Vestvik kirke: Forskjell mellom sideversjoner
(Fil:Vestvik kirke orgelgalleri.jpg) |
(→Kirkebygget: Peder Olivarius Bugge) |
||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
[[Fil:Vestvik kirke altertavle.jpg|miniatyr|Altertavla med himmelfartsmotivet er trolig fra den forrige kirka, som ble bygget i 1824.]] | [[Fil:Vestvik kirke altertavle.jpg|miniatyr|Altertavla med himmelfartsmotivet er trolig fra den forrige kirka, som ble bygget i 1824.]] | ||
[[Fil:Vestvik kirke orgelgalleri.jpg|miniatyr|Orgelgalleriet]] | [[Fil:Vestvik kirke orgelgalleri.jpg|miniatyr|Orgelgalleriet]] | ||
Vestvik på Framverran har vært kirkested fra langt tilbake i Mellomalderen. Sannsynligvis var det samlingssted på Vestvik allerede i hedensk tid. Navnet Vestvik uttales i bygda | Vestvik på Framverran har vært kirkested fra langt tilbake i Mellomalderen. Sannsynligvis var det samlingssted på Vestvik allerede i hedensk tid. Navnet Vestvik uttales i bygda «Vesvik», og dette kan tyde på at navnet ikke har noe med vest å gjøre, men heller at det har vært tingsted der og et offersted til ære for den norrøne guden Ve. | ||
Oldtidsfunn viser merker etter ganske stor bosetning på Framverran allerede i steinalderen. Det antydes at bosetningen i Vestvikområdet kan være fra 1000 - 1300 år gammel, men at en stor del av den muligens ble lagt Øde av svartedauen omkring 1349. Noe senere var det kun en gård der, Vestvik, som i nyere tid er delt. Ordet Ve bruktes også om et hellig eller fredslyst sted. Men dette med navnets opprinnelse er verken bevist eller motbevist. | Oldtidsfunn viser merker etter ganske stor bosetning på Framverran allerede i steinalderen. Det antydes at bosetningen i Vestvikområdet kan være fra 1000 - 1300 år gammel, men at en stor del av den muligens ble lagt Øde av svartedauen omkring 1349. Noe senere var det kun en gård der, Vestvik, som i nyere tid er delt. Ordet Ve bruktes også om et hellig eller fredslyst sted. Men dette med navnets opprinnelse er verken bevist eller motbevist. | ||
Både beliggenhet, bosetning og gamle tradisjoner ser ut til å ha vært vektige grunner for at en i kristen tid bygde Verrans første kirke på Vestvik. Prof. Dr. L. | Både beliggenhet, bosetning og gamle tradisjoner ser ut til å ha vært vektige grunner for at en i kristen tid bygde Verrans første kirke på Vestvik. Prof. Dr. [[Lorentz Dietrichson|L. Dietrichson]]·skrev i sin ''Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebebygninger i Middelalderen og Nutiden'', utgitt i 1888, at denne første kirken ble kalt Vera kirke. En tror at den lå ca. 30-40 m. nord for den øvre kirkegården. Dietrichson skriver også at kirken må ha vært oppført før 1589, kanskje omkring 1550. | ||
Anton C. Følstad kan imidlertid fortelle at kirken muligens kom fra Inderøy der den hadde stått på Kjerknestangen. Dette kan bety at kirken kanskje var bygd i tidlig kristen tid og hadde vært i bruk på Kjerknestangen i flere hundre år før den ble flyttet til Vestvik. | Anton C. Følstad kan imidlertid fortelle at kirken muligens kom fra Inderøy der den hadde stått på Kjerknestangen. Dette kan bety at kirken kanskje var bygd i tidlig kristen tid og hadde vært i bruk på Kjerknestangen i flere hundre år før den ble flyttet til Vestvik. | ||
Sakshaug gamle kirke på Inderøy ble allerede bygd ca. år 1100, derfor er det ikke utrolig at også Kjerkneset fikk sin kirke tidlig i Mellomalderen. | [[Sakshaug gamle kirke]] på Inderøy ble allerede bygd ca. år 1100, derfor er det ikke utrolig at også Kjerkneset fikk sin kirke tidlig i Mellomalderen. | ||
Inne på øvre kirkegård står nå en stor bauta med inskriften «Vera kyrkje sto her i mellomalderen og til 1823. Frå da til 1905 sto ho 15 m. søraust her i frå. Steinen står der koret var i den eldste kyrkja. Reist av bygdungdom 1939.» Den nye kirken som nevnes på bautaen ble oppført i 1823/24 da den gamle kirken ble revet på grunn av brannfare. Daværende kirkeeier var proprietær Jon Rostad. Han bestemte under protest fra lensmann Følstad i Verran m.fl. «dens saare uheldige plads paa en blød lere bestaaende i en bæks altfor nære naboskabs beliggende tomt». Denne nye kirken var en lang-kirke av tømmer med 304 sitteplasser. Tømmeret ble tatt fra gården Viken som Rostad også | Inne på øvre