Skribenter
87 027
redigeringer
→Etter krigen
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (16 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Han ble første gang gift i 1911 med Hedvig Ellingsen (1882–1944), dette ekteskapet ble oppløst i 1924, og han ble gift for andre gang i 1930 med forfatter [[Nina Arkina]] (1892–1980), født i Odessa. De bosatte seg i [[Trudvangveien (Bærum)|Trudvangveien]] på [[Jar]] i Bærum. | Han ble første gang gift i 1911 med Hedvig Ellingsen (1882–1944), dette ekteskapet ble oppløst i 1924, og han ble gift for andre gang i 1930 med forfatter [[Nina Arkina]] (1892–1980), født i Odessa. De bosatte seg i [[Trudvangveien (Bærum)|Trudvangveien]] på [[Jar]] i Bærum. | ||
Han er gravlagt på et familiegravsted på den søndre del av [[Vår Frelsers gravlund (Oslo)|Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. | |||
== Virke == | == Virke == | ||
=== Før krigen === | |||
{{thumb|Fattigdommens forbandelse film annonse 1911.jpg|Annonse for filmen ''Fattigdommens forbandelse''|type=Annonse|''[[Dagbladet]]'' 8. oktober 1911}} | {{thumb|Fattigdommens forbandelse film annonse 1911.jpg|Annonse for filmen ''Fattigdommens forbandelse''|type=Annonse|''[[Dagbladet]]'' 8. oktober 1911}} | ||
Etter | Etter [[examen artium]] i 1905 flyttet han til Kristiania for å studere jus, men begynte snart å skrive i aviser og markerte seg som skribent. I 1910 til 1911 arbeidet han som journalist i ''Landsbladet'', og begynte da i 1911 i ''[[Verdens Gang (1868–1923)|Verdens Gang]]'' hvor han tidlig avanserte til redaksjonssekretær. Her arbeidet han sammen med [[Helge Krog (1889–1962)|Helge Krog]] (1889–1962) som brukte Mogens som modell for «redaksjonssekretær Arnesen» i skuespillet ''Det store Vi''. | ||
Samme år han begynte i ''Verdens Gang'' skrev han manuskriptet til det som ble markedført som «Norges første kunstfilm», [[Halfdan Nobel Roede]]s ''[[Fattigdommens forbandelse]]''. | Samme år han begynte i ''Verdens Gang'' skrev han manuskriptet til det som ble markedført som «Norges første kunstfilm», [[Halfdan Nobel Roede]]s ''[[Fattigdommens forbandelse]]''. | ||
| Linje 20: | Linje 23: | ||
Han var tilbake i Oslo i 1927 som fast medarbeider i tidsskriftet ''[[Vor Verden]]'', der han var redaktør 1929–1932. ''Vor Verden'' var et politisk talerør for den anti-kommunistiske, lukket politiske gruppen ''[[Vort Land (politisk gruppe)|Vort Land]]''. Deretter var han redaktør for ''Norges Næringsveier''. | Han var tilbake i Oslo i 1927 som fast medarbeider i tidsskriftet ''[[Vor Verden]]'', der han var redaktør 1929–1932. ''Vor Verden'' var et politisk talerør for den anti-kommunistiske, lukket politiske gruppen ''[[Vort Land (politisk gruppe)|Vort Land]]''. Deretter var han redaktør for ''Norges Næringsveier''. | ||
Fra 1927 var han også utenriksmedarbeider i [[Kringkastingsselskapet]] hvor han ble kjent og av mange en høyt skattet kronikør. Til tross for at det ble annonsert somobjektive og upartiske framstillinger, mnåtte han slutte i 1936. På denne tiden var han blitt en mer profilert som en politisk aktør, særlig gjennom sitt virke i [[Fedrelandslaget]] og dets formann fra 1935. Som debattant markerte han seg med en skrap avstand til kommunismen. Men etter press og klage over tendenser til partiskhet måtte han slutte in kringkastingen i 1936. Han startet sin egen periodisk publikasjon, ''Utenrikskronikk'' (senere kalt ''Verdenskrigen'') som han drev frem til 1944. | |||
