Vestre Blystad (Vang gnr. 73): Forskjell mellom sideversjoner

Introtekst flytta til infoboksen
(Introtekst flytta til infoboksen)
 
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 21: Linje 21:
| gateadr      =  
| gateadr      =  
| postnr        =  
| postnr        =  
|merknad        = {{Vangintro|skaare}}
}}
}}
'''[[Vestre Blystad (Vang gnr. 73)|Vestre Blystad]]''' er en matrikkelgård i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]].  
'''[[Vestre Blystad (Vang gnr. 73)|Vestre Blystad]]''' er en matrikkelgård i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]].  
''Den følgende teksten er [[Sevald Skaare]]s bygdebokkladd. Med noen få tilføyelser. Han var engasjert av Vang historielag for å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble [[Odd Stensrud]] engasjert.''
''Teksten du finner her er som nevnt en kladd; en mer gjennomarbeidet utgave håper vi kommer etter hvert.''
'''''Ta gjerne kontakt med historielaget hvis du vil hjelpe oss med å skrive.'''''


== Eiendommens beliggenhet og grenser ==
== Eiendommens beliggenhet og grenser ==
Linje 35: Linje 31:
[[Oluf Rygh]] skriver i sitt verk ''[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37843%408582=on Norske Gaardnavne]'' om gardsnavnet Blystad:   
[[Oluf Rygh]] skriver i sitt verk ''[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37843%408582=on Norske Gaardnavne]'' om gardsnavnet Blystad:   
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|73. 74. Blystad vestre  og østre. Udt. ''błý:`sta.'' ― Blistadh
|73. 74. Blystad vestre  og østre. Udt. ''błý:`sta.'' ― Blistadh<br>
 
(øvre østre) DN. I 703,  1493 Blystadt HC. 1578. Blyestad 1593.<br>
(øvre østre) DN. I 703,  1493 Blystadt HC. 1578. Blyestad 1593.
Blysta 1604.1/1. Blyestad 1669. Blystad vestre  og østre 1723.<br>
 
Maaske af samme Oprindelse som Blyset i Nesne,  der i AB. 88 skrives<br>
Blysta 1604.1/1. Blyestad 1669. Blystad vestre  og østre 1723.
Bliosætr. Hvis den sidste Form er rigtig, kunde  man med disse Navne<br>
 
sammenstille Blia i Flesberg, Blihovde i Øier,  Blien og Blili i V. Toten. Be-<br>
Maaske af samme Oprindelse som Blyset i Nesne,  der i AB. 88 skrives
 
Bliosætr. Hvis den sidste Form er rigtig, kunde  man med disse Navne
 
sammenstille Blia i Flesberg, Blihovde i Øier,  Blien og Blili i V. Toten. Be-
 
tydningen kjender jeg ikke.
tydningen kjender jeg ikke.
|}
|}
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|}
|}


== Gardshistorie ==
== Gardshistorie ==
'''Gardshistorie og leilendinger fram til 1729 da garden ble selveierbruk'''
'''Gardshistorie og leilendinger fram til 1729 da garden ble selveierbruk'''


Blystad er en gard fra vikingtiden.   
Blystad er en gard fra vikingtiden.   
Linje 121: Linje 109:


Jul Nashoug hadde bydt seg til å så garden med (sammen med?) Simen – og derfor betale landskylden for han, men det hadde ikke Anders villet tiltrede.  
Jul Nashoug hadde bydt seg til å så garden med (sammen med?) Simen – og derfor betale landskylden for han, men det hadde ikke Anders villet tiltrede.  


1670<br> <u>Angående angivelse<ref>H. tingbok 6 f. 7 b. Tinglyst 6 april 1670</ref> til Stadtholderen</u>:<br>
1670<br> <u>Angående angivelse<ref>H. tingbok 6 f. 7 b. Tinglyst 6 april 1670</ref> til Stadtholderen</u>:<br>
Linje 130: Linje 119:
Fortsettelse 25 april f. 16 b: Sr. Anders Pedersen bør for beskyldningen fri at være.
Fortsettelse 25 april f. 16 b: Sr. Anders Pedersen bør for beskyldningen fri at være.


