Stenersen''' fikk skjøte fra sin bror Nicolay datert 28.12. 1847, tinglyst 10.1. 1848 mot 2500 spesiedaler og for nevnte føderåd.


'''1847-1868'''<br>
'''Theodor Stenersen''' fikk skjøte fra sin bror Nicolay datert 28.12. 1847, tinglyst 10.1. 1848 mot 2500 spesiedaler og for nevnte føderåd.<br>
I 1868 ga Theodor opp sitt bo og garden ble solgt.
I 1868 ga Theodor opp sitt bo og garden ble solgt.


'''1870-81'''
'''Martinius Halvorsen Kluge''' ''Bobestyrer Curator bonorum''


'''1870-1881'''<br>
'''Martinius Halvorsen Kluge''' ''Bobestyrer Curator bonorum''<br>
Skjøte fra Th. Hansteen som curator bonorum Th. Stenersen bo til Martinus Halvorsen Kluge på denne eiendom for 2735 spesiedaler. Datert 12.7. 1870, tinglyst 20.7 samme år.
Skjøte fra Th. Hansteen som curator bonorum Th. Stenersen bo til Martinus Halvorsen Kluge på denne eiendom for 2735 spesiedaler. Datert 12.7. 1870, tinglyst 20.7 samme år.


'''1881-1917'''
'''Børre Simensen Narmo''' fikk skjøte fra Martinius Kluge på denne eiendom for kroner 18000 - datert 2.5, tinglyst 5.5. 1881.


'''1881-1917'''<br>
'''Børre Simensen Narmo''' fikk skjøte fra Martinius Kluge på denne eiendom for kroner 18000 - datert 2.5, tinglyst 5.5. 1881.<br>
Se panteregister V.I.A side 160
Se panteregister V.I.A side 160


'''1917-'''


'''Erik B. Narmo''' fikk skjøte fra Børre Narmo på denne eiendom Blystad lille (73/2) og Kjeltåsen seter (176/2) for kroner 27700,- datert 17.11. 1917. tinglyst 6.12 samme år.
'''1917-'''<br>
'''Erik B. Narmo''' fikk skjøte fra Børre Narmo på denne eiendom Blystad lille (73/2) og Kjeltåsen seter (176/2) for kroner 27700,- datert 17.11. 1917. tinglyst 6.12 samme år.


== Fradelte eiendommer  ==
== Fradelte eiendommer  ==
Linje 341: Linje 288:
|
|
|
|
|Se nederst på eiendommen
|Se nedenfor
|-
|-
|'''3'''
|'''3'''
Linje 355: Linje 302:
== Jord, skog og husdyr ==
== Jord, skog og husdyr ==


'''Vestre Blystad''' ligger i sollien.
'''Vestre Blystad''' ligger i sollien.<br>
 
I 1723 ble garden betegnet som lettbrukt, jordarten som slett og noe frostlendt.<br>
I 1723 ble garden betegnet som lettbrukt, jordarten som slett og noe frostlendt.
 
1669 Jordeengen var temmelig god.
1669 Jordeengen var temmelig god.


'''Avling''':   
'''Avling'''  


{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
Linje 495: Linje 440:
Haven i 1934: 2,5 til 3 mål.  30 epletrær
Haven i 1934: 2,5 til 3 mål.  30 epletrær


'''Skog:'''                    
'''Skog'''<br>             
 
1669  En liten hage (skog) og part i sameie med Nashoug og vestre Blystad  
1669  En liten hage (skog) og part i sameie med Nashoug og vestre Blystad  


Linje 528: Linje 472:
|Smie, Stabbur revet i 1899, Våningshus hovedbygning stor - revet av Guldbrand- som brukte en del til låven. En bygning utenfor tunet skal ha brent.
|Smie, Stabbur revet i 1899, Våningshus hovedbygning stor - revet av Guldbrand- som brukte en del til låven. En bygning utenfor tunet skal ha brent.
|}
|}
1940
'''1940'''
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|1
|1
Linje 549: Linje 493:
Se foreløpig kapittel Gardshistorie
Se foreløpig kapittel Gardshistorie


== Bildegalleri ==
== Anno Domkirkeoddens bildebase ==
I bildebasen til '''Anno Domkirkeodden''' er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Vestre Blystad: '''[https://digitaltmuseum.no/list/bHGu <u>DigitaltMuseum</u>]'''
 
Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.<br>
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: [https://digitaltmuseum.no/owners/HH '''DigitaltMuseum''']


== Husmannsplasser ==
== Husmannsplasser ==
Linje 570: Linje 518:


1940  Sæter på Kjeltåsen
1940  Sæter på Kjeltåsen


'''Blystad lille''' Gnr.73 Bnr.2
'''Blystad lille''' Gnr.73 Bnr.2


'''1837- 47'''
'''1837- 47'''<br>
 
'''Anders Christophersen''' fikk skjøte på Blystad lille 30/3-1837, tinglyst 3/5 samme år med 300 speciedaler.  Denne eiendom er fraskilt fra Blystad vestre i 1837. Skylden var 3 ort og 5 skilling. Skyldsettingsforretning 3.3 1837. Se pantebok nr. 2. Fra 1886 har skylden vært 2 mark 16øre.
'''Anders Christophersen'''. Fikk skjøte på Blystad lille 30/3-1837, tinglyst 3/5 samme år
 
med 300 speciedaler.  Denne eiendom er fraskilt fra Blystad vestre i 1837. Skylden var 3 ort og 5 skilling. Skyldsettningsforretning 3.3 1837. Se pantebok nr. 2. Fra 1886 har skylden vært 2 mark 16øre.


