Vidkun Quislings andre regjering: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Vidkun Quislings andre regjering''' utgikk fra Nasjonal Samling og ble innsatt etter statsakten på Akershus den 1. februar 1942. De kommissariske statsråder hadde da...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Vidkun Quislings andre regjering]]''' utgikk fra [[Nasjonal Samling]] og ble innsatt etter [[statsakten på Akershus]] den 1. februar 1942. [[De kommissariske statsråder]] hadde da lagt ned sine embeter, men den nye «nasjonale regjeringa» var i stor grad en videreføring av de tidligere ordningene. Regjeringa satt til [[frigjøringa 1945|frigjøringa]] den 8. mai 1945.  
'''[[Vidkun Quislings andre regjering]]''' utgikk fra [[Nasjonal Samling]] og ble innsatt etter [[statsakten på Akershus]] den 1. februar 1942. [[De kommissariske statsråder]] hadde da lagt ned sine embeter, men den nye «nasjonale regjeringa» var i stor grad en videreføring av de tidligere ordningene. Regjeringa satt til [[frigjøringa 1945|frigjøringa]] den 8. mai 1945.


De fleste ministrene ble utevnt i 1942 og satt ut krigen, men noen kom til ved senere utskiftinger. I tabellen nedenfor er regjeringsmedlemmene satt opp etter den «rangordning» en gjerne regner mellom departementene, men tabellen kan sorteres etter andre kriterier ved å trykke i øverste rad. For å sortere etter flere kriterier, hold inne shift-tasten og velg flere kolonner. Det er tatt med en kolonne for rettsoppgjøret, som forklarer hvilken straffereaksjon de enkelte fikk etter krigens slutt.  
Fra Nasjonal Samlings side hadde man forhåpninger om at etableringa av denne regjeringa ville føre til en formell fredsslutning med Tyskland, og at styret av landet ble overlatt helt og fullt til regjeringa. Reichskommissar [[Josef Terboven]] og hans fører [[Adolf Hitler]] hadde ikke planer om dette, og Norge forble dermed under direkte tysk styre gjennom krigen. Hovedeffekten av endringene i 1942 ble at [[nazifisering]]a av det norske samfunnet fikk vind i seilene. Særlig skolen og kirken ble viktige kamparenaer gjennnom [[kirkestriden]] og [[lærerstriden]].  


Fra Nasjonal Samlings side hadde man forhåpninger om at etableringa av denne regjeringa ville føre til en formell fredsslutning med Tyskland, og at styret av landet ble overlatt helt og fullt til regjeringa. Reichskommissar [[Josef Terboven]] og hans fører [[Adolf Hitler]] hadde ikke planer om dette, og Norge forble dermed under direkte tysk styre gjennom krigen. Hovedeffekten av endringene i 1942 ble at [[nazifisering]]a av det norske samfunnet fikk vind i seilene. Særlig skolen og kirken ble viktige kamparenaer gjennnom [[kirkestriden]] og [[lærerstriden]].  
==Regjeringas medlemmer==
 
De fleste ministrene ble utevnt i 1942 og satt ut krigen, men noen kom til ved senere utskiftinger. I tabellen nedenfor er regjeringsmedlemmene satt opp etter den «rangordning» en gjerne regner mellom departementene, men tabellen kan sorteres etter andre kriterier ved å trykke i øverste rad. For å sortere etter flere kriterier, hold inne shift-tasten og velg flere kolonner. Det er tatt med en kolonne for rettsoppgjøret, som forklarer hvilken straffereaksjon de enkelte fikk etter krigens slutt.


{|class="sortable wikitable"
{|class="sortable wikitable"