kirkegård står nå en stor bauta med inskriften «Vera kyrkje sto her i mellomalderen og til 1823. Frå da til 1905 sto ho 15 m. søraust her i frå. Steinen står der koret var i den eldste kyrkja. Reist av bygdungdom 1939.» Den nye kirken som nevnes på bautaen ble oppført i 1823/24 da den gamle kirken ble revet på grunn av brannfare. Daværende kirkeeier var proprietær Jon Rostad. Han bestemte under protest fra lensmann Følstad i Verran m.fl. «dens saare uheldige plads paa en blød lere bestaaende i en bæks altfor nære naboskabs beliggende tomt». Denne nye kirken var en lang-kirke av tømmer med 304 sitteplasser. Tømmeret ble tatt fra gården Viken som Rostad også eide. | ||
eide. | |||
Kirken ble bygd av byggmester Johannes Forberg etter en tegning av kirkeeier Rostad, og den ble innviet av biskop Bugge i 1825. Byggmesteren hadde først lagt syldstokken mellom de to Vestvikgårdene, men måtte flytte dem etter anvisning av kirkeeieren. Professor Dietrichson omtaler også denne kirken, men bruker nå navnet Verran kirke, og dette er helt naturlig da Vestvik kirke var Verrans eneste kirke fram til 1913 da Fines kapell ble innviet. | Kirken ble bygd av byggmester Johannes Forberg etter en tegning av kirkeeier Rostad, og den ble innviet av [[Peder Olivarius Bugge|biskop Bugge]] i 1825. Byggmesteren hadde først lagt syldstokken mellom de to Vestvikgårdene, men måtte flytte dem etter anvisning av kirkeeieren. Professor Dietrichson omtaler også denne kirken, men bruker nå navnet Verran kirke, og dette er helt naturlig da Vestvik kirke var Verrans eneste kirke fram til 1913 da Fines kapell ble innviet. | ||
I en avisartikkel skrevet av lensmann Johan P.Aune står det at grunnen under kirken av 1824 var leirete og sumpete, slik at når telen løsnet kunne en stikke hendene mellom golvet og sylden. Det eksisterer tegninger av denne kirken og av inventar og innredning. | I en avisartikkel skrevet av lensmann Johan P. Aune står det at grunnen under kirken av 1824 var leirete og sumpete, slik at når telen løsnet kunne en stikke hendene mellom golvet og sylden. Det eksisterer tegninger av denne kirken og av inventar og innredning. | ||
Kirken ble restaurert i 1862. Forandringene som skjedde da kan en finne fram til ved å se på bildene som henger i skipet på den nåværende | Kirken ble restaurert i 1862. Forandringene som skjedde da kan en finne fram til ved å se på bildene som henger i skipet på den nåværende kirken. Først i 1880 ble det innsatt ovn i kirken. Samtidig ble det innsatt nye benker i stedet for de lukkede «stolestader». Benkene ble skaffet av min morfar Bernt Karlsen. Tørris Revdal og Bernt Karlsen var sammen om å lage benkene, og de samme benkene står den dag i dag i den nåværende Vestvik kirke. | ||
kirken. Først i 1880 ble det innsatt ovn i kirken. Samtidig ble det innsatt nye benker i stedet for de lukkede | |||
Før 1847 var Vestvik kirke i privat eie. Den 26.02.1847 ble den solgt til en del gårdbrukere i Verran for 1000 spesiedaler, og de overdrog kirken til menigheten gratis den 09.05.1891 mot at kommunen overtok vedlikeholdet ved vanlig skatteutligning foruten ved kirkens egne inntekter. | Før 1847 var Vestvik kirke i privat eie. Den 26.02.1847 ble den solgt til en del gårdbrukere i Verran for 1000 spesiedaler, og de overdrog kirken til menigheten gratis den 09.05.1891 mot at kommunen overtok vedlikeholdet ved vanlig skatteutligning foruten ved kirkens egne inntekter. | ||
I realiteten kan en vel si at kommunen fra da av overtok kirken. | I realiteten kan en vel si at kommunen fra da av overtok kirken. | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
Sideversjonen fra 20. aug. 2019 kl. 07:05
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
| Vestvik kirke | |
|---|---|
| |
| Sted: | Framverran, Inderøy kommune |
| Byggeår: | 1905 |
| Kirkegård: | Ja |
| Kirkesamfunn: | Den norske kirke |
| Bispedømme: | Nidaros |
| Prosti: | Innherad prosti |
| Fellesråd: | Inderøy kirkelige fellesråd |
| Sokn: | Mosvik sokn |
| Arkitekt: | kirkeeieren Jon Rostad |
| Materiale: | Tre |
| Tårn: | Over hovedinngangen |
| Sitteplasser: | 275 |
Vestvik kirke ligger i Mosvik sokn i Inderøy kommune. Den er bygget i tre og ble oppført i 1905. Kirken har langplan og 275 sitteplasser.
