Vestvik kirke
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
| Vestvik kirke | |
|---|---|
| |
| Sted: | Framverran, Inderøy kommune |
| Byggeår: | 1905 |
| Kirkegård: | Ja |
| Kirkesamfunn: | Den norske kirke |
| Bispedømme: | Nidaros |
| Prosti: | Innherad prosti |
| Fellesråd: | Inderøy kirkelige fellesråd |
| Sokn: | Mosvik sokn |
| Arkitekt: | kirkeeieren Jon Rostad |
| Materiale: | Tre |
| Tårn: | Over hovedinngangen |
| Sitteplasser: | 275 |
Vestvik kirke ligger i Mosvik sokn i Inderøy kommune. Den er bygget i tre og ble oppført i 1905. Kirken har langplan og 275 sitteplasser.
Kirkebygget
Vestvik på Framverran har vært kirkested fra langt tilbake i Mellomalderen. Sannsynligvis var det samlingssted på Vestvik allerede i hedensk tid. Navnet Vestvik uttales i bygda «Vesvik», og dette kan tyde på at navnet ikke har noe med vest å gjøre, men heller at det har vært tingsted der og et offersted til ære for den norrøne guden Ve.
Oldtidsfunn viser merker etter ganske stor bosetning på Framverran allerede i steinalderen. Det antydes at bosetningen i Vestvikområdet kan være fra 1000 - 1300 år gammel, men at en stor del av den muligens ble lagt Øde av svartedauen omkring 1349. Noe senere var det kun en gård der, Vestvik, som i nyere tid er delt. Ordet Ve bruktes også om et hellig eller fredslyst sted. Men dette med navnets opprinnelse er verken bevist eller motbevist.
Både beliggenhet, bosetning og gamle tradisjoner ser ut til å ha vært vektige grunner for at en i kristen tid bygde Verrans første kirke på Vestvik. Prof. Dr. L. Dietrichson·skrev i sin Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebebygninger i Middelalderen og Nutiden, utgitt i 1888, at denne første kirken ble kalt Vera kirke. En tror at den lå ca. 30-40 m. nord for den øvre kirkegården. Dietrichson skriver også at kirken må ha vært oppført før 1589, kanskje omkring 1550.
Anton C. Følstad kan imidlertid fortelle at kirken muligens kom fra Inderøy der den hadde stått på Kjerknestangen. Dette kan bety at kirken kanskje var bygd i tidlig kristen tid og hadde vært i bruk på Kjerknestangen i flere hundre år før den ble flyttet til Vestvik.
Sakshaug gamle kirke på Inderøy ble allerede bygd ca. år 1100, derfor er det ikke utrolig at også Kjerkneset fikk sin kirke tidlig i Mellomalderen.
Inne på øvre kirkegård står nå en stor bauta med inskriften «Vera kyrkje sto her i mellomalderen og til 1823. Frå da til 1905 sto ho 15 m. søraust her i frå. Steinen står der koret var i den eldste kyrkja. Reist av bygdungdom 1939.» Den nye kirken som nevnes på bautaen ble oppført i 1823/24 da den gamle kirken ble revet på grunn av brannfare. Daværende kirkeeier var proprietær Jon Rostad. Han bestemte under protest fra lensmann Følstad i Verran m.fl. «dens saare uheldige plads paa en blød lere bestaaende i en bæks altfor nære naboskabs beliggende tomt». Denne nye kirken var en lang-kirke av tømmer med 304 sitteplasser. Tømmeret ble tatt fra gården Viken som Rostad også eide.
Kirken ble bygd av byggmester Johannes Forberg etter en tegning av kirkeeier Rostad, og den ble innviet av biskop Bugge i 1825. Byggmesteren hadde først lagt syldstokken mellom de to Vestvikgårdene, men måtte flytte dem etter anvisning av kirkeeieren. Professor Dietrichson omtaler også denne kirken, men bruker nå navnet Verran kirke, og dette er helt naturlig da Vestvik kirke var Verrans eneste kirke fram til 1913 da Fines kapell ble innviet.
