Viberg (Gjøvik gnr. 3)
Viberg er en matrikkelgard (gnr. 3) i Vardal, siden 1964 i Gjøvik kommune. Garden ligger i Vibergsroa, som den også har gitt navn til. Gardsnavnet er ifølge Norske Gaardnavne «Vel opr. Viðarberg, sms. med Gen. af viðr m., Skov. Skog-berg». Uttalen er /ví´bbær/. Gården nevnes først som kirkegods i 1574, men det er funn av flere eldre kulturminner. Blant annet betydelige mengder slagg fra jernproduksjon, tidstypisk fra eldre jernalder. Eldre jernalder regnes fra 500 fvt. til 550 evt. Området rundt gården er kjent for å ha mye jern i grunnen. Det er også registrert 6 gravrøyser og flere gravhauger i tilknytning til tunet.
| Viberg | |
|---|---|
| Sted: | Vardal |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Gjøvik |
| Gnr.: | 3 |
Viberg var allerede i 1657 en betydelig gård, som fødde 15 kuer,2 hester, 16 sauer, 6 geiter og 2 svin.
I 1711 var tallet 14 kuer, 3 hester, 15 sauer .
I 1876 var gården på 70 mål dyrket, 150 mål eng og 84 mål utslått. Avlet 60 tønner blandkorn, 6 tønner bygg, 2 tønner rug, 80 hl. poteter 150 skpd. høy. 16 kuer, 4 hester og 30 sauer.
1972 var tallet 6 kuer, 6 ungdyr, 1 hest, 140 sauer og 6 svin.
Viberg er sterkt oppdelt og man kjenner til 15 husmannsplasser som lå under garden. Noen av disse ble egne bruk, mens andre lå under gården så lenge de var i drift. : I 1904 var det 10 bruksnummer, og i 1950 var tallet oppe i 23. De tidligste som ble fradelt, var Nilsbakken 1784, Olestuen 1785 og Perstuen 1786.
Viberg skole holdt først til på nabogarden Skyberg, deretter i Perstuggua (bnr. 6) på Viberg og fra 1924 på hovedbølet (bnr. 1). Etter andre verdenskrig satte Vardal herred opp et eget skolebygg, men i 1962 ble skolen nedlagt.
Bruk
| Bnr. | Navn | Fradelt | Merknader |
|---|---|---|---|
| 1 | Viberg | Omfatter også bnr. 9 og 10. | |
| 2 | «Viberg skog» | 1873 (fra bnr. 1) | Skogeiendom, utgjør mesteparten av den opprinnelige Vibergskogen. Ble først solgt fra 1811, kjøpt tilbake til garden 1834 og solgt fra igjen 1873. Eier 1950: «P. Hommelstad m. fl.». |
| 3 | Hågåenga | 1874 (fra bnr. 1) | Opprinnelig husmannsplass. |
| 4 | Nilsbakken | 1874 (fra bnr. 1) | Opprinnelig husmannsplass. |
| 5 | Olestuggua | 1821 | Eiendommen oppsto da bruket Vibergstuggua (opprinnelig husmannsplass) ble delt i to (Perstuggua og Olestuggua). |
| 6 | Perstuggua | 1821 | Eiendommen oppsto da bruket Vibergstuggua (opprinnelig husmannsplass) ble delt i to (Perstuggua og Olestuggua). |
| 7 | Nordberg | 1893 (fra bnr. 1) | |
| 8 | Søberg | 1893 (fra bnr. 1) | |
| 13 | Sten (Steen) | 1917 (fra bnr. 1) | |
| ? | Viberg skole | Bygget brukes fra 1964 av KFUM-speidere. |
Kilder og litteratur
- Gjøvik historielag: Da klokka klang... - Grunnskolen 250 år : beretning fra skolene i Gjøvik, Vardal, Biri og Snertingdal, 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 64-65.
- Lauvdal, Torgeir: Vardal bygdebok, bind 1, Gjøvik 1941. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 13-18.
- 1838-matrikkelen for Vardal tinglag.
- Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 januar 1904 i Kristians amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 227.
- Matrikkelutkastet av 1950.
- Norske Gaardnavne.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 1052 og 1075.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 9, Noresund 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 336 og 345 mfl.
- Panteregister nr. 21, 1901, s. 16 mfl.