Ved [[Stortingsvalget 1936|stortingsvalget i 1936]] var han kandidat fra Akerhus, på første plass på en fellesliste mellom [[Frisinnede Folkeparti]] og [[Fedrelandslaget]], som igjen var i listeforbund med [[Bondepartiet]] og [[Høyre|Høire]], men denne nådde ikke fram. | |||
=== Andre verdenskrig === | |||
Da Quisling i sin radiotale om kvelden 9. april 1940 utropte seg selv til [[Vidkun Quislings første regjering|leder av en ny regjering]], var Mogens blant de første som arbeidet for å få de tyske myndighetene i Oslo til å fjerne ham. Quisling måtte gå av allerede etter seks dager da [[Administrasjonsrådet]] overtok. | |||
Mogens arbeidet sammen med andre norske politikere for å hindre Quislings tilbakekomst under de etterfølgende forhandlingene mellom de politiske partiene og okkupasjonsmyndighetene i månedene som fulgte. | |||
Mogens håpet at det skulle være Fedrelandslaget, og ikke [[Nasjonal Samling]] som skulle fungere som buffer mellom tyskerne og nordmenn. Leder av avdelingen for Propaganda og folkeopplysning i [[Reichskommissariat]] SS-Oberführer [[Georg Wilhelm Müller]] skulle rådføre seg ofte med ham, og Mogens sto sentralt i hans planer. | |||
Mogens holdt imidlertid en tale i [[Norsk Rikskringkasting]] 10. juni 1940 som han ble sterkt kritisert for. Han ga her uttrykk for en pragmatisk og positiv holdning til et tyskdominert Europa og gikk til direkte angrep på både Quisling og [[Johan Nygaardsvolds regjering|Nygaardsvold-regjeringen]]. | |||
Men senere utpå sommeren 1940 ble han mindre sentral i de politiske prosessene. | |||
Hans gode venn [[Ronald Fangen]] ble allerede i oktober 1940, som første forfatter, arrestert av tyskerne og satt på [[Møllergata 19]] fra oktober 1940 til januar 1941. På grunn av sykdom ble han da overført til [[Ullevål sykehus]], der han, alvorlig syk, var over bevoktning fram til juni 1941. Både [[Åsmund Sveen (1910–1963)|Åsmund Sveen]] og [[Knut Hamsun]] ba om at han skulle løslates, men det var Victor Mogens som lyktes å få ham løslatt 24. juni 1941. | |||
Han ble arrestert etter [[Frigjøringen 1945|frigjøringen i 1945]], men frifunnet i det etterfølgende [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret]]. Det kan virke som at hans anti-NS holdninger var viktigere enn hans tyskvennlighet. | |||
=== Etter krigen === | |||
Etter krigen bodde han lenge i utlandet og var sterkt engasjert i den nye staten [[Israel]] og det jødiske folk. Han behandler denne tematikken i boka ''Folket som ikke vil dø'' fra 1954. | |||
Han ga også ut en bok om topartisystemet i [[Storbritannia]], ''Politikk og fornuft'' fra 1950. | |||
== Utgivelser == | |||
* ''Norge–Danmark–Grønland'', (1931) | |||
* ''Russland i Sovjetpressens speil'', (1933) | |||
* ''Marxismen erobrer Kringkastingen'', (1937) | |||
* ''Fra München til krigen 1939'', (1939) | |||
* ''Krigens år 1940'', (1940) | |||
* ''Blad av mellomkrigstidens historie'', (1943) | |||
* ''Den annen verdenskrig : 1943'', (1944) | |||
* ''Tyskerne, Quisling og vi andre'', (1945) | |||
* ''Politikk og fornuft : betraktninger over demokratiet'', Utg. V. Mogens. Oslo. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010120705064}}. | |||
* ''Folket som ikke vil dø'', Utg. Aschehoug. Oslo. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007013101028}}. | |||
* ''Tro og tvil'', (1959) | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||