Vetahøe

Vetahøe Snorre forteller om påbudet til kong Håkon den gode (920 – 960) om å danne landforsvar og om pliktene til å holde skipsreier langs kysten: ”De skulle lage ild-varder på høye fjell, slik at en kunne se fra den ene varden til den andre”. Det skulle ta 7 dager for budet å nå tinglaget i Hålogaland. Det ble bygd en varderekke som strakte seg gjennom hele landet.

Varder i Gudbrandsdalen

I Gudbrandsdalen var det 20 vardesteder, og i Sel kjenner vi to varder (veta): En på østsida, opp for Otta, Vetahøe, og den andre i Selsrosten, Vetahaugen. Chr. Bruun lokaliserer den første varden til” på høyden ovenfor Solgjem i Bredebygden”, mens det i rapporten fra 1767 er nevnt: ”Solheim, nær Selsverket gamle Grube --”. Krigsvardene er blitt pålagt vedlikehold flere ganger opp gjennom tidene, og både midt på 1600-tallet og på slutten av 1700-tallet ble vardene satt i stand. Under den store nordiske krigen 1700 – 1720 ble både varder og vaktstuer satt i god stand. Tidvis var det sporadisk vakt, mens det i perioder var kontinuerlig vakt på vardene.