Skribenter
87 027
redigeringer
→Konsekvenser
(→Krigens gang: justerte) |
|||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
==Konsekvenser== | ==Konsekvenser== | ||
Hele Vietnam kom i 1975 under kommunistisk styre. Saigon ble hetende Ho Chi Minh-byen, etter kommunistenes leder, og landet ble i stor grad lukka for vesten. I | Hele Vietnam kom i 1975 under kommunistisk styre. Saigon ble hetende Ho Chi Minh-byen, etter kommunistenes leder, og landet ble i stor grad lukka for vesten. I det tidligere Sør-Vietnam ble det visse spenninger da en rekke nordvietnamesiske soldater og partikadre oppdaget at det fiendebildet som var opparbeidet under krigen ikke stemte og at befolkningen ikke var så fattige og undertrykkede slaver for utenlandske imperialister som de hadde blitt framstilt i krigsretorikken. I stedet var det materielle nivået i sør, både med hensyn til mat, klær og andre forbruksvarer, bøker og musikk langt høyere enn hva de var vant til fra Nord-Vietnam. Ganske snart førte tvangskollektiviseringen i landbruket, restriksjoner for mat- og varetransport og overtakelsen av private virksomheter til matmangel og mangel på andre livsnødvendigheter. | ||
I USA førte krigen til diskusjoner om intervensjon i andre land, en diskusjon som fremdeles pågår og som farger debatten om dagens krigføring i Midt-Østen. Nederlaget i Vietnam var traumatisk for mange amerikanere, og førte til at man i større grad enn tidligere begynte å diskutere de moralske sider ved intervensjonen. Krigen sammenfalt også med en periode med stor indre uro i USA, med blant annet hippie-bevegelsen og borgerrettsbevegelsen, og motstand mot krigføringa i Vietnman ble et samlingspunkt for radikale amerikanere. | I 1986 begynte en prosess som gradvis åpna landet mer og mer, og i dag er det i stor grad et åpent land. Kommunistpartiet er fremdeles ved makta, men i praksis har man en åpen økonomi. Mangelen på en åpen diskusjon om krigen i Vietnam har ført til at mange ikke har fått bearbeida sine krigstraumer. De fleste kjente noen som falt, og som det oftest er tilfelle i borgerkriger ble familier splitta. | ||
I USA førte krigen til diskusjoner om intervensjon i andre land, en diskusjon som fremdeles pågår og som farger debatten om dagens krigføring i Midt-Østen. Nederlaget i Vietnam var traumatisk for mange amerikanere, og førte til at man i større grad enn tidligere begynte å diskutere de moralske sider ved intervensjonen. Krigen sammenfalt også med en periode med stor indre uro i USA, med blant annet hippie-bevegelsen og borgerrettsbevegelsen, og motstand mot krigføringa i Vietnman ble et samlingspunkt for radikale amerikanere. | |||
==Flyktningene== | ==Flyktningene== | ||