Vetahøe: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Vetahøe''' Snorre forteller om påbudet til kong Håkon den gode (920 – 960) om å danne landforsvar og om pliktene til å holde skipsreier langs kysten: ”De skulle lage ild...) |
({{bm}}) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Vetahøe]]''' | '''[[Vetahøe]]''' ligger i [[Sel kommune]] i [[Gudbrandsdalen]]. | ||
Snorre forteller om påbudet til kong Håkon den gode (920 – 960) om å danne landforsvar og om pliktene til å holde skipsreier langs kysten: | |||
[[Snorre]] forteller om påbudet til kong Håkon den gode (920 – 960) om å danne landforsvar og om pliktene til å holde skipsreier langs kysten: | |||
Det skulle ta | «De skulle lage ild-varder på høye fjell, slik at en kunne se fra den ene varden til den andre.» Det skulle ta sju dager for budet å nå tinglaget i [[Hålogaland]]. Det ble bygd en [[varde]]rekke som strakte seg gjennom hele landet. | ||
I Gudbrandsdalen var det 20 vardesteder, og i Sel | I [[Gudbrandsdalen]] var det 20 vardesteder, og i Sel er det kjent to varder (veta): En på østsida, opp for [[Otta]], Vetahøe, og den andre i Selsrosten, Vetahaugen. | ||
Chr. Bruun lokaliserer den første varden | |||
[[Kategori: | Chr. Bruun lokaliserer den første varden til på høyden ovenfor «Solgjem i Bredebygden», mens det i rapporten fra 1767 er nevnt: «Solheim, nær Selsverket gamle Grube». Krigsvardene er blitt pålagt vedlikehold flere ganger opp gjennom tidene, og både midt på 1600-tallet og på slutten av 1700-tallet ble vardene satt i stand. Under den store nordiske krigen 1700 – 1720 ble både varder og vaktstuer satt i god stand. Tidvis var det sporadisk vakt, mens det i perioder var kontinuerlig vakt på vardene. | ||
== Kilder og litteratur == | |||
*??? | |||
[[Kategori:Sel kommune]] | |||
[[Kategori:Varder]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 14. apr. 2020 kl. 07:31
Vetahøe ligger i Sel kommune i Gudbrandsdalen.
Snorre forteller om påbudet til kong Håkon den gode (920 – 960) om å danne landforsvar og om pliktene til å holde skipsreier langs kysten: «De skulle lage ild-varder på høye fjell, slik at en kunne se fra den ene varden til den andre.» Det skulle ta sju dager for budet å nå tinglaget i Hålogaland. Det ble bygd en varderekke som strakte seg gjennom hele landet.
I Gudbrandsdalen var det 20 vardesteder, og i Sel er det kjent to varder (veta): En på østsida, opp for Otta, Vetahøe, og den andre i Selsrosten, Vetahaugen.
Chr. Bruun lokaliserer den første varden til på høyden ovenfor «Solgjem i Bredebygden», mens det i rapporten fra 1767 er nevnt: «Solheim, nær Selsverket gamle Grube». Krigsvardene er blitt pålagt vedlikehold flere ganger opp gjennom tidene, og både midt på 1600-tallet og på slutten av 1700-tallet ble vardene satt i stand. Under den store nordiske krigen 1700 – 1720 ble både varder og vaktstuer satt i god stand. Tidvis var det sporadisk vakt, mens det i perioder var kontinuerlig vakt på vardene.
Kilder og litteratur
- ???