Viberg (Gjøvik gnr. 3)
Viberg er en matrikkelgard (gnr. 3) i Vardal, siden 1964 i Gjøvik kommune. Garden ligger i Vibergsroa, som den også har gitt navn til. Gardsnavnet er ifølge Norske Gaardnavne «Vel opr. Viðarberg, sms. med Gen. af viðr m., Skov. Skog-berg». Uttalen er /ví´bbær/. Gården nevnes først som kirkegods i 1574, men det er funn av flere eldre kulturminner. Blant annet betydelige mengder slagg fra jernproduksjon, tidstypisk fra eldre jernalder men også fra yngre jernalder. Det tyder på drift gjennom lang tid. Den eldre jernalderen regnes fra 500 fvt. til 550 evt. Den yngre jernalderen regnes fra 550 evt. til cirka 1050 evt. Området rundt gården er kjent for å ha mye jern i grunnen. Det er også registrert 6 gravrøyser og flere gravhauger i tilknytning til tunet. Rundt tunet er det også store mengder kokstein.
Viberg | |
---|---|
Sted: | Vardal |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Gjøvik |
Gnr.: | 3 |
Viberg var allerede i 1657 en betydelig gård, som fødde 15 kuer,2 hester, 16 sauer, 6 geiter og 2 svin.
I 1711 var tallet 14 kuer, 3 hester, 15 sauer .
I 1876 var gården på 70 mål dyrket, 150 mål eng og 84 mål utslått. Avlet 60 tønner blandkorn, 6 tønner bygg, 2 tønner rug, 80 hl. poteter 150 skpd. høy. 16 kuer, 4 hester og 30 sauer.
1972 var tallet 6 kuer, 6 ungdyr, 1 hest, 140 sauer og 6 svin.
Viberg er sterkt oppdelt og man kjenner til 15 husmannsplasser som lå under garden. Noen av disse ble egne bruk, mens andre lå under gården så lenge de var i drift. : I 1904 var det 10 bruksnummer, og i 1950 var tallet oppe i 23. De tidligste som ble fradelt, var Nilsbakken 1784, Vibergstuen lille (Olestuen) 1785 og Vibergstuen (Perstuen) 1786.
Viberg skole holdt først til på nabogarden Skyberg, deretter i Perstuggua (bnr. 6) på Viberg og fra 1924 på hovedbølet (bnr. 1). Etter andre verdenskrig satte Vardal herred opp et eget skolebygg, men i 1962 ble skolen nedlagt.
Eiendommer
Bnr. | Navn | Fradelt | Merknader |
---|---|---|---|
1 | Viberg | Omfatter også bnr. 9 og 10. | |
2 | «Viberg skog» | 1873 (fra bnr. 1) | Skogeiendom, utgjør 3/5 av den opprinnelige eiendommen. Ble først solgt fra 1811, kjøpt tilbake til garden 1834 og solgt fra igjen 1873. |
3 | Hågåenga | 1874 (fra bnr. 1) | Opprinnelig husmannsplass. |
4 | Nilsbakken | 1784 (fra bnr. 1) | Opprinnelig husmannsplass. Jord og skog er fradelt og eies av Viberg |
5 | Vibergstuen lille (Olestuggua) | 1785 | Eiendommen oppsto da bruket Vibergstuggua (opprinnelig husmannsplass) |
6 | Vibergstuen (Perstuggua) | 1786 | Eiendommen oppsto da bruket Vibergstuggua (opprinnelig husmannsplass) Jord og skog er fradelt og eies av Viberg |
7 | Spårhylla (Nordberg) | 1893 (fra bnr. 1) | |
8 | Sveen Vibergssvea (søberg) | 1893 (fra bnr. 1) | |
9 | Haagen | Den øvre havnehagen | |
10 | Nerhaagen | Den yttre havnehagen | |
11 | Nordeng | 1893 | Husmannsplass. Kjøpt tilbake og lagt tilbake under gården i 1949. Husene solgt. Da kjøper ikke hentet innen fristen, ble de revet og kappet opp til ved. |