Simen anga at han ikke kunne betale sin landskyld for anno1666 for han måtte (love) låne 30 riksdaler i l. Bygsel av 1 ½ hud hvorpå han straks betalte 8 riksdaler. Blev betegnet som usannferdig.
Simen anga at han ikke kunne betale sin landskyld for anno1666 for han måtte (love) låne 30 riksdaler i l. Bygsel av 1 ½ hud hvorpå han straks betalte 8 riksdaler. Blev betegnet som usannferdig.<br>
 
Simen hadde dette år ligget til sengs i 8 år, og var udyktig til å bruke gard. Dessuten var begge dømt fra garden i 1666.???
Simen hadde dette år ligget til sengs i 8 år, og var udyktig til å bruke gard. Dessuten var begge dømt fra garden i 1666.???


Linje 151: Linje 139:


'''1729-60/67'''<br>
'''1729-60/67'''<br>
Cammerraad Grønbech på Storhamar solgte garden i 1729 til '''Ole Guldbrandsen'''
Cammerraad Grønbech på Storhamar solgte garden i 1729 til '''Ole Guldbrandsen'''<br>
 
Grønbech pantsatte garden flere ganger.  
Grønbech pantsatte garden flere ganger.  


Linje 159: Linje 146:
Ole Gulbransen var første selveier. Han fikk skjøte datert 8.8. 1729, tinglyst 5.11 samme år mot 480 riksdaler til assessor Grønbech som forbeholdt seg sagtømmer i sæterskogen og retten til sikt og sakefall, foring og vissøre samt eventuell forkjøpsrett.
Ole Gulbransen var første selveier. Han fikk skjøte datert 8.8. 1729, tinglyst 5.11 samme år mot 480 riksdaler til assessor Grønbech som forbeholdt seg sagtømmer i sæterskogen og retten til sikt og sakefall, foring og vissøre samt eventuell forkjøpsrett.


Ole måtte også forplikte seg til ikke å stå assessoren imot i den prosess Grønbech førte om på
Ole måtte også forplikte seg til ikke å stå assessoren imot i den prosess Grønbech førte om på stol i Vangs kirke eller betale noen penger til den. Foreldrene ble sikret (bruks??/slettes) -føderåd. Ole lånte samme år 400 riksdaler mot pant i garden.<br>
 
I 1760 overlot han ½ garden til en sønn p.g.a. tiltagende alderdom. Sju år senere fikk sønnen også overta den annen halve part av garden.<br>
stol i Vangs kirke eller betale noen penger til den. Foreldrene ble sikret (bruks??/slettes) -føderåd. Ole lånte samme år 400 riksdaler mot pant i garden.
 
I 1760 overlot han ½ garden til en sønn p.g.a. tiltagende alderdom. Sju år senere fikk sønnen også overta den annen halve part av garden.
 
Ole var gift med '''Inger Pedersdatter.'''
Ole var gift med '''Inger Pedersdatter.'''


Linje 171: Linje 154:
2. Mathis, f. 1746 – senere på Myhr nordre.
2. Mathis, f. 1746 – senere på Myhr nordre.


På tinget i 1743 får Ole gjeldsstevning. Hr. sorenskriver Mogens Winsnes stevner Ole Gulbransen Blystad til betaling av 482 riksdaler.
På tinget i 1743 får Ole <u>gjeldsstevning</u><ref>H. tingbok 44 folio 541b  6.12. 1743</ref>. Hr. sorenskriver Mogens Winsnes stevner Ole Gulbransen Blystad til betaling av 482 riksdaler.<br>
 
H. tingbok 44 folio 541b  6.12. 1743
 
Saken ble utsatt.
Saken ble utsatt.