Ved skylddelingen kunne det fødes 2 kuer og 4 sauer på bruket. Det var på 5-6 mål åkerland og 3 ½ mælinger slåtteland. Andel i seterløkken på Stenseteren fulgte med. Havning fra 12 mai til 12 oktober som hovedbølet for de sauer som kunne fødes.
Ved skylddelingen kunne det fødes 2 kuer og 4 sauer på bruket. Det var på 5-6 mål åkerland og 3 ½ mælinger slåtteland. Andel i seterløkken på Stenseteren fulgte med. Havning fra 12 mai til 12 oktober som hovedbølet for de sauer som kunne fødes.
Linje 587: Linje 533:
Anders solgte igjen bruket 10 år senere. Ved kontrakt av ½ - 1843 tinglyst 16/3 samme år fikk han og broren bl.a rett til å ta vann i Blystad vestres brønner.
Anders solgte igjen bruket 10 år senere. Ved kontrakt av ½ - 1843 tinglyst 16/3 samme år fikk han og broren bl.a rett til å ta vann i Blystad vestres brønner.


'''1847-49'''


'''1847-49'''<br>
'''Lars Larsen''' (Røset østre fra 1840) Fikk skjøte datert 6/4 1847 – tinglyst 8/4 samme år mot 400 speciedaler. To år senere makeskiftet han gården mot Suterud.
'''Lars Larsen''' (Røset østre fra 1840) Fikk skjøte datert 6/4 1847 – tinglyst 8/4 samme år mot 400 speciedaler. To år senere makeskiftet han gården mot Suterud.


'''1849-70'''


'''1849-70'''<br>
'''Mikkel Tollefsen Suterud''' Ble eier av gardparten ved det nevnte makeskifte datert 24/4-1849, tinglyst 3/5 samme år. ( Se Vangsboka bind 5 side 507). Mikkel solgte igjen i 1870. Han forbeholdt seg da 1 mål jord for levetiden til beboelse og bebyggelse.
'''Mikkel Tollefsen Suterud''' Ble eier av gardparten ved det nevnte makeskifte datert 24/4-1849, tinglyst 3/5 samme år. ( Se Vangsboka bind 5 side 507). Mikkel solgte igjen i 1870. Han forbeholdt seg da 1 mål jord for levetiden til beboelse og bebyggelse.


Festeseddel fra Mikkel Tollefsen til Anders Andersen og hustru på et jordstykke 13.3. 1855, tinglyst 1858.
Festeseddel fra Mikkel Tollefsen til Anders Andersen og hustru på et jordstykke 13.3. 1855, tinglyst 1858.


'''1870-96'''


'''Henrik Hansen Stensrud''' fikk skjøte fra Mikkel Tollefsen 23.4'''.''' 1870, tinglyst 5.5 samme år moot 600 spesiedaler. Gift med Gønner Olsdatter.
'''1870-96'''<br>
'''Henrik Hansen Stensrud''' fikk skjøte fra Mikkel Tollefsen 23.4. 1870, tinglyst 5.5 samme år mot 600 spesiedaler. Gift med Gønner Olsdatter.


Kjøpekontrakt fra Henrik til det offentlige veivesen på et grustak 11.1. 1881.
Kjøpekontrakt fra Henrik til det offentlige veivesen på et grustak 11.1. 1881.


'''1896-1917'''


'''1896-1917'''<br>
'''Børre Simensen Narmo''' Skjøte datert 3/8 – 1896 fra Gønner Olsdatter til Børre Simensen Narmo på denne eiendom for kr 2850 og føderåd'''.'''
'''Børre Simensen Narmo''' Skjøte datert 3/8 – 1896 fra Gønner Olsdatter til Børre Simensen Narmo på denne eiendom for kr 2850 og føderåd'''.'''


'''1917-'''


'''1917-'''<br>
'''Erik B. Narmo''' fikk skjøte fra Børre Narmo på denne eiendom Blystad lille (73/2) og Kjeltåsen seter (176/2) for kroner 27700,- datert 17.11. 1917. tinglyst 6.12 samme år.
'''Erik B. Narmo''' fikk skjøte fra Børre Narmo på denne eiendom Blystad lille (73/2) og Kjeltåsen seter (176/2) for kroner 27700,- datert 17.11. 1917. tinglyst 6.12 samme år.


Linje 621: Linje 567:
[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
{{bm}}
{{bm}}
<references />
Trond Nygård (Kallrustad)
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1588941...1917278»