I en avisartikkel skrevet av lensmann Johan P. Aune står det at grunnen under kirken av 1824 var leirete og sumpete, slik at når telen løsnet kunne en stikke hendene mellom golvet og sylden. Det eksisterer tegninger av denne kirken og av inventar og innredning.
Kirken ble restaurert i 1862. Forandringene som skjedde da kan en finne fram til ved å se på bildene som henger i skipet på den nåværende kirken. Først i 1880 ble det innsatt ovn i kirken. Samtidig ble det innsatt nye benker i stedet for de lukkede «stolestader». Benkene ble skaffet av min morfar Bernt Karlsen. Tørris Revdal og Bernt Karlsen var sammen om å lage benkene, og de samme benkene står den dag i dag i den nåværende Vestvik kirke.
Før 1847 var Vestvik kirke i privat eie. Den 26.02.1847 ble den solgt til en del gårdbrukere i Verran for 1000 spesiedaler, og de overdrog kirken til menigheten gratis den 09.05.1891 mot at kommunen overtok vedlikeholdet ved vanlig skatteutligning foruten ved kirkens egne inntekter. I realiteten kan en vel si at kommunen fra da av overtok kirken.
Etterhvert ble det et sterkt ønske om å flytte kirken av 1824 inn på mer solid og fast grunn. Det ble en ganske innbitt strid om hvor den i tilfelle skulle oppføres. En del ville ha kirken på nordsiden av fjorden, på Sand eller Skjelstad. Andre holdt på Vestvik. Mange møter måtte til før stedspørsmålet ble avgjort, men sannsynligvis i 1903 ble det bestemt at kirken skulle stå på Vestvik hvor Martin Følstad tilbød gratis tomt på fjellgrunn litt nedenfor gården sin. Som medlemmer i byggekomiteen ble følgende valgt Martin Følstad, Karl Vennes, Bernt Karlsen og Jørginus Stavrum.
Den nye kirken ble tegnet av byggmester Røysing, og byggmester Gunther påtok seg bygningsarbeidet for 9000 kroner pluss materialer som kunne brukes fra den gamle kirken. Alt tømmeret var godt, og det ble benyttet til skipet og koret i den nye kirken. I grunnmuren til den nye Vestvik kirke, under dørstokken til skipet, ble det innmurt et kopperskrin som inneholder forskjellige opplysninger om kirkebygningen og forholdene i landet på den tiden, hva slags mynt som var i bruk og annet.
Kirken ble bygd noe bredere enn den gamle og skipet fikk to store vinduer på langsidene. Ett av disse vinduene på hver side ble igjenkledd i 1955-60 årene. Kirken fikk 274 sitteplasser. Gunther fikk etter søknad en ekstrabevilgning på 200 kroner til fullføring av kirken da de 9000 kronene ikke strakk til. I november 1905 ble den nye Vestvik kirke innviet av biskop Wexelsen, og følgende prester var tilstede:
- Hospitalsprest Hoflund, Trondhjem (Tidligere sogneprest til Ytterøy),
- Sogneprest Lassen, Ytterøy
- Prost Gregussen, Sparbu
- Sogneprest Lunde, Inderøy
- Sogneprest Svendsen, Steinkjer
- Sogneprest Bruhjell, Stod
- Sogneprest Støp, Beitstad
- Kapellan Fliflet, Inderøy
- Dessuten var amtmann Løchen tilstede.
Verran hørte med til Inderøy prestegjeld helt fram til 1765. Inderøy hørte i katolsk tid til domkirken i Nidaros. Senere lå kallet under sognepresten i Vår Frue menighet som hadde en kapellan på Inderøy. Fra 1765 hørte Verran til Ytterøy prestegjeld, fram til 1966. Da ble Verran eget prestegjeld. Fra 01.01.1968 hører sør-Verran med Vestvik kirke til Inderøy prestegjeld igjen.
Orgelet
Fylkeskonservator John Aasum skriver i Nord-Trøndelag Historielags årbok en artikkel om orgler og orgelbyggere i Nord-Trøndelag. Han sier det vakreste orgelprospekt i fylket er det i Vestvik kirke.