12 | Lønnberg | 1874 | Lønnberg er bruket over Perstuen og vest for Nilsbakken. Husmannsplass frem til 1874. Fraflyttet 1949. Fra 2016 eies jord skog og hus av Viberg. |
13 | Steen | 1917 | Fradelt 1917. Fjøs og Hus ble flyttet ned til vegen rundt 1950. |
14 | |||
15 | Hagatun | 1946 | Hagatun var forsamlingshuset i Vibergsroa. Etter det ble nedlagt, ble det omgjort til bolighus. |
17 | Ørneberg | 1946 | Dette var en gammel håndtverkerbolig. Nytt hus 1946 etter brann. Litt jord og skog på sørside av vegen. Kjent beboer er blant annet Olaus, ca. 1770-80. Munnhellet "Åhh Olaus du Olaus." |
18 | Holt (Nilsbakkehaugen) | 1946 | Dette var plassen Holt. Jord, skog og hus slått sammen med Nilsbakken. Hus utskilt igjen i 1946 etter at det gamle brant ned. Jord og skog eies av Viberg. |
19 | Jordvegen til Holt (Nilsbakkehaugen) | 1874 | Dette er jord og skogen til Holt. |
20 | Lyngstad | 1947 | Ble solgt til eieren av bruket Spårhylla (Nordberg). De flyttet fra Spårhylla og bosatte seg her. Første eier var Ottar Norberg. |
21 | Bussgarasjen | 1947 | Ble fradelt i 1947 og det ble bygget en bussgarasje. Magnar Martinsen, som var bussjåfør, bodde rett på andre siden av vegen. Ble brukt til ca. 2000. |
22 | Bjørkeli | 1949 | Hustomt. Eier av bruket Nordeng fikk tomten mot at Viberg fikk kjøpe tilbake bruket. Første eier var Ottar Lindalen. |
23 | Bilund | 1950 | Hustomt. Fradelt 1950. Hus Bygget 1951 |
25 | Skogli | 1957 | Hustomt. Fradelt 1957. Hus bygget samme år. Første eier var Magnar Martinsen. |
26 | Veta | 1960 | Tomt fradelt 1960. Aldri begbygd. |
27 | Øystad | 1965 | Fradelt hustomt. Eier av Perstuen flyttet hit i 1965. |
29 | Gunnarhuset | 1967 | Hustomt. Fradelt 1967. Hus bygget samme år. Første eier var Gunnar Østberg, og huset blir kalt Gunnarhuset. |
30 | Steen øvre | 1917 | Bruket steen ble flyttet ned til vegen på 50 tallet. Huset er gammelt og består av gammel tømmerkasse. Påbygd med den gamle tømmerkassa fra Torgersuen på Gravåsen. |
31 | Hytta | 1972 | Hyttetomt. 1972. Hytte bygget samme år. |
32 | Lyngstad 2 | 1975 | Huset var oppsatt rundt 1949, og Var eid av samme familie som eide Lyngstad 1. Ble ikke fradelt før 1975. |
33 | Skoggløtt | 1975 | Hustomt. Hus bygget 1976 av Karin og Trygve Linnerud. |
Kilder og litteratur
- Gjøvik historielag: Da klokka klang... - Grunnskolen 250 år : beretning fra skolene i Gjøvik, Vardal, Biri og Snertingdal, 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 64-65.
- Lauvdal, Torgeir: Vardal bygdebok, bind 1, Gjøvik 1941. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 13-18.
- 1838-matrikkelen for Vardal tinglag.
- Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 januar 1904 i Kristians amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 227.
- Matrikkelutkastet av 1950.
- Norske Gaardnavne.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 1052 og 1075.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 9, Noresund 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 336 og 345 mfl.
- Panteregister nr. 21, 1901, s. 16 mfl.