Kirkebygget
Vestvik på Framverran har vært kirkested fra langt tilbake i Mellomalderen. Sannsynligvis var det samlingssted på Vestvik allerede i hedensk tid. Navnet Vestvik uttales i bygda «Vesvik», og dette kan tyde på at navnet ikke har noe med vest å gjøre, men heller at det har vært tingsted der og et offersted til ære for den norrøne guden Ve.
Oldtidsfunn viser merker etter ganske stor bosetning på Framverran allerede i steinalderen. Det antydes at bosetningen i Vestvikområdet kan være fra 1000 - 1300 år gammel, men at en stor del av den muligens ble lagt Øde av svartedauen omkring 1349. Noe senere var det kun en gård der, Vestvik, som i nyere tid er delt. Ordet Ve bruktes også om et hellig eller fredslyst sted. Men dette med navnets opprinnelse er verken bevist eller motbevist.
Både beliggenhet, bosetning og gamle tradisjoner ser ut til å ha vært vektige grunner for at en i kristen tid bygde Verrans første kirke på Vestvik. Prof. Dr. L. Dietrichson·skrev i sin Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebebygninger i Middelalderen og Nutiden, utgitt i 1888, at denne første kirken ble kalt Vera kirke. En tror at den lå ca. 30-40 m. nord for den øvre kirkegården. Dietrichson skriver også at kirken må ha vært oppført før 1589, kanskje omkring 1550.
Anton C. Følstad kan imidlertid fortelle at kirken muligens kom fra Inderøy der den hadde stått på Kjerknestangen. Dette kan bety at kirken kanskje var bygd i tidlig kristen tid og hadde vært i bruk på Kjerknestangen i flere hundre år før den ble flyttet til Vestvik.
Sakshaug gamle kirke på Inderøy ble allerede bygd ca. år 1100, derfor er det ikke utrolig at også Kjerkneset fikk sin kirke tidlig i Mellomalderen.
Inne på øvre kirkegård står nå en stor bauta med inskriften «Vera kyrkje sto her i mellomalderen og til 1823. Frå da til 1905 sto ho 15 m. søraust her i frå. Steinen står der koret var i den eldste kyrkja. Reist av bygdungdom 1939.» Den nye kirken som nevnes på bautaen ble oppført i 1823/24 da den gamle kirken ble revet på grunn av brannfare. Daværende kirkeeier var proprietær Jon Rostad. Han bestemte under protest fra lensmann Følstad i Verran m.fl. «dens saare uheldige plads paa en blød lere bestaaende i en bæks altfor nære naboskabs beliggende tomt». Denne nye kirken var en lang-kirke av tømmer med 304 sitteplasser. Tømmeret ble tatt fra gården Viken som Rostad også eide.
Kirken ble bygd av byggmester Johannes Forberg etter en tegning av kirkeeier Rostad, og den ble innviet av biskop Bugge i 1825. Byggmesteren hadde først lagt syldstokken mellom de to Vestvikgårdene, men måtte flytte dem etter anvisning av kirkeeieren. Professor Dietrichson omtaler også denne kirken, men bruker nå navnet Verran kirke, og dette er helt naturlig da Vestvik kirke var Verrans eneste kirke fram til 1913 da Fines kapell ble innviet.
I en avisartikkel skrevet av lensmann Johan P. Aune står det at grunnen under kirken av 1824 var leirete og sumpete, slik at når telen løsnet kunne en stikke hendene mellom golvet og sylden. Det eksisterer tegninger av denne kirken og av inventar og innredning.
Kirken ble restaurert i 1862. Forandringene som skjedde da kan en finne fram til ved å se på bildene som henger i skipet på den nåværende kirken. Først i 1880 ble det innsatt ovn i kirken. Samtidig ble det innsatt nye benker i stedet for de lukkede «stolestader». Benkene ble skaffet av min morfar Bernt Karlsen. Tørris Revdal og Bernt Karlsen var sammen om å lage benkene, og de samme benkene står den dag i dag i den nåværende Vestvik kirke.
Før 1847 var Vestvik kirke i privat eie. Den 26.02.1847 ble den solgt til en del gårdbrukere i Verran for 1000 spesiedaler, og de overdrog kirken til menigheten gratis den 09.05.1891 mot at kommunen overtok vedlikeholdet ved vanlig skatteutligning foruten ved kirkens egne inntekter.
I realiteten kan en vel si at kommunen fra da av overtok kirken.