Dom avsagt 3.4. 1744:  ''hvorved innstevnete kjendes skyldig og idømmes at betale til citanten de påstevnete 482 riksdaler + renter og saksomkostninger''.
<u>Dom</u><ref>H. tingbok 44, f 575-2  3.4. 1744</ref> avsagt 3.4. 1744:  ''hvorved innstevnete kjendes skyldig og idømmes at betale til citanten de påstevnete 482 riksdaler + renter og saksomkostninger''.
 
H. tingbok 44, f 575-2  3.4. 1744




Linje 198: Linje 176:
Marthes bror Peder Skråstad øvre.
Marthes bror Peder Skråstad øvre.


1770


'''1770'''<br>
<u>Gjeldsstevning</u><ref>H. tingbok 50, f 292 a. Tinglyst 10.10. 1770</ref>:<br>
<u>Gjeldsstevning</u><ref>H. tingbok 50, f 292 a. Tinglyst 10.10. 1770</ref>:<br>
Ole Gulbransen Blystad stevner Engebret Olsen Blystad til betaling av 100 riksdaler.
Ole Gulbransen Blystad stevner Engebret Olsen Blystad til betaling av 100 riksdaler.<br>
 
Dom avsagt 10.10. 1771 (folio 471 a).
Dom avsagt 10.10. 1771 (folio 471 a).


Skifte efter Engebret 15.2. 1790: Garden ble tatt til inntekt for 700 riksdaler.<br>
Skifte efter Engebret 15.2. 1790: Garden ble tatt til inntekt for 700 riksdaler. Løsøre 233 riksdaler. Av inventaret var en ovn til 18 riksdaler av verdi. Til deling 458 riksdaler.
Løsøre 233 riksdaler. Av inventaret var en ovn til 18 riksdaler av verdi. Til deling 458 riksdaler.




Linje 223: Linje 199:
1. Jacob Erichsen, f. 1796, sersjant i 1829.<br>
1. Jacob Erichsen, f. 1796, sersjant i 1829.<br>
2. Erich Erichsen, f. 1798, død 1802<br>
2. Erich Erichsen, f. 1798, død 1802<br>
3. Marte, gift med Johannes Hermansen Haugen, Furnes


En obligasjon tinglyst 3.6. 1829 viser at det er en kommandersersjant ved navn Jacob Ericsen Blystad.
En obligasjon tinglyst 3.6. 1829 viser at det er en kommandersersjant ved navn Jacob Ericsen Blystad.
Ahlis hadde følgende barn med Christoffer:
1 Engebret Christoffersen    f. 1800
2 Johannes Christoffersen    som tok over gården
3 Anders                                som fikk Blystad lille
4 Christian                           
Marte                                    gift med Johannes Hermansen Haugen, Furnes




'''1837-1843'''<br>
'''1837-1843'''<br>
'''Johannes Christophersen''' fikk skjøte 30.3. 1837, tinglyst 3.5 samme år mot 1300 spesiedaler og føderåd til moren til en femårlig verdi av 396 spesiedaler 96 skilling. Moren lot 100 spesiedaler bli stående i garden. I handelen fulgte det med en del løsøre.
'''Johannes Christophersen''' fikk skjøte 30.3. 1837, tinglyst 3.5 samme år mot 1300 spesiedaler og føderåd til moren til en femårlig verdi av 396 spesiedaler 96 skilling. Moren lot 100 spesiedaler bli stående i garden. I handelen fulgte det med en del løsøre.


'''Ved salget i 1837 ble Blystad lille skilt ut som eget bruk'''.  
'''Ved salget i 1837 ble Blystad lille skilt ut som eget bruk'''.  
Linje 247: Linje 236:




'''1843-1847'''
'''1843-1847'''<br>
 
'''Nicolay Stenersen''' fikk skjøte 22.3. 1843, tinglyst 4.4 samme år mot 1900 spesiedaler og for nevnte føderåd.<br>
'''Nicolay Stenersen''' fikk skjøte 22.3. 1843, tinglyst 4.4 samme år mot 1900 spesiedaler og for nevnte føderåd.<br>
Nicolay solgte igjen i 1847 til en bror.
Nicolay solgte igjen i 1847 til en bror.
Linje 264: Linje 252:


'''1881-1917'''<br>
'''1881-1917'''<br>
'''Børre Simensen Narmo''' fikk skjøte fra Martinius Kluge på denne eiendom for kroner 18000 - datert 2.5, tinglyst 5.5. 1881.
'''Børre Simensen Narmo''' fikk skjøte fra Martinius Kluge på denne eiendom for kroner 18000 - datert 2.5, tinglyst 5.5. 1881.<br>
 
Se panteregister V.I.A side 160
Se panteregister V.I.A side 160


Linje 301: Linje 288:
|
|
|
|
|Se nederst på eiendommen
|Se nedenfor
|-
|-
|'''3'''
|'''3'''
Linje 315: Linje 302:
== Jord, skog og husdyr ==
== Jord, skog og husdyr ==


'''Vestre Blystad''' ligger i sollien.
'''Vestre Blystad''' ligger i sollien.<br>
 
I 1723 ble garden betegnet som lettbrukt, jordarten som slett og noe frostlendt.<br>
I 1723 ble garden betegnet som lettbrukt, jordarten som slett og noe frostlendt.
 
1669 Jordeengen var temmelig god.
1669 Jordeengen var temmelig god.


'''Avling''':   
'''Avling'''  


{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
Linje 455: Linje 440:
Haven i 1934: 2,5 til 3 mål.  30 epletrær
Haven i 1934: 2,5 til 3 mål.  30 epletrær


'''Skog:'''                    
'''Skog'''<br>             
 
1669  En liten hage (skog) og part i sameie med Nashoug og vestre Blystad  
1669  En liten hage (skog) og part i sameie med Nashoug og vestre Blystad  


Linje 488: Linje 472:
|Smie, Stabbur revet i 1899, Våningshus hovedbygning stor - revet av Guldbrand- som brukte en del til låven. En bygning utenfor tunet skal ha brent.
|Smie, Stabbur revet i 1899, Våningshus hovedbygning stor - revet av Guldbrand- som brukte en del til låven. En bygning utenfor tunet skal ha brent.
|}
|}
1940
'''1940'''
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|1
|1
Linje 509: Linje 493:
Se foreløpig kapittel Gardshistorie
Se foreløpig kapittel Gardshistorie


== Bildegalleri ==
== Anno Domkirkeoddens bildebase ==
I bildebasen til '''Anno Domkirkeodden''' er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Vestre Blystad: '''[https://digitaltmuseum.no/list/bHGu <u>DigitaltMuseum</u>]'''
 
Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.<br>
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: [https://digitaltmuseum.no/owners/HH '''DigitaltMuseum''']


== Husmannsplasser ==
== Husmannsplasser ==
Linje 530: Linje 518:


1940  Sæter på Kjeltåsen
1940  Sæter på Kjeltåsen


'''Blystad lille''' Gnr.73 Bnr.2
'''Blystad lille''' Gnr.73 Bnr.2


'''1837- 47'''
'''1837- 47'''<br>
 
'''Anders Christophersen''' fikk skjøte på Blystad lille 30/3-1837, tinglyst 3/5 samme år med 300 speciedaler.  Denne eiendom er fraskilt fra Blystad vestre i 1837. Skylden var 3 ort og 5 skilling. Skyldsettingsforretning 3.3 1837. Se pantebok nr. 2. Fra 1886 har skylden vært 2 mark 16øre.
'''Anders Christophersen'''. Fikk skjøte på Blystad lille 30/3-1837, tinglyst 3/5 samme år
 
med 300 speciedaler.  Denne eiendom er fraskilt fra Blystad vestre i 1837. Skylden var 3 ort og 5 skilling. Skyldsettningsforretning 3.3 1837. Se pantebok nr. 2. Fra 1886 har skylden vært 2 mark 16øre.