Opprinnelig ble orgelet bygd til Bakke kirke i Trondheim og gitt til denne kirken i 1768 av Morten Simonsen Hoff som da var forstander for Thomas Angells Stiftelser. I Bakke kirke fikk orgelet sin plass bak alteret og ble innebygd i selve altertavlen. Hoff satte visse betingelser for gaven, bl.a. at han selv måtte få gravsted i Bakke kirkes kor og at han og hans søsken skulle velge organistene. Men tiden gikk, og orgelet ble omsider utrangert og satt på et loft i byen. Der fant Lensmann Thore Arntsen Følstad fra Vestvik i Verran det og kjøpte det i 1863. Orgelbygger Ole Møen fra Ytterøy reparerte orgelet, og så fikk Vestvik endelig orgel.
I 1903 ble selve orgelet skiftet ut med et nytt, laget av Adolf Fosnes i Trondhjem, og senere, i 1959, leverte Jørgensen, Oslo, nytt orgel til kroner 65 000. Men prospektet fra 1768 er hele tiden beholdt. Under fargerestaureringen av kirken i 1960-årene ble årstallet 1700 malt på prospektet, men dette årstallet kan være feil. En har ikke sikkerhet for at prospektet er eldre enn fra 1768.
Det gamle orgelet i Vestvik kirke er omtalt flere steder, og det har vært hevdet at det kanskje er et hollandsk eller tysk arbeid. Men det er også mulig at det kan være laget av Gottfried Heinrich Gloger som var den største orgelbygger Norge hadde i rokokkotiden. Gloger som var fra Hannover, var sønn av en orgelbygger og født i 1711. Gloger kom til Norge i 1738 og var først orgelbygger og organist i Risør.
11. mars 1746 fikk han privilegium som orgelbygger i Norge. Fra da av reiste han omkring og bygde flere orgler sønnafjells, og hans store mesterverk fra den tiden er orgelet i Kongsberg kirke utført i begynnelsen av 1760 årene. Vi vet også at han reparerte orgelet i Trondhjems domkirke i 1770. De siste årene av sitt liv oppholdt han seg i Nord-Trøndelag. I 1772 bygde han orgel til Mære kirke, og det siste orgelet vi vet han bygde var til Stiklestad kirke i 1776.
Orgelprospektet i Vestvik kirke er i alle tilfeller laget av en stor kunstner. De store sidestykkene på prospektet er bl.a. skåret ut av et eneste bord. Med sine figurer og frodige akantuser er hele prospektet som en lovsang. Det avsluttes øverst med et flagrende bånd hvor det står: «Gott Allein die Ehre».
Før det nye orgelet ble innsatt i 1959 var det nødvendig med belgtrøere. Av belgtrøere husker jeg godt Anton Nesset og senere hans sønn Steffen. Lensmann J.P. Aune var organist i Vestvik kirke på slutten av forrige århundre og helt til 1922. Da overtok Otto Skauge fra Ytterøy som organist der, fram til 1932. Organist Anton C. Følstad, forøvrig oldebarn av Tore Arntsen Følstad, ble tilsatt som organist i Vestvik kirke fra 1. januar 1932 og sluttet i 1980 da han fylte 70 år. Anton Følstad innehar Kongens fortjenestemedalje for sin innsats som organist. Nåværende organist i Vestvik kirke er Gunelie Hovd Ørsjødal.
Inventar og utstyr
Om denne artikkelen
Artikkelen, slik den opprinnelig ble skrevet inn på Lokalhistoriewiki, er en fullstendig gjengivelse av Charlotte Sæbøs artikkel «Vestvik kirke» i Årbok for Mosvik historielag 1988/89, 3. årgang. Unntakene er ingressen, bildene, bildeteksten, faktarammen og eksterne lenker; de er ikke fra Sæbøs artikkel. Interne lenker er tilføyd og åpenbare skrivefeil er rettet.
Karlotte Sæbø (1917–2009) vokste opp på gården Lillegrande i Framverran. Foreldrene drev gården som de overtok i 1918 etter Karlottes morfar Bernt Karlsen (1854–1918). Bernt Karlsen er nevnt i artikkelen for sine bidrag til kirka.
Artikkelen inneholder noen oppls