Ved skylddelingen kunne det fødes 2 kuer og 4 sauer på bruket. Det var på 5-6 mål åkerland og 3 ½ mælinger slåtteland. Andel i seterløkken på Stenseteren fulgte med. Havning fra 12 mai til 12 oktober som hovedbølet for de sauer som kunne fødes.
Ved skylddelingen kunne det fødes 2 kuer og 4 sauer på bruket. Det var på 5-6 mål åkerland og 3 ½ mælinger slåtteland. Andel i seterløkken på Stenseteren fulgte med. Havning fra 12 mai til 12 oktober som hovedbølet for de sauer som kunne fødes.
Linje 547: Linje 533:
Anders solgte igjen bruket 10 år senere. Ved kontrakt av ½ - 1843 tinglyst 16/3 samme år fikk han og broren bl.a rett til å ta vann i Blystad vestres brønner.
Anders solgte igjen bruket 10 år senere. Ved kontrakt av ½ - 1843 tinglyst 16/3 samme år fikk han og broren bl.a rett til å ta vann i Blystad vestres brønner.


'''1847-49'''


'''1847-49'''<br>
'''Lars Larsen''' (Røset østre fra 1840) Fikk skjøte datert 6/4 1847 – tinglyst 8/4 samme år mot 400 speciedaler. To år senere makeskiftet han gården mot Suterud.
'''Lars Larsen''' (Røset østre fra 1840) Fikk skjøte datert 6/4 1847 – tinglyst 8/4 samme år mot 400 speciedaler. To år senere makeskiftet han gården mot Suterud.


'''1849-70'''


'''1849-70'''<br>
'''Mikkel Tollefsen Suterud''' Ble eier av gardparten ved det nevnte makeskifte datert 24/4-1849, tinglyst 3/5 samme år. ( Se Vangsboka bind 5 side 507). Mikkel solgte igjen i 1870. Han forbeholdt seg da 1 mål jord for levetiden til beboelse og bebyggelse.
'''Mikkel Tollefsen Suterud''' Ble eier av gardparten ved det nevnte makeskifte datert 24/4-1849, tinglyst 3/5 samme år. ( Se Vangsboka bind 5 side 507). Mikkel solgte igjen i 1870. Han forbeholdt seg da 1 mål jord for levetiden til beboelse og bebyggelse.


Festeseddel fra Mikkel Tollefsen til Anders Andersen og hustru på et jordstykke 13.3. 1855, tinglyst 1858.
Festeseddel fra Mikkel Tollefsen til Anders Andersen og hustru på et jordstykke 13.3. 1855, tinglyst 1858.


'''1870-96'''


'''Henrik Hansen Stensrud''' fikk skjøte fra Mikkel Tollefsen 23.4'''.''' 1870, tinglyst 5.5 samme år moot 600 spesiedaler. Gift med Gønner Olsdatter.
'''1870-96'''<br>
'''Henrik Hansen Stensrud''' fikk skjøte fra Mikkel Tollefsen 23.4. 1870, tinglyst 5.5 samme år mot 600 spesiedaler. Gift med Gønner Olsdatter.


Kjøpekontrakt fra Henrik til det offentlige veivesen på et grustak 11.1. 1881.
Kjøpekontrakt fra Henrik til det offentlige veivesen på et grustak 11.1. 1881.


'''1896-1917'''


'''1896-1917'''<br>
'''Børre Simensen Narmo''' Skjøte datert 3/8 – 1896 fra Gønner Olsdatter til Børre Simensen Narmo på denne eiendom for kr 2850 og føderåd'''.'''
'''Børre Simensen Narmo''' Skjøte datert 3/8 – 1896 fra Gønner Olsdatter til Børre Simensen Narmo på denne eiendom for kr 2850 og føderåd'''.'''


'''1917-'''


'''1917-'''<br>
'''Erik B. Narmo''' fikk skjøte fra Børre Narmo på denne eiendom Blystad lille (73/2) og Kjeltåsen seter (176/2) for kroner 27700,- datert 17.11. 1917. tinglyst 6.12 samme år.
'''Erik B. Narmo''' fikk skjøte fra Børre Narmo på denne eiendom Blystad lille (73/2) og Kjeltåsen seter (176/2) for kroner 27700,- datert 17.11. 1917. tinglyst 6.12 samme år.


Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer